gjenutsetting av fisk

[idar]

Hei alle sammen!

Jeg tenkte å banne litt i kirka: lurer på om noen kan overtale meg til å begynne med fang og slipp av fisk, det som på engelsk kalles catch & release.

Jeg fisker med det meste, men fluefiske ligger hjertet veldig nært. Jeg er av den (mørke) middelalderske sorten, som ser på fiske som med all annen form for høsting. Nemlig høsting. Jeg må innrømme at jeg beundrer de som tenker at enhver fisk som blir satt tilbake til elv/vann kan bidra til å styrke bestanden, samt bli til den store fisken vi alle drømmer om å få på kroken. Men altså, jeg har en sterk, grunnleggende holdning som forbyr meg å leke med dyr på denne måten, eller mer gjeldende sett fra mitt perspektiv, leke med maten. Dermed dukker det opp en hel masse med spørsmål.

For meg er det litt tragisk at man morer seg med å fange fisk som settes tilbake igjen, og som kanskje fanges på nytt en stund etterpå. Ja mye kan sies om dette, og jeg lurer på om det er mulig å diskutere dette uten å krangle?

Er det noen som har gode argumenter på fang og slipp som kan slå ihjel min grunnleggende holdning til høsting av  naturen?

[Bjørnar Luggens]

Policyen med c&r gjelder større fisk. Av samme grunn som du nevner, høsting, men i et lengre tidsperspektiv. Tenker man forvaltning bør man spare nok de større eksemplarene. Dette gjelder for øvrig både jakt & fiske. De små er som oftest bare å ta opp!

Dette ble veldig kortfattet, men jeg håper du ser poenget!

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

[.JB]

Hvis du fisker fordi du er sulten, så synes jeg du skal fortsette med det. Er du opptatt av moderne sportsfiske som rekreasjon og tiltak som tilrettelegger for dette, så må du nok innfinne deg med at catch & release har kommet for å bli. Ingen tvinger deg, med mindre det er C&R/baglimit der du fisker, da håper jeg du følger reglene. C&R er et virkemiddel for å sikre en god bestand av ørret med størrelse. Tar man de største i vann og elver med gyting, så blir det fort overbefolkning og tusenbrødrefiske. Dette har dessverre skjedd i altfor mange elver og vann, og mye på grunn av den tilsynelatende evignorske høste- og spisekulturen. Jeg er så drittlei den og diskusjonene med svigermor, at jeg seriøst vurderer å flytte til USA. Vi er så bakpå i dette landet, ja det er et nisseland.

Det sagt, selv gjør jeg begge deler. For det aller meste går det i C&R, men på den årlige turen til Hardangervidda tar vi 2-3 pannefisker den ene dagen. Det smaker ok det altså, men det er så mye bein og dritt at jeg synes det er mye bedre med en skikkelig biff og rødvin!  

[kriska]

Jeg er vel av den nye generasjonen som vokser opp med C&R og synes det er helt greit å sette ut det meste av fisken. Jeg tar også opp noen fisker iblandt, men slipper ut de største og tar bare opp de fine stekefiskene på 3-500g. Mitt synspunkt er det samme som Luggens og JB beskriver. Jeg vil gjerne kunne drive fiske hele livet mitt, og om det skal være mulighet for storfisk virker det ganske klart at man bør la være å dra ut de største fiskene om man skal unngå tusenbrødrefisk.

Jeg kan ikke så mye om forskningen bak det hele, men det er jo logisk at det hjelper på storfisk-stammene rundt om hvis man driver C&R på en vettug måte. Håper det blir en mer vanlig holdning i fremtiden slik at man slipper alt for strenge fiskregler over alt som eneste utvei til å holde snittstørelsen oppe. Det er kjedelig om det skal være maksmål, minstemål, baglimit og døgnkortpriser på flere hundrelapper over alt. Tror det skal mer til for at det skjer hvis man vet mer om området man fisker i og hvor mye fisk som kan tas ut.

[Håvard Stubø]

Jeg har til gode å se en eneste meningsutveksling om C&R på nett som ikke ender i full krangel etter noen få innlegg. Skal bli spennende å se hvor lang tid det går denne gangen!

Jeg tror at den vanligste grunnen til at diskusjonene havarerer er at man egentlig diskuterer forskjellige ting: Noen prater etikk, andre snakker forvaltning. Man snakker rett og slett forbi hverandre.

I tillegg er vassdragene folk har som referanse så forskjellige at det nesten er nødt til å gå i ball. Det er jo veldig stor forskjell på hvor mye man kan/bør ta ut av ei næringsfattig lita elv med tynn bestand av storvokst fisk sammenlignet med et stort, grunt og produktivt vann med Ph på 8+, tett bestand av mellomstor fisk og stor krepsdyrbestand.

Selv har jeg av flere grunner helt sluttet å spise oppdrettsfisk. Men siden jeg er veldig glad i å spise fisk spiser jeg en god del villfisk, både div. saltvannsfisk og selvfanget ørret/røye. Det gir meg en god følelse å servere selvfanget edelfisk til min lille familie, og det er stas å se at guttungene glefser det i seg med skinn og det hele. Pleier alltid å filetere fisken og dra ut alle småbeina med pinsett, sånn at fisken blir 100% beinfri. Unger elsker fisk hvis den er av god kvalitet, beinfri og sånn noenlunde brukbart tilberedt. Hvis man bare klarer å unngå å varmebehandle fisken ihjel går det ned på høykant.

Så jeg høster en del fisk der jeg vurderer at bestanden tåler det. Stort sett kommer fisken jeg spiser fra vann og elvestubber der det er veldig lavt fiskepress. Særlig prøver jeg å høste fra steder som har såpass tett bestand at det med fordel kan tynnes litt i rekkene. På steder med tynnere bestand/lavere produktivitet/høyere fiskepress tar jeg veldig få fisk, noen steder ingen. Og jeg er nøye med hvilke fisk jeg tar ut.

En viktig presisering er at jeg primært fisker i og over tregrensen. Brorparten av mitt fiske - og så godt som hundre prosent av mitt uttak av fisk - foregår i store, nærmest folketomme fjellområder. Mange av mine favorittsteder ser under ti fiskere i året, og noen av dem fiskes omtrent ikke i det hele tatt.

Når jeg fisker på steder som beskattes hardere tar jeg veldig lite fisk. For eksempel fisker jeg to-tre ganger i året i en velkjent, lett tilgjengelig og mye besøkt elv i Troms, og der fisker jeg 100% C&R.

Jeg tror at de fleste ivrige (flue)fiskere som har holdt på en stund er i stand til å vurdere dette ganske godt. Da er det verre med de som fisker en gang imellom, gjerne med mark eller sluk, og snubler over et skikkelig "tullbett" i ei lita storfiskelv... Da kan det nok gå hardt ut over bestanden.  

[.JB]

Sjeldent bra innlegg av Stubø! 

(Neida, det føyer seg inn i en lang rekke!  )

[Andreas L]

Veldig bra innlegg Håvard

[2m]

Hei Idar.

Du kan jo også lese denne tråden: http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=27953.0

[GeirD]

Hvis ørret for deg ikke er en vakker skapning men kun mat, tror jeg det er vanskelig å overbevise deg til endring, Idar. Hvis jeg tilbyr deg et valg: her gir jeg deg en kilos ørret å spise, eller at du får fiske og fange en kilos ørret, men du må gi den til meg, hva ville du valgt? Hva gir mest glede? Spise den eller å fange den? For meg er valget klart: fange den. Jeg trenger ikke fange den en gang. Det er nok bare å få fiske på den. Du kan bare spise fisken EN gang, men får den leve, kan den gi glede flere ganger. Om ikke til deg, så kanskje noen andre. Er du superego, driter du i "de andre". Noen er jo der, også!

Ellers er det jo et paradoks at alle jeg kjenner ønsker at elva eller vannet de fisker skal romme fisk av fin kvalitet, men når de forlater elva eller vannet er kvaliteten ofte redusert. Fordi jeg er glad i naturen, slenger jeg heller ikke søppel. Det er nok at noen få driter i det for at det skal bli ille. Det samme med fiske. Det skal gjerne kun noen få til å ødelegge en svak bestand. Hva Du gjør har betydning noen ganger!

Men for all del - mange bestander både tåler og har godt av høsting. Kom til Vestlandet og svært mange steder kan du kakke så mye fisk du bare vil. Vi har for mye. Og mat på tur må det jo være greit å ta.  Ellers anbefaler jeg deg å gjøre noe aktivt for å få bedre fiskebestander der du fisker. Bli med i forreninger som driver fiskekultivering. Da får du kanskje et litt annet fokus på ørreten, og du ser på den ikke bare som mat.

[idar]

her var det utrolig mye fin argumentasjon for å sette tilbake fanget fisk!

Jeg skal prøve å svare på noen av disse, men ikke føl dere forbigått om noen  ikke får respons på sitt innlegg, jeg har lest alle med stor interesse.

Noen ting er for meg en selvfølge: jeg legger aldri igjen søppel i naturen eller langs elver/vann, hverken appelsinskallet eller plastposen/ølboksen/fiskesnøret. Jeg holder meg etter gjeldende regler der jeg fisker. Om jeg finner ett sted som har ett svært strengt regelverk rundt fisket, så finner jeg som regel ett annet sted. Strenge regler er ofte følgen av at fiskebestanden sliter, eller stort fiskepress, (to sider av samme sak), og det kveler for min del lysten å dra dit å fiske, litt generelt sagt.

Et viktig poeng fra ett innlegg er at denne diskusjonen handler om både etikk og forvaltning. Jeg er helt enig at man  bør diskutere dette fra disse forskjellige vinklene. Så kan man spørre hva er etikk/moral, og hva er forvaltningsmessig? Der er i alle fall jeg usikker!

Jeg fisker, som tidligere sagt, med det meste, men må si at å sitte å se på ett snøre med ett blysøkke  og mark i enden ofte gjør meg fort rastløs, og jeg foretrekker aktivt fiske, om dere skjønner. Må skynde meg å si at markfiske også har sin sjarm en fin sommerkveld med god tid og gjerne familie/barn med.

Jeg synes fisk er vakre skapninger, på lik linje med rådyr, ekorn og rødrev/ulv/bjørn. Jeg føler det samme vemodet etter endt "jakt" uansett hva byttedyret er. Jeg drar ikke ut på fisketur fordi jeg er sulten, men samtidig må jeg si at fisk er noe av den beste råvaren vi har. ett av de viktigste pillarene i min holdning er utnyttelsen av "byttet".

Likevel kan jeg fortelle at jeg i sommer satte ut to store gjedder, 3,5 kg tatt på nymfe, og ei jeg ikke hadde vekt som holdt da vekta går til 5 kg. Den botnet lenge før jeg fikk løftet dyret opp. Denne tok jeg på sluk. Jeg trodde det var stor ørret som vaket i en intens danicaklekking i en for meg ukjent elv.

Grunnen til at jeg satte de ut igjen var at jeg hadde ingen ønsker om å prøve gjedde som matfisk der og da, og fiskene virket som å være i godt form/uskadet. Og her ser jeg jo at jeg er i god ferd med å lulle meg inn i en saftig dobbeltmoral, om vi snakker etikk. Forvaltningsmessig, og her vil vel mange være enig, så var det sikkert bra for bestanden.

Et poeng jeg er svært opptatt av: føler fisken smerte/redsel/angst. Jeg for min del er overbevist om det. Jeg er også overbevist om at fisken trenger alle de krefter den har for å klare seg i sitt miljø, for å finne nok mat, beholde revir, vinne fram i gytetida, for å takle naturkrefter og en beintøff lang vinter. Jeg tenker at for min del blir det umoralsk å prøve å finne glede ved å fange fisk for morro skyld. Det er "artig" å fiske, på samme vis som det ville være "artig" å forfølge en rev med hunder/hester og kjøretøy en hel dag til den er fanget i ett hjørne, for så å avblåse "jakten" med en utkjørt, vettskremt revetass som er blitt jaget langt ut av sitt territorium. Altså moralsk sett. Men her også forvaltningsmessig. Blir det ikke raskt ett spørsmål om det er forsvarlig? Plager vi ikke dyra og utsetter de for unødvendige lidelser, fordi vi synes det er "artig" å fiske?

Skal man føle skyld fordi man fisker med f.eks. sluk/wobler fordi dette oftere skader fisken m.h.t. c&r?

[idar]

Hvis ørret for deg ikke er en vakker skapning men kun mat, tror jeg det er vanskelig å overbevise deg til endring, Idar. Hvis jeg tilbyr deg et valg: her gir jeg deg en kilos ørret å spise, eller at du får fiske og fange en kilos ørret, men du må gi den til meg, hva ville du valgt? Hva gir mest glede? Spise den eller å fange den? For meg er valget klart: fange den. Jeg trenger ikke fange den en gang. Det er nok bare å få fiske på den. Du kan bare spise fisken EN gang, men får den leve, kan den gi glede flere ganger. Om ikke til deg, så kanskje noen andre. Er du superego, driter du i "de andre". Noen er jo der, også!

Jeg fisker gjerne en kilos ørret, og jeg gir den gjerne til deg! forutsatt at du bruker fisken som mat! om hensikten din er å sette tilbake fisken ville jeg sannsynligvis takket nei! ( det er i alle fall lett å si her i kveld)!

Gleden er her for meg tosidig, både fisket og måltidet. Men den intense spenningen er det bare selve fisket som gir.

Er enig i at det å fiske, ikke nødvendigvis trenger å føre til fangst. Jeg mener det er viktig å kunne glede seg over turen og fiskingen uten at man har fått fisk, men personlig er det også litt skuffende om man bommer totalt en dag og ikke får noe. Ofte blir jeg enda mer på hugget neste tur.

[.JB]

Et poeng jeg er svært opptatt av: føler fisken smerte/redsel/angst. Jeg for min del er overbevist om det. Jeg er også overbevist om at fisken trenger alle de krefter den har for å klare seg i sitt miljø, for å finne nok mat, beholde revir, vinne fram i gytetida, for å takle naturkrefter og en beintøff lang vinter. Jeg tenker at for min del blir det umoralsk å prøve å finne glede ved å fange fisk for morro skyld. Det er "artig" å fiske, på samme vis som det ville være "artig" å forfølge en rev med hunder/hester og kjøretøy en hel dag til den er fanget i ett hjørne, for så å avblåse "jakten" med en utkjørt, vettskremt revetass som er blitt jaget langt ut av sitt territorium. Altså moralsk sett. Men her også forvaltningsmessig. Blir det ikke raskt ett spørsmål om det er forsvarlig? Plager vi ikke dyra og utsetter de for unødvendige lidelser, fordi vi synes det er "artig" å fiske?

Dette har det vært forsket mye på dette, også i Norge. Resultatene viser at 99% av fisk tåler C&R. Gjøres det riktig, så går det bra (se egne tråder om C&R). Dersom fisken føler frykt så er dette intinktivt og ikke følelser slik vi opplever det. I så fall er nok også lettelsen og gleden over å bli satt ut igjen kjempestor, kanskje de jubler! 

Dersom stangfiske er dyreplaging, bør du i det hele tatt vurdere å skaffe deg fisk som plages mindre ved fangst. At du dreper dem i tillegg er jo da rene barbari, når vi vet at de fint hadde klart seg ved gjenutsetting. Det er tross alt bedre å bli torturert og satt fri, enn å bli torturert til døde?

[Lillevann]

Det er tross alt bedre å bli torturert og satt fri, enn å bli torturert til døde?

Noen drittsekker er vi vel uansett.

[.JB]

Det er tross alt bedre å bli torturert og satt fri, enn å bli torturert til døde?

Noen drittsekker er vi vel uansett.

Ja, vi er jo det. Men noen machoverdier må vi da ta vare på i dette feminiserte samfunnet? 

[Frode G.]

Det er tross alt bedre å bli torturert og satt fri, enn å bli torturert til døde?

Noen drittsekker er vi vel uansett.

Ja, vi er jo det. Men noen machoverdier må vi da ta vare på i dette feminiserte samfunnet? 

Snakk for dere selv.

[Olav Haug]

Mener det var slik i rapport jeg leste for ei tid tilbake, som viste at (98?) av 100 gjedder tålte gjenutsetting - uansett om de var tatt på flue/enkelkrok, singel treble/sluk eller wobbler? Hardfør type, bare dem ikke forblør ved gjellekroking da... Noe som sjelden skjer ved gjeddefiske. Kun som eksempel her altså...

Også har vi jo forskninga fra Hemsil, da. Fisk tåler kanskje litt mer enn hva vi forestiller oss, så lenge den ikke blir liggende å sprelle på tørt land i minutter og sekunder... Og hvis den har slike djupe følelser, som JB sier, så vil den jo takke herren for å bli sluppet tilbake i det fri Jeg har trua på akkurat det. Hva ville du valg, presten eller friheten? Det er jo tross alt _sportsfiske_ de aller fleste her på siden driver med. Skål

edit - jesus kristus 

[Jon Arne Tomter]

Idar har mange fornuftige tanker om dette temaet, og mye av det han sier har jeg hverken kompetanse eller ønske om å argumentere mot. Generelt har jeg en mistanke om at flere av de som sier de ikke driver med, eller synes det er uetisk å drive med, fang og slipp, egentlig gjør det allikevel. Vi følger jo de reglene som gjelder, ikke sant, og slipper ut igjen småfisken under minstemålet, slik det står bak på fiskekortet. Det er også fang og slipp! Det gjør bare så mye mer vondt i ur-sjela vår når vi slipper de store ut igjen. :'(

Bruk av minstemål er jo en forvaltningsmetode, innført av velmenende ildsjeler, og kanskje er den riktig "medisin" i noen vassdrag. Men jeg tror nok at denne metoden er tildels bevisstløst videreført av mange andre uten at de har hatt kunnskapsbasert grunnlag for å gjøre det. Sannsynligvis er er det nødvendig å benytte maksmål i tillegg til eller i stedet for minstemål som fovaltningstiltak for å styrke bestandene. Samt evt. kvotebegrensning. Og da må vi jo slippe fisk ut igjen hvis vi skal følge reglene. Til og med de store!

Og så det kanskje viktigste argumentet for fang og slipp, som ansvarlige jegere og bønder har skjønt for lenge siden; man slår da ikke ihjel de beste avlsdyrene!! (Spis pinglene, og la avlsdyra leve)

[Lillevann]

Det er tross alt bedre å bli torturert og satt fri, enn å bli torturert til døde?

Noen drittsekker er vi vel uansett.

Ja, vi er jo det. Men noen machoverdier må vi da ta vare på i dette feminiserte samfunnet? 

Snakk for dere selv.

Sant nok.  Kjenner mange fluefiskere, og de har alle det til felles at de er veldig snille mot fisk.  Fiskenes beste venner.  Litt som Colargol og Rotta fra verdensrommet.  De var også gode venner.

[GeirD]

Idar har mange fornuftige tanker om dette temaet, og mye av det han sier har jeg hverken kompetanse eller ønske om å argumentere mot. Generelt har jeg en mistanke om at flere av de som sier de ikke driver med, eller synes det er uetisk å drive med, fang og slipp, egentlig gjør det allikevel. Vi følger jo de reglene som gjelder, ikke sant, og slipper ut igjen småfisken under minstemålet, slik det står bak på fiskekortet. Det er også fang og slipp! Det gjør bare så mye mer vondt i ur-sjela vår når vi slipper de store ut igjen. :'(

Bruk av minstemål er jo en forvaltningsmetode, innført av velmenende ildsjeler, og kanskje er den riktig "medisin" i noen vassdrag. Men jeg tror nok at denne metoden er tildels bevisstløst videreført av mange andre uten at de har hatt kunnskapsbasert grunnlag for å gjøre det. Sannsynligvis er er det nødvendig å benytte maksmål i tillegg til eller i stedet for minstemål som fovaltningstiltak for å styrke bestandene. Samt evt. kvotebegrensning. Og da må vi jo slippe fisk ut igjen hvis vi skal følge reglene. Til og med de store!

Og så det kanskje viktigste argumentet for fang og slipp, som ansvarlige jegere og bønder har skjønt for lenge siden; man slår da ikke ihjel de beste avlsdyrene!! (Spis pinglene, og la avlsdyra leve)

Dette synes jeg var bra formulert! 

[.JB]

Idar har mange fornuftige tanker om dette temaet, og mye av det han sier har jeg hverken kompetanse eller ønske om å argumentere mot. Generelt har jeg en mistanke om at flere av de som sier de ikke driver med, eller synes det er uetisk å drive med, fang og slipp, egentlig gjør det allikevel. Vi følger jo de reglene som gjelder, ikke sant, og slipper ut igjen småfisken under minstemålet, slik det står bak på fiskekortet. Det er også fang og slipp! Det gjør bare så mye mer vondt i ur-sjela vår når vi slipper de store ut igjen. :'(

Bruk av minstemål er jo en forvaltningsmetode, innført av velmenende ildsjeler, og kanskje er den riktig "medisin" i noen vassdrag. Men jeg tror nok at denne metoden er tildels bevisstløst videreført av mange andre uten at de har hatt kunnskapsbasert grunnlag for å gjøre det. Sannsynligvis er er det nødvendig å benytte maksmål i tillegg til eller i stedet for minstemål som fovaltningstiltak for å styrke bestandene. Samt evt. kvotebegrensning. Og da må vi jo slippe fisk ut igjen hvis vi skal følge reglene. Til og med de store!

Og så det kanskje viktigste argumentet for fang og slipp, som ansvarlige jegere og bønder har skjønt for lenge siden; man slår da ikke ihjel de beste avlsdyrene!! (Spis pinglene, og la avlsdyra leve)

Dette synes jeg var bra formulert! 

Det var det! 

[knut]

Innlegget til Håvard var veldig godt skrevet og stemmer 100% med min praktisering av tema.

Når man kjenner vann og elver godt hvor man fisker er det også enklere å ta de avgjørelsene som ligger nærmest vår egen preferanse. Store ørreter og røyer(over 1 kg) settes for min del stort sett alltid tilbake.

[idar]

Ja høres greit ut dette. Jeg ser at vi her begynner å dreie mot et forvaltningsspørsmål. Vel og bra det, men etter å ha tenkt litt i dag, har jeg kommet fram til at for meg så blir antageligvis greia ett moralsk/etisk spørsmål.

Mye bra, og fornuftig kan sies om fang og slipp sett fra ett miljøperspektiv, og her er jeg enig i veldig mye, selv om jeg vet lite, og stoler heller ikke helt på forskere som mener sitt om konsekvensene av fang og slipp.

Derfor blir det muligens en vanskeligere diskusjon, fordi det hele dreier seg om min egen overbevisning, det jeg mener er moralsk og etisk riktig, og da blir det nesten som å diskutere f.eks. religion, eller musikk. Tror jeg da?

Altså, jeg skjønner at om man ikke har noen moralske/etiske standpunkt, så er det bare ett forvaltningsmessig syn som betyr noe her.

Betyr det at om forskere sier at det er sansynligvis er uansvarlig å gjenutsette fisk, eller man fikk vite at det ikke var nødvendig med fang og slipp i våre vassdrag, så ville man slutte med det?

Der blir det annerledes for meg, fordi jeg har en nærmest hellig overbevisning om at man skal tilnærme seg naturen (fisket) med ærbødighet, respekt og ydmykhet, (ja voldsomt dette), og fisk jeg fanger er fanget fordi jeg bruker fisken som mat. Det er liksom målet med fisket mitt, antagelig samme tilnærmingen som steinaldermannen følte da han la i veg innover fjellet etter rein. Samtidig er det utrolig morro, spennende og noe sterkt som driver meg til det! Det betyr ikke at jeg er drittsekk som uten hemninger fisker opp alt jeg kommer over. Noen setter garn og fisker tomt ett lite tjern bare for å fange all denne fisken. Det er for meg drittsekker.

Jeg var i Børgefjell for litt siden, og åt havregryn og tørrfor i mange dager. Endelig snudde fisket, og plutselig vaka det overalt i ett lite vann. Jeg tok to pene ørreter, den største nærmere to kg, begge på tørt. Da var jeg fullstendig ferdig på grunn av intensitet, nerver og glede. Jeg kunne tatt mange flere, men takket ydmykt for det jeg hadde.Og jeg hadde mat i flere dager. Jeg kan love, den første stekte ørreten var bare hinsides godt, og jeg sovna som en hund etterpå. fullstendig lykkelig. Det er DER jeg er. Jeg tror nok at det er urgamle gener som gjør at jeg tenker som jeg gjør, kanskje har det med oppvekst og nærmiljø å gjøre. Jeg tror faktisk at om min gamle far hadde fått vite at laksene han dro opp da jeg var liten skulle settes tilbake, så ville han sluttet å fiske.

Så hvordan finne moralske/etiske argument mot å fange,drepe og spise fisk? Vi kan kanskje være enig i at det er mer moralsk/etisk riktig å gjøre det framfor å fiske fordi det bare er morro? 

[.JB]

Jeg har ingen moralske/etiske kvaler med å fiske for moroskyld. Slettes ikke. Om jeg må kakke og spise dem for å føle mitt fiske moralsk rettferdiggjort er derfor ingen problemstilling for meg. Samtidig har jeg stor respekt for din tilnærming Idar, og det høres ut som du har et sunt forhold til naturen og det å høste av den med måte. Fortsett med det og kos deg med pannefisken!  

[Andreas L]

Jeg har ingen moralske/etiske kvaler med å fiske for moroskyld.

Ingen i det hele tatt? Aldri tenkt på det som dyreplageri? Aldri lurt på om dette er riktig?

Det synes jeg er rart........men det er min personlige mening :-\

[Frode G.]

Men alle var enige om det var en fin tur.