Gå til innhold

Vinnerliste

  1. Tørrflua

    Tørrflua

    Styret - øvrig


    • Poeng

      9

    • Innlegg

      723


  2. Testicular Momentum

    Testicular Momentum

    Medlem NFF - Standard


    • Poeng

      6

    • Innlegg

      126


  3. Jarle TL

    Jarle TL

    Medlem NFF - Standard


    • Poeng

      5

    • Innlegg

      1 489


  4. Rune Stokkebekk

    Rune Stokkebekk

    Administrators


    • Poeng

      5

    • Innlegg

      6 200


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng siden 02. juni 2025 i alle områder

  1. Endelig ferdig, får se om det blir klistremerke med stangtype på.
    4 poeng
  2. Sesongen har så langt vært ganske varierende... har vært ute noen turer i vår og på forsommeren, prøvd ut min nye buzzerrigg en del, med flere fluer på ulike dyp. Har hatt liten suksess, må jeg innrømme. Det faste skogsvannet har fått noen besøk av bellyboaten, der har jeg fått litt, selv om det ikke har vært noe størrelse å snakke om. Stort sett 2-5 hekto, som ikke er unormalt. Men er jo fint det, selv om jeg håper på større innimellom også, det er gode muligheter for det. Har også ventet og håpet på vulgata, for et par år siden var det vulgata-bonanza i skogsvannet, noe som var en naturopplevelse. Sist uke begynte også ryktene å gå om vulgata i noen vann i nærområdene... Da passet det godt med første feriedag i dag. Cirka 14-15 grader, tidvis regn og tidvis opphold, med en svak vind fra sørvest. Men inne på grunnene var det delvis blikkstille. Og ganske riktig, etter hvert begynte vakfesten. Om ikke bonanza, så ble det iallfall en skikkelig god klekking langs den ene bredden av vannet. Vulgataklekkere som tidvis ble sugd ned i rolige vak, eller plaskevak som angrep en stakkars dun som tørket vingene. Jeg hadde begrenset med tid, men fikk 5-7 ørreter, og mistet/hadde etter flere. Skikkelig moro! Jeg fisket kun med Ismopuppan, så liten grunn til å bytte, siden den fungerte såpass bra. Ørretene lå stort sett på 3-6 hekto, med den største på cirka 9 hekto (fant jeg ut da jeg sammenlignet vektene mine i etterkant). Da den tok flua, virket ryggen dens ganske liten, men et hopp avslørte størrelsen, og fikk hjertepumpa til å gå litt hardere. Det gjorde seg virkelig med prikken over i-en, som ble dagens siste ørret. Etterpå var det bare nytelse og ro. Å sitte i bellyen med alle seilene på vannflata... noen flagrer rundt deg, andre svever grasiøst forbi.... de enorme mengdene med nymfer/klekkere under vannfilmen... en og annen spinner som har takket for dansen... dette hadde jeg ventet på hele vinteren. Vulgata er noe helt spesielt. Nå blir det et par dager uten fiske, før jeg har 3 uker kun for meg selv og fiskestanga. Blir nok en tur til fjells på torsdag, med en eller flere overnattinger i telt. Satser på å legge ut noen flotte fjellørreter her til helga, med andre ord. Er jo bare å legge lista høyt, med ny motivasjon og selvtillit, etter dagens gleder. Men ja, fremover blir det fjellørreten som gjelder. Det er meldt høytrykk og godvær på torsdag. Det kan definitivt gi noen interessante klekkinger...
    3 poeng
  3. Har prøve kastet i dag på gressplenen, mye power i denna . Fikk egentlig følelsen av at jeg kastet med en femmerstang , men uten at firer lina virket underdimensjonert. Gleder meg til å teste stanga skikkelig i månedsskiftet med en hel ukes fisking.
    3 poeng
  4. Hadde en artig opplevelse som en relativt uerfaren fluefisker i går. Siden jeg ikke har noen jeg kjenner til å lære meg, så blir det med info fra her, og podcaster osv. For å så prøve og feile i felt. I går fikk jeg årets første ørret over minstemålet etter 6-7 bomturer. Dette var i et lite vann i nordmarka, med høy vannkvalitet (har marflo) men allikevel en god del torvkanter. Det var meget sporadiske vulgata klekkinger og noe mindre jeg ikke klarte å identifisere. Etter å ha fist litt rundt på torvkantene, studert de og tatt noen kast virket det litt dødt. Jeg har hørt at ørreten vil ha tilgang på mat, men også gjerne en mulighet til å søke trygghet/stikke av. Jeg tenkte da at siden det var langgrunt ved torvkantene, og fullt solskinn, at ørreten sikkert ikke gadd å komme hit med mindre det klekket som bare faen. "Ørreten er sikkert litt feig i dag" sa jeg til meg selv. Så jeg skimtet ei liten klippe (dyp) på andre siden av vannet, hvor det hang en bjørk ut i vannet og ga "cover". Jeg tenkte at der må det være fisk akkurat nå. Jeg gikk ned ved siden av klippen og kastet en vulgataimitasjon sidelengs under bjørka, hvor ørreten hogg på etter et par sekunder. Utrolig deilig å implementere informasjon fra internet, bruke hodet, og få resultater. Takk Tok ikke bilde dessverre, orket ikke fiske frem mobilen. Fisken var 27cm og i god form.
    3 poeng
  5. Nedslaget skremmer, derfor vi bør fiske med lange fortommer når det er klart vann og krevende forhold. Linen i lufta skremmer også hvis den går over hodet på fisken. Ørreten er temmelig var på raske bevegelser.
    2 poeng
  6. Har mest inntrykk av at ørreten blir skremt av nedslaget til ei line, ikke av utseende.
    2 poeng
  7. Nydelige fluer, men flyter disse da 🤣
    2 poeng
  8. Fyller opp boksen til sommaren: Black & Blae og Silver Dun er to siste som har fått plass, manglar fortsatt eit par mønster, men det kan bli ein god sesong!
    2 poeng
  9. Guideline Control eller Presentation er mine anbefalinger. Det finnes en rekke andre fabrikater med noe tilsvarende liner også. Hvis du vil ha litt lengre klump når du kjenner at du behersker stang/line, kan jeg anbefale Guideline Experience. Meget bra profil og klumplengde for de fleste situasjoner.
    1 poeng
  10. Haha jeg håper egentlig noen andre her stinn av gryn heller kan prøve seg å gi en rapport 😅 @Jarle TL Samme inntrykket, jeg også tror det store og hele er hvor "impact" av snøret enn bare det visuelle vi ser som har mest å si. Sett ørret bli skremt av blader
    1 poeng
  11. Hei, kan anbefale Guideline Control 3.0, klumplengde 8,75 m.
    1 poeng
  12. Åpnet stillvannsesongen i går. Så minst to aktive fisk, som vaket en del. tatt Rune sin CDC myggen #14 til slutt. Ser ikke i mine notater jeg fikk fisk såpass tidlig før. Men husker det var en supertidlig påske cca 15 år siden, husker noen om det kan stemme?
    1 poeng
  13. Spennende prosjekt, men jeg vil nok ikke være først ute med å teste ut lina i praksis. Prisen er for drøy til å bare kaste seg på. Har ikke helt trua på at den gjennomsiktige delen er noe særlig mindre skremmende enn vanlig line. Fra fiske etter SØ har jeg prøvd "glassliner" i mange år, uten å merke særlig forskjell fra andre liner. Tenker at nedlegg og skygge fra lina spiller minst like stor rolle for fiskens lettskremthet. Men jeg sitter på gjerdet og venter på å bli overbevist av noen som får prøvd ut dette i praksis. Innen fluefiske sitter pengene til tider noe løst 😊
    1 poeng
  14. Om den ikke flyter godt, kan jeg anbefale å folde et lite stykke foam som undervinge. Lager noen sånne med tunge kropper, kaller det FOMO emerger.
    1 poeng
  15. Ei flaske dry-dip per flue, så er det 🏆
    1 poeng
  16. Nydelig og klassisk! Pent arbeid!
    1 poeng
  17. Hei! Jeg har funnet et sted hvor det står stor fisk. Problemet er at de står kliss inntil fossefallet, og ganske dypt, prøvd å fiske med steamer og nymfe men virker ikke som flue oppholder seg lenge nok der hvor den store fisken er. Noen som har noen tips og triks?
    1 poeng
  18. Nymfefiskeren ville anbefalt lang, tynn spiss og tunge fluer, type larva med kulehode. Kast i fossen med slakk i spissen og håp for det beste.
    1 poeng
  19. Hei. Før eg begynte med fluefiske var de aktivt fiske med mark og søkke som var fotetrukket i elv. Fisket somregel i små/mellomstor elver med kulper, stryk og små fosser. Fisken tok ofte i dypere deler av kulpen og ned mot stryk. Synes de er vanskelig og kjenne om fisken tar om ein kaster inn i fossen, kansje på grunn av mykje bevegelse i vanne og vanskelig og ha kontakt med kroken dei første meterene av driftet. Alternativt og ta inn line men vil da miste mulighet til og fiske av den delen av elva som er på andre siden, og vil ikkje få naturlig drift. Vil tru du trenger lang fortom og spiss, tunge nymfer og ein god del bly for og komme deg ned til fisken. Kansje prøve og stå lengst mulig opp mot fossen, for og unngå og kaste oppstrøms? Bedre kontakt med fluene muligens. Usikker på de om at dei ikkje spiser i fossen. Trur eg har fått fisk ganske nærme vertfall, men om eg har fått ein fisk rett under fossen er eg usikker på, skal testes neste tur i elv, med nymfer 🎣 Mvh Ruben
    1 poeng
  20. Jadda sesongen er i gang i skauen, hadde min første tur ut 6 april som var ca 4 dager etter isen gikk. Ikke rekordtidlig men ikke langt unna heller. Tidligste jeg har fanget i skauen hjemme er 27 mars, 2020. Det har vært ganske mange dager med temmelig dårlige forhold men innimellom all iskald nordavind så har det vært noen vinduer og det har latt seg fange vakende fisk. Siste uka har det også blitt fisk over kiloen på tørt og det er helt passe. Biller! De har vært aktive, både lyngblad og andre typer som også trolig overvintrer og svermer tidlig. Jeg har tatt fisk på lyngbladbiller og en variant jeg lager på en krok 16 med kort skaft, den er 7mm. En godt synlig bille, tror jeg har lagt ut High-Viz beetle her før et sted. Ellers så har mygg fanga i litt ulike former. Status sålangt er 8 turer ut, 5 med fisk og 3 hvor det ble å snu på hæla kort tid etter ankomst. En edit: mekka en beskrivelse av billa her:
    1 poeng
  21. Sesongen er sånn smått i gang, hadde en overnattingstur nå for å bli litt bedre kjent i et område jeg ikke har fiska mye i. Jeg kjenner på at det er litt halvsprøtt å ha to fulle dager i felt i midten av april uten å bruke lang under… Jeg besøkte ti vann i løpet av turen, åtte hadde jeg ikke besøkt tidligere, og fikk fisk til å ta i fire av dem. Så vakende fisk i ett par til. Vannene uten liv er etterpå selvsagt de mest spennende… Det ene vannet hadde en bergknaus langs hele den ene kanten, med en og annen “hylle” langs vannet det gikk å klatre ned på. Den lille trekken som var skapte et driv av fjærmyggen som klekket langsmed berget. Så noen ganger er fisket så lett som det kan være - det bodde en sulten fisk foran flere av disse avsatsene, og de lå i kasteavstand fra hverandre. I det ene vannet jeg hadde besøkt tidligere, mistet jeg en fisk forrige gang jeg var der. Jeg gikk til samme vik, og jaggu bodde den der fortsatt. Jeg rakk dog knapt rigge meg til før det blåste opp mot kastearmen, som sammen med mye bush var nok til å gjøre fisket utfordrende. Jeg fikk likevel på uelegant vis lempekastet en eksperimentell danseflue ut, og fisken tok faktisk! Men snøret var dratt i en stor bue av vinden, jeg ante ikke hvor flua lå - jeg så ingen ting utpå vannet pga lysforhold og vind - og et halvhjerta tilslag gav en svak følelse av at det var litt motstand i den andre enden… Jeg bytta rigg til to fluer - en maur med godt synlig parashute-post, og en liten bille på opphengeren. Jeg gjenntok det vakre lempekastet i et øyeblikk vinden var litt stille, og ventet med iver til riggen dreiv over området fisken hadde vist seg tidligere. Planen med å se mauren fungerte dårlig. Alt forsvant ut av syne i lys og bølger, jeg kunne bare følge den store fluelie-bukta og annslå hvor fluene lå. Og jaggu tok ikke fisken “noe” i umiddelbar nærhet av fluene mine. Nå skulle det ikke være på grunn av svakt tillslag den ikke satt! Jeg strammet slakka i snørebuen det jeg var kar om - og alt kom flyvende i min retning. Uten fluer. Årets første ryk var et faktum. Innsektene synes ikke å være helt overbevist om at våren er i full gang enda. Den første dagen var grå, med ispedd av regn. Det bidro nok til at de fleste (untatt fjærmygg - som det var bitte litt av) holdt seg hjemme. Den andre dagen var det litt varmere (og tørrere) - da kom dansefluene fram. Jeg så én stakkar flyvemaur - han hadde nok ikke fått uttelling for å komme litt tidlig. Jeg sitter og ser ut på godværet nå og tenker “i dag…” Det var en tråd om linekurver her for litt siden. Take-linekurven er den jeg til nå syns er lettest å transportere på tur - se hvorfor på bildet under. Den øksa forsvant under turen, forøvrig… Så jeg trenger en bitte litt bedre patent for å montere øks på sekken 😆
    1 poeng
  22. Rekordtidlig start i år og etter en østfoldtur uten særlig suksess dro jeg i går ettermiddag, etter jobb, ut i Østmarka. Målet var å følge i fotspora til Alf Rønneberg, forfatter av klassikeren Fluefiske i skogens stille vann. Favorittvannet hans var vel Store Skjelbreia så inn dit bar det med sykkel etter å ha parkert ved Bysetermåsan rundt klokka 18.30. Har ikke fiska i det vannet på femten år så spenninga var til å ta og føle på, ikke minst med tanke på at det var her jeg fikk min aller første ørret på tørrflue. Myra i nordenden var etter hva jeg skjønner et favorittsted for Alf så ut dit bar det, på tidvis isete myr ispedd hengemyr og muligheter i fleng for plumping. Så et lite vak mens jeg rigga og bestemte meg for at jeg ikke skulle kaste før jeg virkelig var sikker på hvor fisken var, skulle og hadde til hensikt å vende tilbake til. "Stoisk ro" er mottoet for sesongen 2025. Kast sjelden og med måte. Og visst faen slo planen til-fast fisk på første kast. Ikke store dama, men to hekto der inne ække til å kimse av. Shuttlecock myggklekker på krok 16. 6X Fulling Mill Masterclass fc spiss og mudding av siste tjue cm inn mot flua. Litt engelsk reservoir-style over det opplegget der. Good sport! Tok et par kast til før det ble såpass dunkelt at mine gamle øyne begynte å slite med fokuset. Men mission accomplished. Fornøyd sykla jeg tilbake til bilen. Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på(gammalt jugeord) og denne gangen hadde turen en langt djupere mening. Det var nesten så jeg følte nærværet til salige Alf. Stanga jeg brukte var forøvrig en seks-delt firrer Guideline Fario CRS, en perfekt skaustang som ikke stikker ut over sekktoppen og som dermed ikke henger seg fast i greiner, busker, elg og annet faenskap. Slår med dette et slag for kortreist øko-vennlig-nærfiske etter ikke fullt så store ørreter. Tok meg 25 minutter å kjøre samt et kvarter å sykle på el-sykkel. To timer og et kvarter totalt fra jeg dro til jeg var hjemme igjen. Ja, av og til er faktisk litt over en millimeter nok. God sesong, godtfolk!
    1 poeng
  23. Oppsummering av elvefiske 2024 Jeg fikk karra til meg bra med dager i elva sommeren 2024; i overkant av 20 dager fordelt på ukesturer og et par helger. En merkverdig sesong med mye vær, noe som er mer regel enn unntak 😆. Hadde første dagen i elva 21. juni etter en begredelig vulgatainnsats i Oslomarka pga 14 dages sydenvarme. Avsluttet elvesesongen 25.august i flomstor elv. Ekstremvarme på forsommeren og store mengder nedbør og høy vannføring utover i august preget denne sommeren for meg. Uansett sitter jeg igjen med mange gode minner og opplevelser, både med kompiser og solo. Her følger noen av lærdommene og opplevelsene: I starten av juli fikk jeg et par dager med ekstremt gode Vulgata- og danicaklekkinger. Klekkingene i mine farvann var best mellom kl 12 og 15, men kunne vare langt utover ettermiddagen. En erfaring fra dette fisket var krokingsegenskapene til dunimitasjoner bundet med kort krok og bakkropp av chenille og haletråder av Faux bucktail. Jeg bomdro så mange pene fisk! Utrolig frustrerende. Jeg antar at dette skyldes stive haletråder som bidrar til at ørreten ikke får gapt tilstrekkelig over imitasjonen. Binder opp noen duns med mykere haletråder til 2025-sesongen. Videre fikk jeg oppleve spennende fiske på Siphlonurus Aestivalisspinnere utover kveldinga og helt inn i mørket. Aldri opplevd slike mengder før, og ørreten sto på linje og gapte i seg disse til langt etter midnatt. Gøy! En av dagene i elva kom det ekstreme mengder ignitaspinnere fra tidlig formiddag og helt ut på kveldinga. Elva var dekket av små spinnere! Selv om synet var fascinerende så var fisken ikke videre begeistret. Opplevde ikke særlig overflateinteresse fra verken ørret eller harr. Et matfat av dimensjoner som fisken overhode ikke er interessert i å røre. Rare greier. Fiske med spent spinner forbinder jeg med stille, varme kvelder. Men sommeren 24 erfarte jeg også godt fiske i stritt regnvær med stor ørret som vaker steady på spinnere. Ganske kult å stå helt rolig i elva på sånne forhold, da ørreten i noen tilfeller stilte seg opp kloss på meg og vaket steady. Så nærme var et par av dem at det var svært vanskelig å presentere flua. Vi snakker en stanglengdes avstand. Den ene kroka jeg 2 meter fra meg, men den var helt bajas og ganske grov, så den røyk jeg på såpass kort hold. Men enkelte lyktes jeg med: Her er en på 1,3kg som hadde god kondisjon: Jeg prøver stadig å klare å lese om det er ørret eller harr som vaker ut i fra vakform. Synes jeg stadig blir bedre på dette, men det finnes fortsatt litt for mange unntak 😄 Videre fikk jeg igjen bekreftet hypotesen om at godt fiske og vakaktivitet gjerne kombineres med vanskelige kasteforhold: Fiskemessig oppsummert: 14 ørret over kiloen, og en bunsj med flotte eksemplarer mellom 4hg og kiloen. Og en rekke pene harr selvsagt! Godt nyttår og et godt 2025-fiskeår ønskes!
    1 poeng
  24. Nettopp kommet meg hjem fra en drøy uke med elvefiske. Tynt med klekkinger og varmt, men av og til noen dryss med små døgnfluer. Nok til at fisken vaket litt i korte perioder. Startet bra med pene fisker på tett oppunder 2 kilo og skuldrene falt ganske godt på plass. En av de siste dagene kom jeg over denne her og for en fisk! Hadde jeg visst at den var så stor så hadde jeg byttet stang til en 5er med 5x tippet på. Knallsol og helt stille er ganske krevende, sånn sett så er 6x safere for å få de til å ta. Men det er ganske skjelden at det ikke funker med 5x, tipper det også hadde gått bra.... Jeg snek meg innpå, litt etter litt.. Tilslutt satt jeg på knærne kanskje 10m bak den. Lot den vake 3-4 ganger før jeg strakk spissen på fortommen over hodet på den, nesten rett oppstrøms. Fisken spiste små døgnfluer tett på land og tok min variant av Rene Harrop's biot dun emerger på krok 18. Fisken tok og bød opp til et helvetes race. Først 50m tverr/oppstrøms hvor den parkerte i hardstrømmen og det frådet rundt lina. Fikk lirket den løs og så bar det nedover.. i flere utras på kryss og tvers.. Jeg synes det tok uendelig lang tid, var tålmodig og parerte det den fant på. Var ikke stresset slik at jeg presset for mye.. 3 forsøk på å lande måtte til før den lå i håven... rundt 150m lengre nede. 4er stang og 6x spiss er langt over grensen på denne kaliberen men det gikk fint og den stakk fort avgårde etter fighten som nok pågikk i et kvarter. Vekta viste i overkant av 2,6kg, tipper det går ei kule til neste opplevelse som dette. Det ble en god time på ryggen under ei stor bjørk med skygge etter den der. Lufta gikk ut av ballongen og har ikke kommet tilbake ennå 😅
    1 poeng
  25. Viktigste kriterier for en snelle (lukket bremset til saltvann) er att den ser kul ut. Om den balanserer stanga er det fint, men dette er man-bling og lite annet 😉
    1 poeng
  26. Et forsøk på Høstdaddy'n Ryddefiskflua i liten utgave. Eneste nye her er at beina er erstattet med kunstig materiale og korta litt ned ift. originalen. Dette vil bli de aller minste stankelbeinimitasjonene i min markaboks: Originalen finnes her: https://www.fluefiskesiden.no/fluebinding/hostdaddyn-ryddefiskflua/
    1 poeng
  27. Se videoen for utførlige illustrasjoner Krok: TMC 200R str. 8-10 Tråd: Danville Brown Nymfeslep: Z-lon Krop: Oliven Turkey Biot Thorax 1: Lys oliven hardubbing med SLF Vinge 1: Dyed olive Elk Hair Vinge 2: gylden oliven harefot (snowshoe) - her har jeg brukt kaninfot med vinterpels Thorax 2: Olivenbrun haredubbing med SLF Jeg har laget dette mønsteret etter å ha fisket på Danica klekkinger i mange år. Mønsteret er laget for de delene av Trysilelva med grunne og stille partier og hvor vannet er helt klart. Dette har blitt mitt favorittmønster for Danica. Fiskes dypt i vannet, hvor hårvingene er det eneste du setter inn med flytemiddel. Danica
    1 poeng
  28. Steg 1: Splitt en bit parapostgarn i to deler og tvinn den slik at du får en bakkropp som på bildet. Denne fester du inn litt foran mothaken. Total lengde på flua blir 2cm fra krokøyet til enden av bakkroppen. Bind ned bakkroppen til der vingene skal sitte. Det er mer plunder å feste vingen oppå resten av bakkroppen en rett foran. Binder du inn som på bildet så støtter også resten av bakkroppen opp vingen litt. Steg 2: Fest en bunt med organza med 8-tallssurringer. La de være lange slik at du kan holde dem enkelt samlet når du skal surre cdc seinere. Steg 3: Vingene sett ovenifra. Steg 4: Legg en surring rundt rota på hver vinge for å samle fiberne og reis de opp ved å trekke i tråden når du avslutter surringen. For å spre de mer ut, press fibrene ut i vifteform og legg en dråpe uv-lim på rota. Organza klistrer seg litt sammen når det blir vått. Lim "trikset" er ment for å motvirke dette. Steg 5: Nå knyter du opp 6 bein som flua skal ha og binder inn de to første som på bildet. De skal peke mer eller mindre rett bakover. Jeg sitter aldri å måler til bein eller kropper når jeg binder, det går på øyemål. Ved en etterkontroll her så viste det seg at beina er 2,5cm lange. Steg 6: Ok, her er det to momenter på en gang. 1: Lag dubbingløkke litt foran det første beinparet. 2: Bind inn beinpar nr. 2. Disse kan peke godt ut til siden. Steg 7: Nå plukker du fram to fine cdcfjær, napper vekk de dunete fibrene ved rota, stryker fibrene ut til siden og jevner tuppene. Lengden på fibrene er rundt 1,5cm når de er plassert i løkka. Du trenger minst 3cm med cdcfibre målt bortover stammen på fjæra. Steg 8: Spinn cdc i løkka. Legg en runde foran første beinpar, legg to runder mellom andre beinpar og vinge og to runder foran vingen. Sånn ca.. Dette kan være litt kål og det er fort gjort å få med litt vingefibre i snurringa. Har du beholdt dem lange så skal det være greit å holde litt på dem mens du surrer cdc'n. Steg 9: Etter at cdc er surret, overskytende klippet av så fester du inn det siste beinparet. Disse kan gjerne peke litt framover. Klipp av overskytende, lag hode og avslutt. Steg 10: Nå børster jeg opp cdc'n med en tannbørste og klipper vingene til passe lengde. De er 14-15mm lange. Steg 11: Ferdig flue sett ovenifra. Steg 12: Ok, her kommer et lite triks hvis du ikke liker vinger som stikker opp. Legg en liten dråpe uv-lim nederst på vingen, brett den ned og lys med lampa. Voila! De ligger flatt. Krok: TMC 112TR #13 eller TMC 2488 str. 12. Tråd: Som matcher kroppen, grå eller brun. Bakkropp: Grått parapostgarn. Medium Dun her fra Wapsi. Bein: Kroppshår fra Amerikansk elg, sk. Moose. Vinger: Organza, her TMC Morpho Wing. (blanke vinger som skinner i sola!). Thorax: Nat. Dk. Grey Cdc. Fluttering kommer fra det engelske verbet to Flutter, det betyr raske bevegelser opp, ned eller fra side til side. Steinflueimitasjoner er ofte beskrevet eller navngitt som fluttering. Endel arter nyklekkede steinfluer sitter ofte på elva et godt stykke og flakser med vingene det samme når de legger egg. Stankelbein som havner på vannet har også denne adferden, de flakser med vingene og er veldig urolige. De skøyter også på strømmen og lager mye liv. Flua her er ment å være høytflytende for å sitte lett på vannet for å imitere en stankelbein som er urolig, mye cdc gir oss muligheten til å stripe flua ganske mye før den drukner. Flua impregneres med det du vanligvis bruker. Ønsker du en virkelig høytflytende flue prøv Dry Shake Spray!
    1 poeng
  29. Sitti å bindt noen vannnymfer idag. Prøvde meg på et par prototyper. Ble ganske fornøyd med en av dem. Skal justere litt farger og sånn, men fikk litt trua på denne. Hale: Oliven grizzly marabou. Tredd i til slutt og festa med et par surringer og en dert lim. Kropp: antron og ekorndubbing Bein: Microlegs Øyne: Plastgreier [attachimg=1]
    1 poeng
  30. Jeg har greyline #3 og er meget godt fornøyd med den!
    1 poeng
×
×
  • Opprett ny...