Gå til innhold

Priser på fiske i Norske vassdrag.


Tor

Anbefalte innlegg

Flemming sa

Desto flere "Hemsiler" det blir, jo bedre for oss som bor på østlandet. Fisketrykket på østlandet er så stort de fleste steder, fiskereglene er alt for "snille", og grådige "mataukere" finnes over alt. Det er derfor få elver som kan tilby fisk av pen størrelse. I tillegg er befolkningstettheten størst her, så jeg evner ikke å se noe negativt i at tilbudet på godt fiske á la Hemsila blir større på østlandet enn det er i dag..... Denne må du forklare meg grundigere!

 

Det spørs hva du mener med godt fiske? Om du mener sinnsvake priser som den vanlige mannen eller kvinnen i gata ikke har råd til, eller du kanskje mener at godt fiske utelukkende henger sammen fiskens størrelse. Eller å tråkke andre på tærne mens man forsøker å ikke kaste over noen annens snøre. Da er jeg ikke enig med deg. Det blir i det hele tatt vanskelig og diskutere med noen som har et helt annet perspektiv av hva godt fiske er.

 

Du nevner at med flere hemsiler kunne kanskje trykket fra originalen bli mindre. Kanskje det, men også tvilsomt. Så mange bra elver finnes knapt på østlandet, og jeg tror heller ikke det finnes potensiale til det...

 

Jeg mener det blir feil og utelukke enkelte fiskere fra en elv, eller en elvs partier. Selv om jeg er fluefisker, ser jeg ikke ned på andre som fisker på en annen måte. Jeg har fremdeles tilgode å se et parti av en elv bli meitesone eller wobblersone. Fiske er fiske etter min mening, og det er feil å på slags rasistisk måte utelukke noen, til og med "mataukere". En viss bag-limit sammen med et minstemål bør uansett etter min mening være en selvfølge i et hvert vassdrag/vann, men det å kunne ta fisk til et måltid må alltid være lov. Her er jeg enig med herr Fismen.

 

"Flemming" nevner snille fiskeregler. Jeg kan ikke se at snille fiskeregler skal være synonymt med dårlig fiske. Mine aller største fiskeopplevelser har jeg opplevd i vann og elver med nettopp "snille" regler, og det er sikkert flere med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs hva du mener med godt fiske? Om du mener sinnsvake priser som den vanlige mannen eller kvinnen i gata ikke har råd til' date=' eller du kanskje mener at godt fiske utelukkende henger sammen fiskens størrelse. Da er jeg ikke enig med deg.[/quote']

 

Tja.. Derom du mener at fiskens størrelse absolutt ikke har noe å si for at du skal ha et godt fiske, så tror jeg dessverre ikke på deg!! Da er du i så fall en unik idealist som ville trives meget godt i et dårlig kultivert vann med hauger av tusenbrødre. Skjønner derfor ikke hvorfor du hisser deg opp over prisen i en elv du hverken liker reglene i, de som kultiverer den, eller de som fisker i den :shock: . Du har jo nok av vann i Norge, der du kan kose deg med mye småfisk mener jeg....... laugh.png' alt=':lol:'>

 

"Flemming" nevner snille fiskeregler. Jeg kan ikke se at snille fiskeregler skal være synonymt med dårlig fiske. Mine aller største fiskeopplevelser har jeg opplevd i vann og elver med nettopp "snille" regler' date=' og det er sikkert flere med meg.[/quote']

 

Joda Benedictius, det er hyggelig med "snille" fiskeregler, men man får ikke til en riktig forvaltning med Kardemommeby-regler i et område i Norge der fiskepresset er enormt. Slikt fungerer bedre på finnmarksvidda og områder med mindre fiskepress. Hvis alle kunne gjøre som de ville, så hadde vi ikke fått muligheten til å fiske i elver med kvalitet som i Hemsila. Du må innse at det er for mange som deg, som vil ta opp de store ørretene dersom de får sjansen, det er DET som er problemet og som har fremtvunget reglene du ikke er så begeistret for..... ;) Hemsila var på vei til å bli ødelagt dersom ingenting ble gjort...

 

Når det gjelder prisøkninger i Hemsila er nok du og jeg mer på bølgelengde. Jeg ønsker selvfølgelig heller ikke å betale MER i en allerede (relativt) dyr elv. Men er det nødvendig for å minske presset på fisken så er det greit. Valgfriheten til å fiske hvor vi vil er heldigvis tilstede.... ;)

 

Tror også at alle har godt av å spise litt ørret en gang i blandt. I det minste for å ikke glemme at byttet vårt faktisk er en delikatesse. Men alt til sin tid. I Hemsila går det vel mest i burger på caféen eller middag i hytta, men på telttur i fjellet er det nydelig med bålstekt ørret. Nå steker jeg heller tre små enn én stor, men det får bli opp til enhver selv om jeg prøver å påvirke...... laugh.png' alt=':lol:'>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tor

Ser du har redigert deg/ moderert deg. Flott. Nå er det mer samsvar mellom den hyggelige fyren jeg traff ved en Vestlandselv og debatanten på dette forum.

 

Slutter meg 100% til "Fismenismen". Dette synet og den debatten Fismenismen legge opp til er mye viktiger for forvaltningen en bønder, byfolk og prispolitikk.

 

Mvh Stig Mjåtvedt

5142 Fyllingsdalen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nicolaj brekke

Om man tar kilosfisk eller halvkilosfisk kommer jo litt an på snittstørrelsen i elven man fisker i. Om elven har mye fisk rundt 1,5-2,0 kg så er det ikke krise om man tar en kilosfisk innimellom. Om snittet er mindre så vil jo bestanden bli sterkt påvirket av dette. Jeg synes man bør vite litt om vassdraget man fisker i før man bestemmer seg for hvilken fisk man skal ta ta ut til middag. Personlig prøver jeg å følge denne regelen. Det blir lett misforståelser som kan få konsekvenser om man stiller seg inn på et visst mål som man mener er bra (f.eks kilosfisk) uavhengig av hvilken elv man fisker i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man bør vite litt om vassdraget man fisker i før man bestemmer seg for hvilken fisk man skal ta ta ut til middag.

 

Veeldig enig! Det ultimate målet må være at alle klarer å tenke slik, at folk får et bevisst forhold til elvene/vannene de fisker i, at vi heller bruker et "føre var" prinsipp hvis vi er usikre. Da hadde vi ikke trengt å få stive regler og så stive priser.

 

Det vi driver med nå, altså diskuterer disse temaene, tror jeg er et kjempeskritt i riktig retning. Det kommer til å bli stadig mer fokus på fiskestell og kultivering pga heftige diskusjoner som dette. Det går kanskje ikke så fort, men jeg er overbevist om at det hjelper.

 

<digresjon>

Personlig synes jeg at økologi og samspill i naturen burde vært et obligatorisk fag som hele befolkningen skulle vært gjennom på skolen... Og det er ikke bare pga fiske, men også for bevisstgjøring mht forbruk og miljørvern.

</digresjon>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere i denne tråden ble enhver form for myndighetsinnblanding totalt avvist. I New Zeeland er det The Fish and Game Board som regulerer alt fiske. Prinsippet er at " ingen mann kan eie vannet som renner eller fisken som svømmer i det". I tillegg er det langs elvene det som kalles the Queens Chain; en allmenn rett til å ferdes langs elver og vann. Denne retten blir nå regulert til 5m fra vannkanten. Det er strengt forbudt for grunneiere å ta noen som helst form for avgift for fiske, dette blir faktisk forsterket i lovverket nå. Grunneiere kan ta en liten avgift for bruk av veier, hytter eller lignende, men har ikke lov å knytte f.eks guiding opp mot tillatelsen til å fiske et strekk av en elv. Alt dette er ikke uten kontrovers, men folket holder hardt på sin rett til naturressursene.

Det ble en lang tråd på forumet til Sexyloops av spørsmålet jeg la ut, linken ligger i et innlegg høyere opp.

 

Geir Brigtsen

7650 Verdal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nicolaj brekke

Tror det var jeg som nevnte dette i et tidligere innlegg. (Det går lett i surr på denne tråden...:) Det du beskriver fra NZ er en kjempefin tanke synes jeg. Skulle tro at dette hadde vært noe for Norge. Det hadde nok blitt et rabalder uten like om noen seriøst hadde fremmet et slikt forslag og det hadde nok vært langt opp og frem. Men ser man på utviklingen i dag med hvordan grunneigere stadig skal legge avgifter på goder som etter min mening tilhører "folket" så tror jeg ikke NZ-tanken er så dum. Senest i går så jeg på nyhetene fra Geilo der de vil legge avgift på folks skiturer i skog og mark. Riktignok i oppkjørte løyper, men da er det jo bare for grunneiere å nekte folk og gå på det de mener er innmark osv osv...

Det er en skummel utvikling i mine øyner. Man kunne jo f.eks i Hemsila ha de nøyaktig samme reglene som eksisterer i dag, bare at de ble håndhevet av en organisasjon underlagt staten til alles interresse. (Provoserer jeg Tor nå skal tro???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The Fish and Game Board har lokalt forankrede utvalg, som håndhever lovverket. Altså lokalkjente personer som forvalter i sitt område, dette er idealister som ikke tjener penger på innsatsen.

Utviklingen i NZ går mot at det innføres strenge forbud mot å hindre allmenheten tilgang til allmennhetens rett. Grunnen er at enkelte rikfolk/ landeiere og bønder har prøvd mengder av påfunn for å tjene (mye) penger på fiske (og jakt).

 

Og for ordens skyld; jeg oversetter og refererer det som blir skrevet i tråden på Sexyloops forum. Hvis alt som er kommet frem der er riktig må jeg nok si jeg har sympati for "the Kiwi way". Det er få protester mot ordningen i innleggene på forumet.

 

En skal huske at dette ikke bare dreier seg om noen få småbrukere i Hemsedal og deres ønske om å spe på inntekten med ”alternative driftsformer”. Her er det snakk om prinsipper. Skal grunneieren ha full råderett uansett, eller skal allmennheten ha tilgang gjennom offentlig regulering av retten?

 

 

Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten digresjon rundt dette temaet:

 

Nå om dagen vil folk helst fiske i elver og vann som er kultivert med tanke på stor fisk. Hva vil skje om 20 - 40 år? Hvis denne trenden med kultivering og "oppdrett" med tanke på stor fisk fortsetter, tror jeg nok folk om 20 - 40 år vil se på det som luksus å få kunne fiske i vassdrag som ikke er kultivert...

 

Mvh

 

Gulars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sansen for budskapet her. C&R startet vel som et sunt etisk og biologisk ALTERNATIV ifht pressede fiskeresurser. Det har ingen lang tradisjon her på berget og er svært lite typisk norskt. Likevel er det etterhvert eksponert og fremstilt av gjerne hightech katalogkledde urbane mediabeviste tørrfluefantaster som et etisk opphøyd prinsipp slik at det nå fremstilles som dødssynd å kakke en ørret. Det virker av og til som numret før man brenner en viss plass om dreper en fisk. C&R har fått et noe kvalmende preg av politisk korrekthet over seg, noe snerpete og bestborgelig. Man er vist ikke helt på nett eller del av en hardcore kjerne om man spiser en fisk. Kanskje en kjøttsulten grådig stremaerfiskende bygdetulling i slaskete vadere og ullgenser? Vel hvor dypt stikker etikken? , kansje ikke lenger enn til at man igjen og igjen hamrer på og pisker etter samme ørretene som etikken skal beskytte. I mine øyne er C&R slik det praktiseres nå mest en botsøvelse, jeg vasker mine hender og samvittighet når ørreten settes ut uten tanke for den biologiske ørreten. Jeg setter den antagelig mest ut for at jeg kanskje skal tyne den igjen, jfr en filmsekvens jeg så fra en Finnmarkselv : "trur du det er samme igjen?" Ørreten fikk seg tredje luftetur samme dag og fremsto noe mindre sprek siste gangen. Så fiske er en interaksjon mellom fisker og natur, fisken er ikke et mål og en vekt, ingen underholdningsmaskin el. leke. Ørreten er et rovdyr og skal man respektere den kan man like gjerne spise den evt la være å fiske på den.

Det finnes andre eksempel fra naturen med predatorer som leker med bytte men aldri uten en biologisk forklaring el hensikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Et spørsmål som datt inn i hodet mitt for et par år siden har vokst seg større og større: Har vi fluefiskere rett og slett blitt for dyktige?

 

I Hemsila er det slik at kan man ikke nå en fisk ved å vade fra den ene siden, er det bare å kjøre rundt og ta den fra den andre siden. Når så mange fluefiskere med så mye kunnskap samles på ett sted må det jo gå galt når tilgjengeligheten er så stor. Ikke vet jeg om den fisken som jeg fisker på har blitt tatt før på dagen heller. Kanskje vi skulle begrense mulighetene for vading, f.eks. bare kunne vade fra den ene siden og ikke dypere enn til hoftene? Kanskje vi skulle begrense fisket til at man f.eks. kan fange max 5 fisk? Etter det får man heller bevise at man er der for å nyte naturen og lade batteriene.

 

Ikke vet jeg hva dere andre synes, men jeg foretrekker å få 1 vanskelig fisk istedenfor 10 som "alle" kan få. Man trenger vel ikke sette kroken i alle kjefter som bryter vannflata heller. Resultatet kan bli det samme som i enkelte andre land hvor fiskepresset har vært stort i mange år - fisken slutter nesten helt å vake fordi den forbinder det med stress!

 

Dersom man bruker C&R med tanker som - "Jeg kan fange så mange som jeg vil, for jeg setter alle tilbake likevel", så er man helt på bærtur! Slik jeg ser det, er C&R kun et virkemiddel til å unngå å ta livet av en fisk man ikke ønsker å drepe, ikke for å kunne fange mer fisk. Ved bruk av C&R skal selvfølgelig fisken være raskt håvet (minst mulig melkesyre) og returnert til sitt rette element i løpet av svært kort tid. Men ikke før man har konstatert at den ikke er påført skader som kan gi den problemer.

 

Bare for å ha sagt det - Det er ikke påbudt med C&R i Hemsila, men man kan praktisere det hvis man vil. Det som er begrensningen er at når man har drept 1 fisk i fluesonen, skal fisket opphøre til neste dag.

 

Men - Jeg kan heller ikke påstå at jeg vet hva som er riktig bruk av naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror jeg Fishy er inne på noe nytt. Alle fangst og jaktmetoder demonstrerer at vi er overlegne i næringskjeden, Vi kan true, desimere og utrydde hva det skal være, sikkert også ørret hvor det skal være. Så konsekvensen blir ofte vi fisker mange og mye fordi vi kan. Mange fisker likevel mye uten å få noe særlig og gjør sørgelig lite skade :(

Men dersom man er finslepen, dyktig og ultraeffektiv :evil: hviler også et større ansvar og man bør i tilfelle regelmessig konsultere sin økologiske samvittighet. Når er nok nok? Er opplevelsestrangen, jaktinstinktet el andre motiv stillet? Bør denne fisken fiskes på? Er den letta på før? Ta alternativ pause?, Gå en tur langs elva, prate med kompisen el klonigen i vadere lenger opp?Se på insekter?Se i en katalog etter nyeste gimikk? Slappe av, drikke øl?Eller generellt bare prøve å sette fisket i en annen kontekst enn antall fisk? Så om Hemsila blir kjent for hyperbra tørrfluefiske med forvaltningsmessig sunt uttak der fiskere demonstrerer en yogaøvelse som økologisk samvittighet blir det en sensasjon og et eksempel til etterfølgelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

I utgangspunktet skal man innlevere fangsten til fiskeforeningen for skjellprøver. Den vil, slik jeg har forstått det, bli servert som et festmåltid på eldrehjemmet etterpå. Dessverre tror jeg ikke det blir praktisert så ofte, men tanken er god. :)

 

Skulle gjerne hatt samme smått utrolige egenskap til å uttrykke hva jeg mener som persa. Helt rått persa, jeg bøyer meg i støvet :!: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers en kommentar til Tors innlegg her. Selv om han forduftet med bare vennlige hilsner igjen tror jeg jeg forstår noe motivet for hans opptreden.

Jeg er klok av skade noe uenig i fremgangsmåten. Grunneiere er vel en egen rase av no slag, mulig et ekstra "gårdsgen" som gir utslag, alt med gård , jord ,eie og odel samtidig som gresset skal tråkkes på i næringsøyemed. Jeg har selv en stykke Norge ( 1000 mål) langs et lakseførende vassdrag her oppe. Min ferske erfaring med den lokale fiskeriforeningen er at den er ridd av stygge kvaler, interessekonflikter, dunkle motiv ifht turisme og helgefiskere fra Byen. Den bærer mest preg av å være en interesseforening for " No skal ikkje de jævla byfolkan komme her å komme her". "Om dem gjør det, skal det koste dem dyrt, dem skal ikkje fiske på isen, dem skal ikkje ro på vannet, ikkje fiske utførr elveutløpet og ikkej fiske i den elva der." osv

Jeg har merket endel av draget mot slike holdninger men da jeg ikke er bofast sitter det ikke helt på refleksnivå enda. I enkelte tilfeller er utslagene provinsielt smålige og bærer preg av proteksjonisme og noen tilfeller av direkte ondskap. Det verste var at borte var interessen for forvaltning, pleie og stell av vassdraget. Ingen oppsyn og garnfisket florerer. Vassdraget kan ommentrent tørrlegges eller legges i rør " bare ikkje byfolkan har båt i fortøynig" Disse holdningene ble på en måte fiskeriforeningen verste fiende og dets endelikt. Så enden på visa etter at noen båtfortøyninger ble kuttet var at hytteieere og "turister" gjorde opprør, hele skjiten ble dratt inn før jordskifteretten, vassdraget satt under administrasjon og nytt regelverk trykt opp. So much for grunneieres råderett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke å slippe debatten Tor startet om prisnivået i Hemsila. Tor, og flere med ham, er såre vell fornøyd med det de har fått til. Mye, og stor fisk. Gode inntekter og bønder som er villig til å satse og bruke tid/dugnad og penger for å legge forholdene best mulig til rette for fluefiske. I utgangspunktet mener jeg dette er fantastisk, men det er et lite men som plager meg. Tor hevder at dette er en modell som bør/kan benyttes i hele Norge og at han vil jobbe aktivt med å fortelle bøndene hvordan de skal tjene penger på elven sin og forvalte den best mulig. Han vil øke prisene over hele fjøla, begrense makkafiskeres adgang, og slutte med ”drepingen”. Samtidig vil han sette i verk diverse andre tiltak for å bedre kvaliteten på fisken i vassdraget. (Håper jeg har sitert deg rett Tor. Du har redigert vekk det meste av innleggende dine, så du får ha meg unnskyldt om jeg skriver noe feil. Det er uansett ikke viktig for debatten.)

 

Sitat fra Erling Olsens bok elvelandet:

 

Som få land i verden, finnes det i Norge et vell av gode laks- og sjøørettelver. Lett omskrevet sier jeg som dikteren Vinje:- No ser eg atter slike fjell og elvedaler. Og heldigvis er flesteparten av dem tilgjengelig for den vanlige sportsfisker og til priser som ikke gjør altfor dype innhogg i en lommebok. Det takket være de store statlig eide landområder og elvestrekninger og andre grunneiere som har den holdningen at flest mulig bør få adgang til fiske.

Ifølge Berganutvalgets rapport fra 1980, Befolkningens adgang til fiske i Norge, er det vel 1,5 millioner nordmenn som fisker i Ferskvann. Bare for dem som fisker etter laks, sjøaure og sjørøye er tallet ca 700.000! Heri medtatt både de som fritidsfisker i sjøen og i elvene. Det sier noe om vår levemåte og betydning av en fortsatt tilgjengelighet. Og sportsfiskere er en stor ressurs for samfunnet. Omregnet i kroner er den anslåtte verdien for laks- og innlandsfiske satt til 2,5 milliarder kroner, mens selve kjøttverdien bare er en tiendepart.

I framtiden vil alt flere søke seg til elv, vann og sjø i takt med bedre sosiale kår og mer fritid. Levende og tilgjengelige elver er for mange ensbetydende med god livskvalitet, intet mindre. Myndighetene og organisasjoner må derfor i sterkere grad få med oppsittere og regulanter i et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av elv og fiske, slik at vi ”vanlige” mennesker også i framtiden kan bedrive verdens finneste hobby og fortsatt kunne væte våre fluer i levende norske elver, dette fiskeparadis på jord. For nettopp det, at folk flest gis mulighet til å drive sportsfiske, sikrer den allmenne forståelse og er med på å ivareta et balansert syn på elv, fisk og jakten på den.

Steller vi oss i stedet slik at det bare er de mest pengesterke blant oss som får fiske vil det snart rydde veien for en ytterliggående holdning blant store deler av befolkningen. Veien trenger ikke være lang til at mange da ønsker å forby sportsfiske etter laksefisk, enten det er av humane grunner, av vernetanke eller andre årsaker som kan komme i fokus.

På en måte er fisk i levende vann og elver det fremste bevis på en natur i balanse. I den ytterste konsekvens en viktig garanti for vårt eksistensgrunnlag.

 

C&R praksisen, høye priser, utestengelse av alle andre typer fiske en fluefiske sikrer neppe den allmenne forståelse Olsen snakker om. Viderføres den forvaltningen det legges opp til i Hemsila til resten av landet, og Olsen får rett, blir det ikke grunneierne som får det siste ordet i denne saken.

 

Mvh Stig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nicolaj brekke

Ja, det kan godt bli en konsekvens av den måten de driver elva på. Det er klart at med en gang det begynner å bli snakk om litt penger så er staten der og ser på hva de kan få ut av det. Jeg er sikker på at kommunen kunne på Hemsedal kunne tenkt seg enda mer av de godene elva gir. Kanskje et ekstra gebyr for å få lov å fiske i Hemsil??? Kanskje er det allerede inkludert i prisen? Hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hemsedal Fiskeforening

Det ble i går 19 januar avholdt styremøte i Hemsedal Fiskeforening. På styremøtet vart min aktivitet på denne sida kritisert sterkt, fordi jeg er leder av foreningen.

Jeg beklager overfor styret og meg selv at jeg satte et dårlig søkelys på Hemsedal Fiskeforening. Min måte å behandle debatantene på mht. dårlig språkbruk beklager jeg på det sterkeste.

Jeg beklager dette overfor Jørgen Hagen, Olav Syversbråten, Kjetil Tuv, Per Gunnar Markegård, og meg selv som sitter i styret.

 

Våre mål i foreningen er helt andre enn å gi slike søkelys:

Vi ønsker å tilby et attraktivt fiske for alle

Vi ønsker å utvikle andre vassdrag, elver og vann, med bæredyktige fiskestammer.

Vi har i alle år vært en pådriver i viktige miljøsaker som berører vassdraga våre, og dette skal vi fortsette med.

Våre arbeidsoppgaver er: vassdragsovervåkning, opprydding langs elva, Kultiveringsarbeide, fiskeoppsyn, markedsføring, mål og vidare planer som blir synlig gjort for å vise allmenheten hva vi gjør, hva pengene brukes til og vidare planer for framtida.

 

Når det gjelder priser og forvaltning, vil dette bli uforandra til neste sesong.

 

Med hilsen Tor Grøthe.

 

Spørsmål og innspill til Hemsedal Fiskeforening kan stilles gjennom denne spalten, til meg på telfon 99547799 eller mail: marianne.byman@c2i.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...