Peneste fabrikk enhåndsstang

[-Lars-]

Har akkurat fått meg en SP 590-2 selv :-) Men den tenkte jeg å gi bort siden jeg går over til et nytt merke snart.

Har du endelig fått opp øynene for R. Thompson fluestenger du også, Roger ? 

[André_Brµn]

Artig å se at vi hadde de samme stengene, André. Jeg har så smått begynt å kjøpe disse klassikerne igjen, for å ha dem.

Hei, Tore - ja, jeg synes det er fryktelig moro med de gamle Sage-stengene, for de representerte ikke bare drømmer, men også knallgode fiskestenger. Moro å høre at du digga de samme stengene, Tore   Og det var/er virkelig knallgode stenger  

...

[PMW]

Som den estetiker jeg er så eier jeg selvfølgelig selv verdens peneste stenger, og de er; Burkheimer og T&T :-)

[Roger Enger Lie]

Er det ingen som husker Powell sine klassikere på 80- og 90 tallet?

[Tore M. Nilsen]

Er det ingen som husker Powell sine klassikere på 80- og 90 tallet?

Jo, men jeg husker ikke detaljene i finishen. 

[André_Brµn]

Er det ingen som husker Powell sine klassikere på 80- og 90 tallet?

1980-tallet husker jeg ikke mye fra.

Jeg kom til i 1973 har jeg blitt fortalt, så på 80-tallet var jeg ennå smågutt  

Eneste fluestanga jeg visste om på den tiden var #8- Vangenstanga i glassfiber som jeg hadde arvet etter min far - brekt tupp hadde den også. Med pålimt ny toppøgle. Superlim ble brukt. Framfor kassa på Samvirkelaget i Vågå. Jeg husker det som det var i går. Den toppøgla ble limt på null tid   Men samme kveld dro jeg og pappa ut i osen ved Vågåvatnet og fisket småharr. Jeg var stolt. Og hadde fått tilbake godstanga mi.

Men hvert år kjøpte pappa en ny dt-line til meg, og jeg var like stolt hvert år. Gud bedre, når jeg og pappa gikk på samvirkelaget og kjøpte ny line, det var bedre enn julekvelden. Tro meg. Pappa var min helt. Vi kjøpte nytt snøre. Til meg. Det var sinnsykt, synes jeg da  

Fatter hadde en "grafitt" Hardy. Grafitt var for oss helt nytt og litt magisk når det gjaldt stenger da. Så før leddgikta tok knekken på han, så var han kongen (min) når det gjaldt fluefiske   Er han evig takknemmelig for det den dag i dag, at han dro meg inn i dette  

Og hver gang vi hadde vært i osen ved Vågåvatnet og fisket, så stekte vi småharr, som vi spiste med flattbrød på hytta. Fatter klappet meg på nakken i det vi knasket småharr ved peisen, og sa at "Du er flink du, sønn. Du er flink du."

Jeg var jo egentlig antagelig ikke flink. Men han sa det.

Som far.

Og det betydde alt.

For meg.

Så 1980-tallet? Er bare gode minner, men jeg er for ung til å huske noe om stenger. Annet enn Vangen-stanga mi da. Den med brekt tupp. Jeg har den ennå. Som et godt minne  

Sorry OT, men jeg spant bare videre med minner. Sorry OT.

A

[Ruffen]

Jeg husker 90 tallets powel som noe tunge fæle greier.

Så prøvde jeg en stang som lystfiskeren hadde med en gang i båten. Hva i all verden er dette sa jeg.

Stanga var jo dritgod. Powel var svaret....

[Tom Larsen]

Er det ingen som husker Powell sine klassikere på 80- og 90 tallet?

1980-tallet husker jeg ikke mye fra.

Jeg kom til i 1973 har jeg blitt fortalt, så på 80-tallet var jeg ennå smågutt  

Det gjør vel neppe Roger heller!

Etter min beregninger var vel han bare et skøyeraktig glimt i sin fars øye på den tiden! 

[Pættis]

Sage sp er pen ja

må si meg enig i den ja! noen av sage stengene bærer preg av og være "klassiske" og det er aldri feil. 

[Gjest fredrik hoffmann]

Sage sp er pen ja

må si meg enig i den ja! noen av sage stengene bærer preg av og være "klassiske" og det er aldri feil. 

SP har tidenes fineste overgang mellom klinge og håndtak. Hvorfor gikk de bort fra den tro

[Rolf_Hansen]

Kan si mye fint om de sp stengene men den overgangen er eneste jeg syns er helt på tryne men det er jo smak og behag

[Gjest staffan@epost.no]

Jeg husker 90 tallets powel som noe tunge fæle greier.

Så prøvde jeg en stang som lystfiskeren hadde med en gang i båten. Hva i all verden er dette sa jeg.

Stanga var jo dritgod. Powel var svaret....

dagens lille dikt

For Frode han er så

liten og spe han

klarer ikke kaste

med 100 gram

engang.

Leonard var et kjøpbart over disk merke til fram på 80 tallet.... men få hadde dem inne.... så en hos Flyfisher i Baldersgate på Oslo vest

[attachimg=1]

[Gjest fredrik hoffmann]

Jeg husker 90 tallets powel som noe tunge fæle greier.

Så prøvde jeg en stang som lystfiskeren hadde med en gang i båten. Hva i all verden er dette sa jeg.

Stanga var jo dritgod. Powel var svaret....

dagens lille dikt

For Frode han er så

liten og spe han

klarer ikke kaste

med 100 gram

engang.

Leonard var et kjøpbart over disk merke til fram på 80 tallet.... men få hadde dem inne.... så en hos Flyfisher i Baldersgate på Oslo vest

[attachimg=1]

Cane er ikke med, det er juks ! 

[Gjest fredrik hoffmann]

Jeg husker 90 tallets powel som noe tunge fæle greier.

Så prøvde jeg en stang som lystfiskeren hadde med en gang i båten. Hva i all verden er dette sa jeg.

Stanga var jo dritgod. Powel var svaret....

Powell var vel laget på blanks fra Gary Loomis. Powell Legacy Light sto i alle fall ikke tilbake for noe annet.  Det var ei superstang.

[moby]

WOW!

Vakkert!

Leonard er en av de store sammen med Orvis, Hardy, Sharpes? Eller var de en divisjon over?

Husker jeg leste The Flyfishers katalog til øyet ble stort og vått!

Endte med at jeg kjøpte en Bruce & Walker The Expert 14' tohånds glassfiberstang. Slaskeraje men den tok seg br ut i katalogen

[Gjest staffan@epost.no]

det fantest mye pent før i tida også......Powell hadde en carbonserie på slutten av -70 tallet....... på dem hadde de tatt med utsøkt design fra canetida....... ellers ser jeg at den tidens fiskere ikke jaktet på skjønhet men på bruksegenskaper...... Meg vi er i en blingtid...... jeg er mest opptatt av designet på brøytestikkene for tida!

[Gjest Bishop]

SP har tidenes fineste overgang mellom klinge og håndtak. Hvorfor gikk de bort fra den tro

De solgte patenten til Burkheimer.  

Vintage modellen er uansett flere hakk penere enn den SP'n din.  

[Gjest fredrik hoffmann]

SP har tidenes fineste overgang mellom klinge og håndtak. Hvorfor gikk de bort fra den tro

De solgte patenten til Burkheimer.  

Vintage modellen er uansett flere hakk penere enn den SP'n din.  

Ja den Burkheimer'n var superfin.

Eneste problemet er at den Burkheimeren jeg har prøvd var noe svinseige og tunge greier.  Men finishen var upåklagelig.

Eieren av stanka uttalte: "Skulle ønske denne stanga hadde vært god, for den er så jævla strøken"

[Tom Larsen]

Siden tråden allikevel har dreid bort fra "peneste fabrikk enhåndsstang" og over til "gamle gromstenger vi savner".

Det er en stang jeg aldri har eid, aldri kastet med og ikke en gang holdt i hånden, men som allikevel var den nesten mytiske drømmestangen da jeg var ung fluefisker - kun omtalt og avbildet i gamle FiN: Rasken og Bostrøms Rackelhanestang.

Denne stangen var 3-delt, der den nederste delen var i splitcane mens de to øverste delene var i karbon. Med stangen fulgte det også med et løst håndtak man kunne montere på de to øverste delene for å få en kort og lett smygfiskestang. I følge Rasken og Bostrøm og eierne av denne stangen, skulle kombinasjonen av splitcane og karbon gi en nærmest magisk kombinasjon av følsomhet og rå kasteegenskaper.

Er det noen av dere som har (hatt) denne stangen?

Med alderen og økende kynisme er forventningene til magiske egenskaper hos en stang dabbet av noe, men dette er allikevel en stang jeg veldig gjerne skulle prøvekastet.

[Gjest staffan@epost.no]

SP har tidenes fineste overgang mellom klinge og håndtak. Hvorfor gikk de bort fra den tro

De solgte patenten til Burkheimer.  

Vintage modellen er uansett flere hakk penere enn den SP'n din.  

denne patenten var vanlig som dekor på canestenger...... så om Burheimer har solgt denne så er han en sleip faen som er totalt historieløs.

[Gjest staffan@epost.no]

Siden tråden allikevel har dreid bort fra "peneste fabrikk enhåndsstang" og over til "gamle gromstenger vi savner".

Det er en stang jeg aldri har eid, aldri kastet med og ikke en gang holdt i hånden, men som allikevel var den nesten mytiske drømmestangen da jeg var ung fluefisker - kun omtalt og avbildet i gamle FiN: Rasken og Bostrøms Rackelhanestang.

Denne stangen var 3-delt, der den nederste delen var i splitcane mens de to øverste delene var i karbon. Med stangen fulgte det også med et løst håndtak man kunne montere på de to øverste delene for å få en kort og lett smygfiskestang. I følge Rasken og Bostrøm og eierne av denne stangen, skulle kombinasjonen av splitcane og karbon gi en nærmest magisk kombinasjon av følsomhet og rå kasteegenskaper.

Er det noen av dere som har (hatt) denne stangen?

Med alderen og økende kynisme er forventningene til magiske egenskaper hos en stang dabbet av noe, men dette er allikevel en stang jeg veldig gjerne skulle prøvekastet.

Jeg har selvsagt hatt en slik, nei, to.......... de var magiske den gangen..... tenk vi kunne fiske med en 10,6 ft lang stang..... gjør en henvendelse til Kenneth og spør om en prøvekasting! Det er få....veldig få som behersker slike idag.... kasterytme er totalt ukjent for de fleste!

[moby]

Siden tråden allikevel har dreid bort fra "peneste fabrikk enhåndsstang" og over til "gamle gromstenger vi savner".

Med "fabrikk" mente jeg kommersiell, dvs ikke spesialbestilt customstang.

Så Raskens & Bostrøms Rackelhanestang er godkjent

Husker den, men aldri prøvd

Skulle jeg valgt en stang ville det blitt en Orvis Imregnatd Cane stang fra åttitallet

[Kjell Karlsen]

Har aldri eid en Rackelhane stang selv, men har hatt gleden av å få kaste med opptil flere stk. Mener jeg så vidt hadde sluttet med stuttbukser da jeg ved Renas bredd fikk for første gang prøve en slik. Og det var Mesterens eget eksemplar. Med kyndig veiledning av Bostrøm fikk jeg legge snøre ut ved Lindstad. Og for å bruke mine gamle betegnelser på en stang, den var dyyyyp. Du hade en så rolig kasterytme at begrepet "å ta seg en kaffekopp i bakslengen" gav mening. Dette mener jeg var rundt 1985. Men det ble regnet som en av de mest optimale elvestenger på den tiden, så trender har helt klart endret seg.

Min lærer på ungdomskolen, og nå redaktør i Alt om Fiske, Jon Lenæs hadde også et slikt eksemplar. Og lykken var stor da jeg fikk legge hendene på den, og stå å prøvekaste på plenen bak skolen vår. Var nok den stangen jeg første gang kastet pent over 20 meter med.

Ble mye off topic her også, men alderen begynner å gjøre mimring om "gamle dager" til en daglig syssel.

Kjell Karlsen

[-Lars-]

Ja den Burkheimer'n var superfin.

Eneste problemet er at den Burkheimeren jeg har prøvd var noe svinseige og tunge greier.  Men finishen var upåklagelig.

Eieren av stanka uttalte: "Skulle ønske denne stanga hadde vært god, for den er så jævla strøken"

Burkheimerne er ikke blant de letteste stengene, nei . . . Min 905 er custombygget, og rigget noe lettere enn originalene, men den veier fortsatt et par kilo, tenker jeg 

denne patenten var vanlig som dekor på canestenger...... så om Burheimer har solgt denne så er han en sleip faen som er totalt historieløs.

Burkheimer eller Sage har nok hverken kjøpt eller solgt noen patent på denne kon-overgangen . . . Tviler på om det er noen som sitter på noe patent på den i det hele tatt.

[Sverre A. Meisingseth]

Jeg har hatt et par dobbeltrifler (den billigste ca. kr 90 000,-) - som jeg følte for at jeg måtte se på værmeldingen før jeg brukte de.

To av haglene - var også i samme prisklasse - og kunne jo selvsagt ikke være beskjemt av å skyte en rype på 400 gram med en billig-greie 

Slik har det også vært med endel stenger/sneller jeg hatt - selv om disse har vært "rimelige" i forhold til min våpenfetisj

Heldigvis - klarte jeg å fri meg fra stang/snelle-fetisjen for 15 år siden.

Men nå har jeg blitt fetisjet igjen - som gir absinenser hvis jeg ikke kjøper noe noe dyrt  :-\ - og selvsagt sikkert bra saker.

Men er "merkevarene" verdt 5 ganger`en???

Håper at sykdommen svinner hen snart   ;)