Stasjonær stillevannsørret?

[Ruffen]

Jeg er ikke uenig i hva mange skriver bare så det er sagt samtidig sitter jeg og tenker litt. Jeg fisker mye stille vann. Det er det jeg fisker mest fordi det renner så få elver her med fin fisk. De finnes men det blir helst dagsturer. Turer etter jobb går som regel i stille vann.

Som jeg skrev tidligere er det gjerne plasser i vann jeg er meget godt kjent som ofte leverer de fineste fiskene. Hvor disse plassene er varierer.

Vind, nedbør og temp og ikke minst klekkinger påvirker mitt fiskeresultat. Jeg vet ikke om jeg tør være like bastant som andre om at fisken er så stasjonær i stille vann som jeg får inntrykk av at folk opplever.

[simen corneliussen]

Kan det være at de vandrer noe mellom flere standplasser/områder gjennom året? At de er mer eller mindre stasjonære på gitte plasser i visse tidsperioder?

[Olav Haug]

Ørreten er et territorielt rovdyr, enkelt og greit. Jo større, dess mere aggressiv og dominant... Brukte fire år jeg, på å lure en fisk i et relativt lite vann, i ei bestemt vik, med noen jævlar av noen undervannstokker og greiner. Hvert eneste år, tre år på rad, gikk fisken under stokken på sin faste stridsplass, og røyk seg sjøl laus med eller uten flue i kjeften,  mens jeg stod igjen som svartepetter. Fjerde året klarte jeg å presse førsteutrasninga fra en litt annen vinkel, så den så vidt smatt over og ikke under godstokken. Fisken veide omkring kiloen når jeg endelig håva den, men jeg vil tippe jeg starta jakta på den allerede som 6-700 grammer.

[Truls]

Kan det være at de vandrer noe mellom flere standplasser/områder gjennom året? At de er mer eller mindre stasjonære på gitte plasser i visse tidsperioder?

 

Er nok veldig sannsynlig det. Sikkert mulig at det er individuelle forskjeller i adferd også.

[Håvard Stubø]

Jeg er ikke uenig i hva mange skriver bare så det er sagt samtidig sitter jeg og tenker litt. Jeg fisker mye stille vann. Det er det jeg fisker mest fordi det renner så få elver her med fin fisk. De finnes men det blir helst dagsturer. Turer etter jobb går som regel i stille vann.

Som jeg skrev tidligere er det gjerne plasser i vann jeg er meget godt kjent som ofte leverer de fineste fiskene. Hvor disse plassene er varierer.

Vind, nedbør og temp og ikke minst klekkinger påvirker mitt fiskeresultat. Jeg vet ikke om jeg tør være like bastant som andre om at fisken er så stasjonær i stille vann som jeg får inntrykk av at folk opplever.

 

Godt poeng. Min generelle erfaring er at fisken er mer utpreget territorial i vann med definerte standplasser (odder/viker/dype hull/rotvelt osv), særlig de større individene. Og i større, langgrunne vann med mer monoton bredde og slett sandbunn, og i luobbaler, cruiser fisken mere rundt og endrer ofte standplass/territorium med vannstanden. 

Men ingen regel uten unntak: fisket flere sesonger på rad på ei diger røye som gikk utenfor den samme sandstranda, fire meter fra land, akkurat i marbakken i et nokså stort, grunt og temmelig monotont fjellvann. Hadde den på kroken én gang, men fikk den aldri. Virket som den fisken rett og slett bodde der. 

[Ruffen]

Kult. Slike diskusjoner som dette er utrolig bra. Det er morsomt, lærerikt og interesant å lese hva andre opplever og har erfart.

[Ruffen]

I mine vann er det veldig skjeldent jeg ser fisken. Jeg er avhengig av den vaker eller rett og slett får fisken for å kunne si noe om standplass.

Og vaker det i ei vik eller et område er det som regel flere fisk om benet.

[Tom Syversen]

Jeg for min del tenker slik,at i stille vann får ikke ørreten servert maten

på samme måte som den gjør i elva fra sitt trygge tilholdsted bak stenen der

den har sin faste plass.

Jeg antar at ørreten med fordel søker etter mat kontinuerlig i stille vann ved å vandre rundt.

Har den egentlig råd til å la være?

Er det aktivitet i et gitt område så vil den oppholde seg der så lenge det er aktivitet.

Opphører aktiviteten så er det naturlig å anta at den forflytter seg.

Jeg husker fra mine meitedager,ja,ja jeg har vært ørretmeiter med pennedupper,må innrømme det.

Kast ut duppen nær sagt hvor som helst (med litt fornuft) i vannet og vent.Duppen går før eller senere under

uansett hvor du kaster den ut i vannet.

[Jon Arne Tomter]

Tror dere ikke at dette kan variere mye fra vann til vann? Avhengig av hvor stort vannet er, hvilke fiskearter det er der, når på året det er osv.

Stor fisk som lever hovedsakelig på fiskediett, feks. krøkle, lever stort sett pelagisk og flytter seg etter der byttefisken er. Byttefisken lever igjen av mindre byttedyr, feks. vannlopper og hoppekreps, og flytter seg etter hvor disse finnes i størst antall, etter temperatur, lys osv. Videre flytter storfisken etter krøkla når denne skal gyte på sine faste steder på våren. Kan det være noen god strategi for disse fiskene å være stasjonære? De utnytter sikkert sin størrelse til å skaffe seg best posisjon i jakten på byttefisk, og i gyteelva tar de største de beste plassene. Men stasjonære? Nja...

Samtidig har også jeg erfaring fra mindre vann, som andre over her, at på enkelte plasser kan det virke som det bor større fisk enn andre steder. Så her kan nok de store hevdre revir. Likevel virker det som også disse fiskene flytter seg over døgnet, nærmere land når det er mørkt, ut på dypet igjen om dagen.

Så jeg vil tro at dette varierer, slik at det ikke finnes noe "enten eller". (Ikke her heller).

[Olav Haug]

Nå er det jo kjempestor forskjell på Mjøsa og "Morradi-tjennet". Ikke sammenlignbart i det hele tatt, egentlig Man må også skille mellom reine standplasser og fortrukkede spiseplasser. Større ørret har gjerne flere slike markante plasser å velge imellom, noe som også er veldig styrt av næringstilgangen, sverminger og klekkinger. Den digre fisken som eier vika på den ene siden av vannet, forlater gjerne plassen hvis stokkmauren lander noen hundre meter bortenfor, for deretter å fort finne veien tilbake til eget territorie. Det er som nevnt mange faktorer som spiller inn, men at ørreten kjenner sitt miljø og boplass godt, er det ingen tvil om. 

[Håvard Stubø]

Nå er det jo kjempestor forskjell på Mjøsa og "Morradi-tjennet". Ikke sammenlignbart i det hele tatt, egentlig Man må også skille mellom reine standplasser og fortrukkede spiseplasser. Større ørret har gjerne flere slike markante plasser å velge imellom, noe som også er veldig styrt av næringstilgangen, sverminger og klekkinger. Den digre fisken som eier vika på den ene siden av vannet, forlater gjerne plassen hvis stokkmauren lander noen hundre meter bortenfor, for deretter å fort finne veien tilbake til eget territorie. Det er som nevnt mange faktorer som spiller inn, men at ørreten kjenner sitt miljø og boplass godt, er det ingen tvil om. 

 

Gode poenger!

 

Selv oppsøker jeg aller helst elver og vann der man har sjangs til å se fisken i vannet. Og selv om det nok må se ganske merkelig ut, bruker jeg mye tid på å gå frem og tilbake langs bredden og stirre ned i vannet, spesielt når det ikke vaker. Jeg tar dessuten ofte en spotterunde selv om det skulle vake sporadisk. Hvis man bare er tålmodig, vil man før eller senere få øye på fisk - gitt at vannet er klart nok til at det er mulig å spotte (og at det er bra nok lys og lite nok vind). 

Dette fisket synes jeg er utrolig spennende og lærerikt. Det å se byttet gir definitivt fisket en ekstra dimensjon for meg. 

 

Man får ikke mer fisk på denne måten. Trolig er systematisk blindfiske med nymfer, våtfluer og streamere den mest effektive formen for fluefiske, jevnt over.

Men snittvekta på fisken man får øker muligens noe. Og viktigst: jeg synes visuell "jakt" på sky, beitende fisk på grunt vann er utrolig spennende, særlig når det er litt størrelse på fisken. Dette fisket kan forøvrig bedrives mange flere steder enn de fleste fluefiskere virker å være klar over, både i elver, tjern og større vann. Alt man trenger er klart vann, brukbart lys og fravær av kuling. Det handler bare om å være tålmodig og ha trua på det man gjør (som i fisket og livet generelt, altså. 

 

Også lærer man litt om fiskens adferd, for eksempel at den strandnære fisken i innsjøer ofte, men ikke alltid, er territorial. 

[knut]

Er enig med de som sier ørreten er stasjonær i de mindre vannene. Samme mønster kan man også finne i de større vannene men det er litt anderledes med de store fiskespisende individene som jakter pelagisk etter sik,røye,lågesild o.l. Det er dog næringsforflytninger, noe man ser under bl.a. døgnflueklekkinger hvor det kan samles mye ørret på begrensede grunne områder. Når fråtsingen og aktiviteten avtar er de tilbake på sine egne revirer.
På dagtid under klekkinger kan også stor fisk som holder seg lenger ut i vannet ta seg en runde med jevne mellomrom for å rydde litt i ei vik eller annet område. Dette er noe av det mest spennede fisket som finnes men det krever ekstrem tolmodighet. Når det først lykkes etter myyyye venting er det utrolig tilfredsstillende :-) 
Under de varmeste periodene(22-24+) har jeg ved flere anledninger i grunne vann funnet ørret som står helt stille hvilende på bunnen under dykking. 
Under slike forhold er det nok kun aktivitet på natta under korte perioder.

[Tom Syversen]

Hvis ørreten er stasjonær,er den det da på grunn av trivselsfaktor.

Temperatur og trygghet?

Eller er den stajonær på grunn av næringstilgang?

[Vidar Langerud]

Hvis ørreten er stasjonær,er den det da på grunn av trivselsfaktor.

Temperatur og trygghet?

Eller er den stajonær på grunn av næringstilgang?

Litt pga alle de der vil jeg tro.

[Øyvind S]

. 

Endret 10. oktober 2016 av Øyvind S

[Sverre Finnerud]

i ett forholdsvis lite vann jeg ikke rakk besøke ifjor, men året før, så virket det ut til attfisken "patruljerte" sin "sektor" det var 2 forskjellige vak som gikk runder på hver sin side av en odde, og man kunne nesten time vakene på sekundet, jeg fikk lura en snuggen sak på 400gram som tydeligvis hadde vært ute en vinternatt før, hadde sine battle scars. 

 

og midt utti dette vannet var det noen grove plaskevak som gjorde att jeg vurderte svømme ut disse store vakene var steady der ute på midten vannet var vel kanskje en 100-120meter i dia så langt uttafor kastehold desverre  

[Tom Syversen]

Skikkelig interessant tråd dette her synes jeg.

Som tidligerer nevnt så vet jeg ikke om noen som har kartlagt

bevegelsesmønstret til ørret i tjern ved hjelp av radiomerking.

Hvis det noen gang skjer så hadde jo det vært veldig interessant

å lese om.

Jeg får inntrykk av at vi har ulike oppfatninger av betydningen stasjonær.

Jeg mener også som andre har nevnt,at dette kan variere fra tjern til tjern.

[Olav Haug]

Skikkelig interessant tråd dette her synes jeg.

Som tidligerer nevnt så vet jeg ikke om noen som har kartlagt

bevegelsesmønstret til ørret i tjern ved hjelp av radiomerking.

Hvis det noen gang skjer så hadde jo det vært veldig interessant

å lese om.

Jeg får inntrykk av at vi har ulike oppfatninger av betydningen stasjonær.

Jeg mener også som andre har nevnt,at dette kan variere fra tjern til tjern.

Men mener du sånn generelt at ørreten ikke er territoriell og "hjemmekjær" av natur? Det er jo ikke akkurat noen stimfisk vi snakker om her heller. 

[Tom Syversen]

Men mener du sånn generelt at ørreten ikke er territoriell og "hjemmekjær" av natur? Det er jo ikke akkurat noen stimfisk vi snakker om her heller. 

Vanskelig spørsmål Olav.

Territoriell og hjemmekjær.Og stasjonær.

Området kan være så stort som helst.

Jeg tror den er stadig søkende så fremt den ikke har overflod av næring som den foretrekker

på et gitt begrenset område i en gitt tidsperiode.

Tiden den ikke tar til seg næring ser jeg bort fra hva gjelder territoriell,hjemmekjær og

stasjonær.

Første gangen jeg tenkte over dette var en episode på Børgefjell i et lite tjern som jeg så

fra en høyde da jeg kom gående mot tjernet.

Lyset og oversikten var helt utrolig fra der jeg stod.Jeg tør vedde på at jeg så alle fiskene

som befant seg i tjernet.

Ble sittende å se på dette en times tid.

Det hele fortonet seg som veldig rolig og behagelig.

Noen stod stille,noen svømte rundt uten at jeg kunne se hva de gjorde,noen rotet rundt på bunnen,

noen tok et eller annet på overflaten.

I det store og det hele,alle flyttet på seg i løpet av den lille timen jeg satt der,også de som stod stille.

Og det gjorde de over hele tjernet.

Et garn fisker fordi fisken vandrer.

[Øyvind Jensen]

Men mener du sånn generelt at ørreten ikke er territoriell og "hjemmekjær" av natur? Det er jo ikke akkurat noen stimfisk vi snakker om her heller.

Om det er stimfisk eller ikke blir litt for enkelt tror jeg. Har sett mange ørreter/SØ som trives veldig godt i selskap jeg altså :-) Om våren har jeg sett store stimer SØ patruljere langs bergene. For ikke å snakke om mer markert gytevandring eller "oppsøkende virksomhet" når næringsemner presses sammen i tidevannsstrømmer. Om den i perioder ikke er det så liker den seg veldig godt i stim også er min erfaring. Undervannsopptak a la Sjøørreten Hemmeligheter viser jo også dette, med stimer som står tett i tett i perioder.

[Olav Haug]

Joda, den blei kanskje litt enkel. Enig. Men ørreten er fortsatt ingen utprega stimfisk som søker sikkerhet i antall. Og igjen er det kjempestor forskjell på havet, store sjøer og små/store skogsvann. Også størrelsen på fisken da. Småfisken vimser _som regel_ rundt, både pelagisk og nære land, sikkert ofte på søk etter optimale tilholds og næringsplasser. Mens de større individene ofte jager dem, og aller helst vekk fra sitt eget territorie. Jeg trur at de gangene ørreten aller helst søker sammen eller er å finne i stimer, er ved overflod av næring, gode strømmer, trivselstemperatur under ekstreme forhold osv. 

Jeg veit om maaange, kall det gjerne stasjonære, ørreter. Til og med den lille rakkern som bor blandt steinene ved brygga på fjellhytta er "hjemmekjær". Der bor den med sine sytti gram, og rører seg sjelden mange meter utenfor sitt område og sin trygghetstilværelse. Etterhvert som den får vokst på seg litt, kan den våge seg utpå djupet og prøve seg på større byttedyr sammen med resten av gjengen på omtrent samme størrelse. Jeg vil kalle det er slags hierarki, et velfungerende og eldgammalt system, med en stadig gjentagende kamp om de rammeste plassene. Survival of the fittest, and the fattest...  

[Ruffen]

Om det er stimfisk eller ikke blir litt for enkelt tror jeg. Har sett mange ørreter/SØ som trives veldig godt i selskap jeg altså :-) Om våren har jeg sett store stimer SØ patruljere langs bergene. For ikke å snakke om mer markert gytevandring eller "oppsøkende virksomhet" når næringsemner presses sammen i tidevannsstrømmer. Om den i perioder ikke er det så liker den seg veldig godt i stim også er min erfaring. Undervannsopptak a la Sjøørreten Hemmeligheter viser jo også dette, med stimer som står tett i tett i perioder.

Er ikke det helst litt mindre fisk? I alle fall utenom gytesessongen. Det er veldig mye sø i båthavna her. Det blir jo som et digert rev. Ser ofte små stimer av små sjøørret. De større svømmer som regel alene. Har sett dette når jeg har jobbet i vannkanten og. Da får man jo mange timer på samme plass.

Nå snakker jeg bare om sjøørret. Det er vel egentlig ikke det tråden handler om heller da.

Jeg tviler ikke et sekund på folk når de opplever fisk i stille vann som stasjonær. Min erfaring er at det varierer.

[Gjest Johnny S]

Territoriell og hjemmekjær.Og stasjonær.

Området kan være så stort som helst.

Jeg tror den er stadig søkende så fremt den ikke har overflod av næring som den foretrekker

på et gitt begrenset område i en gitt tidsperiode.

 

I Hemsila hadde de radiomerket noen fisker, og resultatene derfra viser at elveørreten oppholder seg på samme lokalitet stort sett hele tiden. Den vandrer kun til andre steder i kortere perioder. Vandringene skjer vår og høst og er trolig gytevandringer samt tilbakevandring fra gyteplassen.

 

I de fjellvannene jeg besøker er i hvert fall stor ørret stasjonær, den står på samme plass, den beiter i samme område, år etter år. Enkelte ganger kan ørreten flytte til et annet område for en kortere periode, men da er det gjerne en storklekking på gang. Så snart klekkinga er over, svømmer ørreten rett hjem igjen.

 

Tiden den ikke tar til seg næring ser jeg bort fra hva gjelder territoriell,hjemmekjær og

stasjonær.

 

Du skal finne ut om ørreten er stasjoner eller ikke, så tar du ikke med hvileperioden, dvs 70-80 % av ørretens liv. Nei, dette holder ikke Tom!

 

Når ørreten hviler, eller fordøyer maten, "sitter" den ofte helt nede på bunnen, sansene sløves, og ørreten registrerer nesten ikke hva som foregår rundt den. Dette er sannsynligvis årsaken til at ørreten helst vil stå godt skjult når den fordøyer maten. Hvor lang hvileperioden til ørreten er vet jeg ikke, men en røye som har spist noen småfisker bruker et til to døgn på å fordøye maten, men dette er avhengig av vanntemperatur. Ut fra observasjoner jeg har gjort, antar jeg at stor ørret bruker 70-80 % av tiden til å fordøye maten, og kun 20-30% av tiden til beiting. Mindre ørret er ikke så effektive, så de bruker adskillig lengre tid på å få i seg nok mat.

[Tom Syversen]

Johnny takk for info.

Når det gjelder radiomerket ørret så vil jeg tro det er forskjell på

strømmende vann og stillevann når det gjelder det å være stasjonær.

Det handler vel da om at det må ikke koste for mye energi å stå stille på vileplassen i elva.

Mulig det ikke holder Johnny,men når fisken ikke tar til seg næring så er det heller ikke

interessant å fiske på den.

Det virker helt ulogisk for meg at en ørret ikke er søkende i stille vann når den søker næring.

At den finner favorittplasser tror jeg på,men at den er stasjonær hva angår næring tror jeg ikke på.

Men så klart,det er lov å være uenig,og hver og en av oss får mene det vi vil.

[Tom Syversen]

http://www.nola.com/outdoors/index.ssf/2015/09/website_lets_users_track_movem.html