Gå til innhold

Statkrafts forvalning av Tokkeåi, kommentar og innspill til revisjonsak


bjorni

Anbefalte innlegg

Status for fiske i Tokkeåi sommeren 29. juni 2013

Vi startet arbeidet med å bedre forholdene for fisk og fiskere i Tokkeåi høsten 2009. Om noen måneder har vi holdt på med dette arbeidet i 4 år.

Skal vi dømme etter resulat av sommerens fiske er resultatet nedslående. Det økonomiske resultatet for regulanten, som håndterer vannføringen i Tokkeåi, befinner seg nok i andre enden enn vårt på en skala fra svært dårlig til svært god. De siste årene har det vært betydelig nedbørsmengder.

På mange måter er fisken en enkel skapning. Den trenger vann, ly og mat for å leve. Der hvor en eller flere av disse faktorene mangler, vil du ikke finne den. Verdens beste lovverk, flotte planer, festtaler og gode intensjoner endrer ikke på dette.

Denne sommeren er det fanget lite fisk i Tokkeåi. For oss som har fulgt med på hva som skjer i elva er ikke dette oppsiktsvekkende. Vi forventer ikke å finne fisk der det ikke er mat. Vi er ganske sikkre på at mangel på mat er hovedårsaken. Nå har NINA publisert en rapport som underbygger dette.

http://bandakkanalen.no/2013/06/ferskvannsbiologiske-undersokelser-i-tokkeai-og-bandakdeltaet/#more-1372

Artsvariasjonen av bånndyr i Tokkeåi er bra, men mengden av dem er liten. Metodikken som brukes mener vi viser en svakhet ved EU's vanndirektiv. Etter gjeldende kriterier karakteriseres en av målestasjonene i Tokkeå som svært god, flere som god, og en målestasjon karakteriseres som moderat. For en som ikke kjenner Tokkeåi vil resultatet være oppløftende. Litt flåsete kan en vel sammenligne det med en tenkt undersøkelse av Oslo etter et kraftig bombe angrep.

Forskerene finner 1020 levende mennesker der på forskjellige målestasjoner. Kjønns og alderssammensetningen er brei og de fleste minoritetsgruppene er representert. Strålingen er på et akseptabelt nivå og forholdene i byen må derfor karakteriseres som "svært god".

Tokkeåi har vært gjennom flere "bombeangrep" siste året. Vannet i elva er slått av med vilje, eller ved "feilberegning" flere ganger. Resultatet er at vannlevende organismer, som utgjør føden til fisken dør. Enkeltindivider overlever, men det tar tid før bestandene bygger seg opp igjen.

Der det ikke er mat, forsvinner fisken. Slik vil det fortsette frem til det er fullstendig slutt på de dødelige vann-stoppene.

Det er Statkraft som styrer vannet. Det er NVE sitt ansvar å påse at regulanten følger konsesjoner som er gitt. Fylkesmannen har et definert ansvar for å ta vare på storørretbestanden og fylkeskommunen har et generelt ansvar for de høstbare fiskebestandene. DN har det faglige ansvaret for norsk naturforvaltning og Miljøvern departementet har det overordnede miljø ansvaret.

Men, bakom "synger" Olje - og energidepartementet. Så lenge økonomiske verdier fra kraftproduksjon fullstendig overskygger økologiske verdiene blir fisk og bånndyr taperen. Det som skremmer oss mest er at det i virkeligheten skal svært lite til for å rette opp denne skeivheten. Men, endring betinger at de som har ansvar tar ansvar.

Dårlig fiske betyr også dårlig omsetting av fiskekort for grunneigerlag. Det er forståelig at få løser fiskekort der sannsynligheten for fangst er lav. Det betyr at vårt arbeid fortsatt må baseres på dugnad. Det betyr at resultat av undersøkelser fremdeles filtreres av de som er pålagt å betale for undersøkelsene. Vi mener NINA gjør en god jobb, men vi savner uavhengig grunnforskning i Norge.

Desverre er dette situasjonen i Tokkeåi i dag. Men, vi har ikke edret syn på potensialet i Tokkeåi og ønsket om å bevare en unik storørretstamme og et unikt økosystem.

Vårt arbeid fortsetter!

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger med på prosjektet deres, Bjorni.

Det er intet mindre enn forferdelig at et rikt land som Norge ikke er i stand til å bevare artsmangfoldet. Særlig når det gjelder Bandak-ørreten, bare for at noen aksjonærer skal få større utbytte. Jeg blir direkte kvalm av å lese hvordan vasskraftregulanten til enhver tid bryter fastsatte regler med hensyn til minstevassføring.

Stå på videre. Uten dere hadde storørreten i Bandak vært borte for lenge siden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pinadø helt utrolig at de får lov til å holde på med dette ustraffet. En blir helt matt og oppgitt når en ser og leser sånt, og jeg kan levende forestille meg den frustrasjonen de må føle de som bor i nærheten av ei slik elv, og gjerne ville brukt den slik den kunne vært.

Når det i tillegg er plenty vann i magasinene slik at stans er unødvendig, er det jo komplett uforståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 50 tallet var Norge en skipsfarts nasjon. Det var store forskjeller mellom kyst og innland. Men, Norsk Hydro viste at det var mulig å oppnå økt levestandard i innlandet også. Til industrialiseringen krevdes økt tilgang på elektrisk kraft. De gamle kraftanleggene ble bygd med kun ett hovedmål, størst mulig kraftproduksjon. De gamle konsesjonene tok lite hensyn til Norsk natur og det er disse som fremdeles gjelder i dag. Nå skal mange revideres, det er det som kalles vilkårsrevisjoner.

Men, uten lokalt natur engasjement bør du ikke håpe at de nye tillatelsene blir så mye bedre. Den Norske stat er i sannhet en av verdens største miljøverstinger, men ynder å fremstille seg som noe annet. Se hva som skjer i næringer som kraftindustri og fiskeoppdrett hvor staten har store eierinteresser.

I dag, 60 år senere, er mye av den kraftkrevende industrien borte. Den som er igjen er effektivisert for å være konkurransedyktig. Dermed har vi fått et kraftoverskudd i Norge.

Siden prisene på kraft gjennomgående er høyere utenfor Norge så ønsker en å fortsette inntjeningen ved å eksportere overskuddskraften. Norge markedsføres som Europas grønne batteri, noe som er en illusjon skapt av krftverkslobbyistene. Distriktskommunen, hvor kraften blir skapt, blir sittende igjen som taperen fordi bare en brøkdel av den faktiske verdiskapingen blir tilbakeført.

Store kraftkrevende treforedlings fabrikker har blitt borte de siste årene. Hva tror du skjer med den kraften? Hva skjer med tømmeret og arbeidsplassene i distrikts norge? Tilbakeføres vannet til elvene? Neida, ikke en dråpe. Istedet ødelegges landskapet enda mer ved utbygging av småkraftverk.

Det er på tide å våkne folkens, det er på tide å kreve naturen tilbake.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Bjørni.

Skremmende att NVE har fått beskjed fra høyere hold att de skal prioritere behandling av nye utbygginger i stedet for og prioritere de gamle....innhabilt!!!

Ja, det ER skremmende Tore og viser hvordan dagens politikere tenker og prioriterer! Begrunnelsen er at ny utbygging først må på plass for å kompensere for "tap" ved tilbakeført vann ved vilkårsrevisjoner. Nå gjenstår det å se hvor mye vann som virkelig blir tilbakeført. Jeg er skeptisk.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Bjørni.

Skremmende att NVE har fått beskjed fra høyere hold att de skal prioritere behandling av nye utbygginger i stedet for og prioritere de gamle....innhabilt!!!

Ja, det ER skremmende Tore og viser hvordan dagens politikere tenker og prioriterer! Begrunnelsen er at ny utbygging først må på plass for å kompensere for "tap" ved tilbakeført vann ved vilkårsrevisjoner. Nå gjenstår det å se hvor mye vann som virkelig blir tilbakeført. Jeg er skeptisk.

bjorni

Ja skeptisk.

Da hadde de vært bedre tjent med og ruste opp de store gamle og tyne mere ut av eksisterende vannkraftverk skulle en tro.

Etter som jeg skjønner så er det bla ett småkraftselskap som har finske eiere....man slipper altså til utlendingene også.

Svina har jo også åpnet for og bygge ut i vernede vassdrag, hva er vitsen med og ha vernede vassdrag da ? :(

og de har blitt sleipe, de utnytter fossefall og naturlige vandringshinder i disse småbekkene de driver og skal bygge ut... 

Og de søker ikke en gang med omløpsventil....

Det tar opp mot 20min uten og få på vannet igjen ved driftsstans....

Døv ser altså slik ut til att man i 2013 kan få bygge uten....

Attpåtil har en satt en maxsum på 50tusen kr de har lov til og bruke ved konsekvensutredninger .....

De har virkelig lagt føringene slik att man har gode sjanser for og få bygge ut. mafia!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bekymrer vi oss? Når en leser dette så er det vel på tide med litt selvransakelse...

LES og reflekter litt på hva statsbedriften skriver her:

http://www.statkraft.no/energiogklima/samfunnsansvar/miljo/default.aspx

Eller kanskje det er kraftprodusenten som bør sjekke om ord og handling stemmer overens?

Vi ler av Iransk og Nord-Koreansk propaganda. Sannheten er at vi slår dem alle sammen. Jeg begynner å bli mektig lei Norsk statspropaganda og Cirkus miljø Norge.

MEKTIG LEI!!!!!

Tipper de som jobber med å bevare villaksen opplever det samme.

>:( >:(>:(

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mange av våre ambassader rundt om i verden, arbeider et kobbel av folk fra norsk sjømatråd for å fremme norsk oppdrettslaks.

At disse menneskene har diplomatisk immunitet, sier det meste.

Skal ikke vri fokuset på denne siden over til oppdrettslaks, men ja! Ved å studere oppdrettsnæringen litt mer inngående, forstår man fort at ting i Norge ikke henger helt på greip.

Her mener jeg pressen, som har vært alt for passive må ta sin del av ansvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Begynner å bli mektig lei statlig propaganda som gir et forvrengt bilde av virkeligheten. Les omtale av egen fortreffelighet og sammenlign med virkeligheten nedenfor.

Statkraft:

"Overordnede føringer

Statkraft følger føre-var-prinsippet når det gjelder miljøutfordringene, vi tar ansvar for våre miljøpåvirkninger i alle ledd av kraftproduksjonen og bidrar til utbygging og utbredelse av miljøvennlig teknologi."

http://www.statkraft.no/energiogklima/samfunnsansvar/miljo/default.aspx

Virkelighet:

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=492771527468033&id=246972042047984

I GJELDENDE konsesjons manøvreringsreglement (Fastsatt ved kg1. resolusjon av 4. juli 1958.) står det følgende:

"pkt. 3

Det skal ved manøvreringen has for øye at flommene i vassdragene nedenfor magasinene så vidt mulig ikke økes. Heller ikke må lågvassføringen forminskes til skade for andres rettigheter."

Når du og jeg leser dette så tolker vi det slik:

1. Det skal være lågvassføring i Tokkeåi

2. Den skal ikke forminskes til skade for andres rettigheter.

Økonomer ser på lovverk med egne briller og tolker det tydeligvis anderledes. Men, lønnen deres påvirkes jo direkte av produksjon. Statsbedriftens bonusordninger er god når maks profitt oppnås.

DETTE ER SLIK VI HAR DET I 2013, MILJØETS MIDDELALDER!

:'( :'(

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Vi vet Norske myndigheter og Statkraft ønsker økt inntjening ved å delta i en rekke utenlandske kraft prosjekter. Vi kan bidra med vår teknologi og kunnskap. Men, det er nok en reell fare for at en del uheldige miljøholdninger kan bli med på lasset.  Vi vet at ikke alt er like grønt som regulanten ynder å fremstill det. Vannkraft har en del negative sider.  Særlig når utbyggingen skal gjøres rimelig og målsettingen kun er rettet mot profitt.

Tokke-Vinje  utbyggingen inneholder flere eksempler på hvor stor skade vannkraftutbygging  påfører naturen. Det som er like ille er at regulanten og ansvarlige myndigheter synes å være lite villige til å rette opp skadene. Riktignok står vi ovenfor en vilkårsrevisjon. Men, den er knapt påbegynt før vi får beskjed om at dette arbeidet må vike prioritet fremfor nye konsesjoner.

Vi ønsker ikke at andre skal utsettes for de samme negative miljøpåvirkningene som oss. Det er på tide at arbeidet med å rette opp ødeleggelsene intensiveres. Slike prosesser bør ikke ta en uendelighet av tid. Vi har en unik storørretstamme som holder på å forsvinne. Vi vil derfor orientere om utviklingen fremover både på Engelsk og Norsk.

Vi inviterer gjerne til meningsytringer på:

https://www.facebook.com/pages/Tokke%C3%A5i/246972042047984

:)

Bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er viktig, men må følges opp. Vi har nok eksempler på at ting ser fint ut på papiret, men ikke etterleves i praksis. Det er viktig at organisasjonene som truet med å klage OED inn for ESA opprettholder trykket.

I Tokkeåi er vi veldig i tvil om gjeldende konsesjon faktisk er overholdt. NVE, som skal passe på at konsesjoner etterleves synes å ha vært helt fraværende, eller ute av stand til å følge opp ansvaret de er pålagt. Fylkesmannens miljøavdeling er ikke proaktive i den grad at de tar tak i viktige miljøsaker på eget initiativ. Under slike forhold er det bare for regulanten å ta seg til rette, noe som tydleigvis ikke er veldig uvanlig.

Det eneste organet som synes å ha myndighet, kraft og kompetanse til å stå i mot sterke komersielle interesser som fullstendig driter i naturverdier er Direktoratet for Naturvern, eller Miljødirektoratet som det heter nå. Men, de kan ikke følge opp alt som skjer overalt i Norge.

Vi som er opptatt av naturvern i Norge har et problem. Vi kan ikke stole på ansvarlig forvaltning. Da mener jeg at vi har et demokratisk problem.

Vi som er interessert i naturverdier har også et ansvar. Vi må ta tak i problemene der de viser seg og utfordre ansvarlige myndigheter slik at de gjør jobben de er satt til å utføre.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Når det er påført dokumenterte skadevirkninger på vassdrag som følge av inngrep eller reguleringer synes jeg det er merkelig at det skal være så vanskelig å få ansvarlige organer i forvaltningen på banen. Vi har et Miljøverndepartement, og Miljødirektoratet. Og så har vi etablerte naturvernorganisasjoner. Når det finnes dokumentasjon på skadevirkninger, ville jeg trodd at dette ville vært noe for f.eks. Naturvernforbundet.

Det er noe alvorlig galt når de ødeleggende aktivitetene bare kan fortsette uten at noen setter foten ned.

For meg ser det ut til at ansvarlige organer som Miljødepartementet og Miljødirektoratet må utfordres og konfronteres på en slik måte at de tvinges til å gå inn i saker og ta tak i problemene. Media som TV og aviser burde være interesserte medspillere.

Spørsmålet blir i så fall hvem som kan, har muligheter og ressurser og er villige til å ta jobben med å dra det i gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Når det er påført dokumenterte skadevirkninger på vassdrag som følge av inngrep eller reguleringer synes jeg det er merkelig at det skal være så vanskelig å få ansvarlige organer i forvaltningen på banen. Vi har et Miljøverndepartement, og Miljødirektoratet. Og så har vi etablerte naturvernorganisasjoner. Når det finnes dokumentasjon på skadevirkninger, ville jeg trodd at dette ville vært noe for f.eks. Naturvernforbundet.

Det er noe alvorlig galt når de ødeleggende aktivitetene bare kan fortsette uten at noen setter foten ned.

For meg ser det ut til at ansvarlige organer som Miljødepartementet og Miljødirektoratet må utfordres og konfronteres på en slik måte at de tvinges til å gå inn i saker og ta tak i problemene. Media som TV og aviser burde være interesserte medspillere.

Spørsmålet blir i så fall hvem som kan, har muligheter og ressurser og er villige til å ta jobben med å dra det i gang..

Dette har forundret oss også Gary. Når en leser Naturmangfoldloven synes den fornuftig og streng. Når vi vet skadevirkningene av vannkraft så vil en tro at det nå, i vilkårsrevisjonenes tidsalder, er tid for å rydde opp. Likevel så går dette arbeidet seint og i begrenset omfang. Jeg tror dette er styrt politisk. Festtalene er bærekraftig natur, realiteten er økonomisk vinning. Forvaltningen har eset opp voldsomt under rødgrønn regjering, men sjekk bemanningen hos fylkesmannens miljøavdeling. Der er det relativt tynnt bemannet. I Telemark så var fiskeforvalter stillingen ubemannet i altfor lang tid. Dette tror jeg er bevisst handling. Det får holde at lovverket er tiltalende. Det legges derfor begrensninger på utøvende myndighet. I tillegg så fragmenteres ansvar for ulike områder på et utall forvaltningsenheter. For menigmann er systemet forvirrende og handlingslammende.

Det passer bra å fokusere på klima for å forsvare vannkraft, som igjen gir staten, kraftprodusentene og ikke minst økonomer og tradere gode økonomiske fordeler (SÆRDELES GODE BONUSORDNINGER!!!)

Jeg synes dette er en slags korrupsjon, som er usynlig for de fleste og som virker fullstendig ødeleggende på norsk natur. Vi som er glade i å fiske lider under dette. Men, mange av oss kompenserer ved å reise Norge og kloden rundt for å få de gode opplevelsene vi kunne få i nærmiljøet tidligere.

Dete bør en tenke på når en går inn i stemmelokalet!

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerens fiske i Tokkeåi er blant de dårligste vi kan huske. Årsaken er enkel. Det er rett og slett vanskelig å få fisk der det ikke er finnes fisk.

Å forklare hvorfor det står lite fisk i elva er ikke fullt så enkelt, men vi har noen teorier.

Som oss mennesker har fisken noen basis behov. Den trenger:

1. vann

2. næring

3. skjul.

Mangler en av disse så blir fisken borte, og fisket dårligere.

Vann, vannmengde

Regulanten har pålagt seg selv en midlertidig minstevannføring i Tokkeåi. Riktignok ikke fra Totak eller Vinjevatn slik vi tolker at Tokke-Vinje konsesjonen gir pålegg om, men fra utløpet av Lio kraftstasjon i Helveteshylen. Ett spørsmål er om det er nok vann for nedre del av Tokkeåi. Det vi i alle fall vet er at vannføringen må være kontinuerlig. Bortfall av vann er katastrofalt for livet i elva. Da dør vannlevende organismer og de dør bare en gang (som alt annet liv). Vi har opplevd flere stopper siste året som nok er sterkt medvirkende til at det står dårlig til med Tokkeåi.

Vann, vanntemperatur

Normal kroppstemperatur for oss mennesker er 37 grader. En liten øking eller reduksjon på bare 3 grader påvirker oss mye og kan bety livsfare. Det er stor forskjell på -1 og +1 grader i vann. Vann fryser som kjent ved 0 grader og forandrer konsistens.

En skulle ikke tro at vekselvarme organismer som fisk og innsekter påvirkes så mye av temperaturendringer, men vi er overbevist om at det er tilfelle. Vannet som strømmer ut fra Lio kraftstasjon hentes fra 16 meters dyp i Byrtevatn. Vann fra denne dybden er vesentlig kaldere enn overflatevann. Vi har hatt temperaturloggere i Tokkeåi i 2 år nå. Loggene viser at vannet er kaldt i Tokkeåi. Uten restvannføring, som store deler av denne sommeren, har temperaturen ligget på rundt 10 grader. Livet i Tokkeåi som har utviklet og tilpasset seg gjennom 10 000 år er ikke tilpasset denne iskalde vannføringen. Dette medfører at vanninsekter og andre vann levende organismer rett og slett ikke trives. Fisken vandrer heller ikke opp i en iskald elv.

Vann, vannpartikler

Vannet fra dypet i Byrtevant inneholder lite næringspartikler. Det er så å si kjemisk reint og kan nesten nyttes som batterivann. Mikroorganismer, som gir næring til andre organismer trives ikke i sterilt vann. På en måte kan en si at bunnen av næringskjeden er tatt vekk, noe som påvirker hele næringskjeden oppover med fisk og fiskespisere på toppen.

Næring

Ørreten lever av innsekter og andre vannorganismer som krepsdyr og småfisk. Tørrlagte grunntområder, feil vanntemperatur og vann i økologisk ubalanse medfører at maten til ørreten blir svært begrenset. Ørreten jakter og trives ikke der det ikke finnes mat.

Skjul

Kraftutbyggingen og reguleringen har medført at store deler av elvebunnen i Tokkeåi er rasert og ødelagt. Når de naturlige vannstandsendringene i stor grad er borte så segmenteres elvebunnen. Den blir hard, kompakt og et dårlig hjem for elvas organismer. Kunstige terskler, sterile flater og endring av naturlige elveløp gjør livet for fisken vanskelig. Sammen med regulanten har vi prøvd å gjøre forbedringer ved å legge ut stor stein i elva. Men, foreløpig er nok virkningen av disse tiltakene å regne som en fis i nattemørket.

Vi har holdt på med vårt miljøarbeid i 4 år nå. Den eneste virkningen synes å være at vi har plaget regulant og ansvarlige myndigheter. Dessverre er det lite og ingen bedring i selve Tokkeåi. Her lever fremdeles en liten restbestand av en unik og en av verdens største urørretstammer. Er det bare vi som synes den er verdt å bevare?

Det er stor fokus på klimatiltak om dagen. Vi er enige i at klimatiltak er viktig. Men, vi mener det er fryktelig feil å «redde» klima ved å ofre uerstattelige Norske naturverdier . Det er på tide å innse at vannkraft, slik den produseres mange steder i dag, er fryktelig ødeleggende. Vi trenger kraft, men den må produseres på mest skånsom måte.

Derfor må vilkårsrevisjonene, som nettopp skal bidra til å bedre miljø rund kraftproduksjon, prioriteres høyt.

Bildet viser Tore Klas med en storørret fanget i natt (desverre må vi ta ut noen til undersøkingsprogrammet).

Vår målsetting er at også våre etterkommere skal få oppleve glede som dette. Det får de aldri oppleve hvis vi fortsetter å "forvalte" Tokkeåi som i dag.

Følg oss, og gi gjerne en kritisk tilbakemelding på:

https://www.facebook.com/pages/Tokke%C3%A5i/246972042047984

:'(

bjorni

post-1017-13949896419131_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle dem som ikke vet det.

Det du ser vist på bildet er en sterkt truet art i Norge.

Det en storørret fanget i Bandak. Den gikk i garnet i natt. Vekten er 9.2 kg og den har en K-faktor på 1.61. Den stammer fra sjøørret som ble innestengt i Flåvatn, Kviteseidfjorden og Bandak da isen smeltet og landet hevet seg for 10500 år siden.

Det gjør vondt å ta ut prakteksemplar som dette fordi vi vet det ikke er mange igjen av dem. Den skal sendes til NINA slik at den kan undersøkes grundig. Blant annet skal genmaterialet kartlegges.

Vi opprettet facebook siden Tokkeåi for å gjøre folk oppmerksom på denne unike skapningen som har vært en godt bevart hemmelighet i Vest-Telemark. Politikere, ansvarlige myndigheter og regulanten har visst om den. Men, for dem har dens eksistens vært brysom.

Det produseres nemlig kraft i Vest-Telemark, mye kraft som gir enorme inntekter. Årlig har Statkraft inntekter i størrelsesorden

1 400 000 000 kr på kraftanleggene i Tokke-Vinje. Dette er mye penger også for Statkrafts eier, som er den Norske stat. Kommunenes andel av verdiskapningen er kun en brøkdel, men av de voldsomme naturødeleggelsene får de beholde 100 %.

Politikere, ansvarlige myndigheter og Statkraft har vært godt bemidlet til å øke kunnskapen om de unike økosystemene her oppe som storørreten er en del av. Men, vel vitende om at slik kunnskap kan redusere den voldsomme pengestrømmen med noen få prosent, har en heller valgt å stikke hodet i sanden.

Å verne utryddingstruede arter er noe en gjør i u-land. Den «vonde» samvittigheten dekkes til ved å gi litt av overfloden til f.eksempel Brasil, så de kan verne regnskogen der. Samtidig så er jo slik støtte en døråpner for at norske foretak kan få tilgang til lukrative utbyggings prosjekter der i fremtiden.

I praksis finnes naturmangfoldloven bare på papiret, eller på Lovdata sine web sider. I Vest-Telemark har loven tilsynelatende ingen gyldighet, for der ligger en verneverdig pengebinge som prioriteres høyt.

Men pasienten på bildet lever ikke evig. Den fantes i Tinnsjøen og Måna. Der er den borte. Den fantes i Seljordsvannet og Vallaråi, ingen vet om den fremdeles eksisterer der. Den finnes i Nordsjø , Heddalsvatnet og Tinnåi, men ideelle forhold har den ikke. Den fantes i Kviteseidfjorden, men lider fordi Dalaåi i Kviteseid nærmest er tørrlagt. Den finnes fremdeles i Bandak, men er i ferd med å bli borte på grunn av vannføringsregimet i Tokkeåi i tillegg til katastrofale ødeleggelser av elveleie og elvebunn helt opp til nyer tid.

Det heter seg at vilkårsrevisjonene skal avbøte skader naturen er påført. Men, en vilkårsrevisjon er en langdryg prosess. I Tokke-Vinje har den har allerede pågått i mange år uten at storørreten har fått bedre forhold i Tokkeåi.

Vi har ikke tid til å vente. Skal vi bevare storørretstammen i Bandak og Tokkeåi må det iverksettes tiltak umiddelbart. Vi kan ikke risikere at pasienten dør mens utredningen foregår.

Det kritiseres at det er for lange ventelister i helse Norge. Disse ventelistene er ikke i nærheten av ventelistene du finner i miljø Norge.

Ehh.. , miljø Norge? Finnes det?

Det er valg om noen dager...

Link til artikkelen på Facebook:

bjorni

post-1017-13949896423373_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...