Hva vurderer du høyest

[Gjest Unknown User]

Veldig ofte er fisken sprekere i stille vann enn i elv. Heller sprek fisk enn stor fisk. Men er det sprek og stor fisk så er jo det det beste. Og da er det det samme hvor det er. Fin natur og sprek fisk er altså viktigere enn om vannet står stille eller renner. Vanskelighetsgraden er også viktigere enn størrelsen.

 

Påstanden om sprekhet er jeg usikker på om jeg skriver under på ...

[Håvard Stubø]

Påstanden om sprekhet er jeg usikker på om jeg skriver under på ...

 

Enig i at det er vanskelig å finne noen klar systematikk mht hvor sprek fisken er i vann/vs elv, selv om man ofte får de villeste og lengste utrasene i vann og luobbaler.

 

Jeg mener å imdlertid å kunne finne en slags sammenheng mellom hvor klart vannet er og hvor sprek fisken er, selv om det finns en god del unntak her. Vann og elver med helt klart vann har ofte, men ikke alltid, sprek fisk, mens vann og elver med utpreget brunt vann ofte, men ikke alltid, har mindre sprek fisk. Det finns mange unntak fra denne "regelen", men jeg mener det er noe der, sånn statistisk sett ihvertfall, selv når man tar med individuelle variasjoner mellom enkelte fisk.

 

Etter min erfaring har dette ganske lite med temperatur i vannet å gjøre. For eksempel er ørreten på Laksefjordvidda vannvittig sprek både når det er veldig varmt og veldig kaldt i vannet. Det samme gjelder røya i visse høyfjellsområder på Nordkalotten - den er supersprek enten man fisker den på isen eller i steikvarmen på seinsommeren. Og motsatt vet jeg en rekke brune vann der fisken er veldig slapp enten det er varmt eller kaldt i vannet. Men for all del, det finns skikkelig brune vann med supersprek fisk også, f.eks. på Smøla. Og jeg kjenner også til et veldig klart høyfjellsvann med utrolig slapp ørret.

 

Ikke enkelt dette her, sikkert veldig mange faktorer som spiller inn, sånn som diett, genetikk, oksygeninnhold i vannet, konkurransesituasjonen mellom ulike arter etc etc.

Det eneste jeg er helt sikker på er at noen steder har veldig mye sprekere fisk enn andre. En sekshektosfisk fra et område med skikkelig sprek fisk fighter langt bedre enn en på 2,5 kg fra et område med slappfisk.

Endret 8. oktober 2014 av Håvard Stubø

[Gjest 1337]

Skreiv veldig ofte og ikke alltid. ;-)

I mange tilfeller hvor det er skikkelig sprek fisk i elv har de enten kommet opp fra eller sluppet seg ned fra et vann. Og ja, jeg skreiv mange tilfeller og ikke alltid. :-)

Endret 8. oktober 2014 av 1337

[André_Brµn]

Enig i at det er vanskelig å finne noen klar systematikk mht hvor sprek fisken er i vann/vs elv, selv om man ofte får de villeste og lengste utrasene i vann og luobbaler.

 

 

 

Enig i det du sier, Håvard. 

Jeg har imidlertid bare sitért en liten del av innlegget ditt, for jeg undres over en ting (noe du og flere sikkert også gjør): 

 

Jeg har en liten mistanke om at en kroka fisk ofte vil tilbake til "der den kom fra" for å søke trygghet. Så i vann eller luobbaler med lange grunner, vil liksom fisken ofte utafor marbakken (på trygt dypt vann) eller i ei langgrunn elv, vil den rase langt for å komme til den dype sikre kulpen igjen - der den stod når den ikke beita. Så kanskje DET er en av grunnene til at de kan rase langt i langgrunne elver og vann. 

 

I motsetning til dype elver, hvor fisken ofte står og stanger - for alt den vil er bare 10 meter ut til den trygge standplassen akkurat der i den elva. Dette er ingen påstand, men bare noe jeg undres over. 

 

La oss ta to praktiske eksempler som kanskje underbygger det jeg sier: 

- I Rena vil ofte fisken ikke gå langt. Og hvorfor skulle den det? Den kom jo fra bak en stein bare litt ut i elva som oftest - og stilte seg helt inn mot land for å beite. Så kanskje det er grunnen til at f.eks. harren ikke raser langt i Rena. 

- I ei grunn Finnmarkselv eller et langgrunt vann nordpå, så vil fisken ofte rase langt. Hvorfor? Kanskje nettopp fordi den vil tilbake til der DEN hadde tryggheten før den begynte å beite. 

Endret 8. oktober 2014 av AndréB

[Håvard Stubø]

Helt enig i det, André. Et annet eksempel på det du sier har jeg fra en ikke ukjent, stor og lang elv i Troms, der det er veldig stor forskjell på hvordan fisken oppfører seg etter kroking fra sted til sted. På langgrunne sandete strekk, som det er mange av i denne elva, går fisken ofte på lange, hurtige utras, mens det på steder med dypere kulper og mere markerte standplasser gjerne blir mer stasjonære fighter. Men, samtidig er fisken i denne elva er alltid veldig sprek, og byr på veldig bra fight uansett.

Endret 8. oktober 2014 av Håvard Stubø

[GeirD]

Elv er mest gøy, mens stillevann er mest krvende, og derfor vurdert høyest. Men for meg dreier det seg først og fremst om man ser fisken når den tar eller ikke. Blindfiske etter tokilos er egentlig ikke så interessant.

[André_Brµn]

Men at stillevann er mer krevende, eller at elvefiske er mer krevende, er ikke det en personlig ting - og ikke en objektiv sannhet? 

 

Klart at for en som har fisket elv det meste av sitt liv, så vil elvefisket være det man er mest erfaren på. Og har man fisket stillevann hele livet, så er det noe man er mest erfaren på? 

 

Å kaste buzzere på vakende fisk i stille vann vet jeg ikke om er så mye vanskeligere enn å få et stripefritt flyt på en stor vakende fisk i ei grunn klar elv. Eller? Mulig jeg tar feil. Dessuten er jo veldig mange "stille vann" i dag put & take i Norge. Utslippet fisk i 1.generasjon som vil bli tatt opp. Kontra vill fisk i elv, de fleste steder. 

[GeirD]

Er det ikke mye vanskeligere å finne en 2-kilos i vann og ta den på flua enn i elv? Og derfor altså vanskeligst i stillevann? Det er det i hvertfall for meg. Selvfølgelig subjektivt, hva man selv opplever. Og oppdrettsfisk er oppdrettsfisk, samme hva, og regnes vel ikke?

[Håvard Stubø]

Dessuten er jo veldig mange "stille vann" i dag put & take i Norge.

 

Blir jo mye OT på meg her (beklager det, trådstarter), men akkurat den utviklinga du nevner der, altså den snikinnføringa av put & take vi ser rundt omkring i landet, synes jeg er forkastelig. Heldigvis er det fortsatt forsvinnende lite av det her jeg bor, men det virker som det blir mer og mer vanlig i hele Norge. I mine øyne er dette nærmest en slags forsøpling av naturen.

Det er mulig jeg er ekstrem i mine holdninger og fullstendig på bærtur, men det å sette ut stor oppdrettsfisk i vann som fint produserer bra ørret helt av seg selv representerer en holdning til naturen som jeg synes er skremmende: naturen er liksom ikke "god nok" som den er lenger. Selv fisker jeg mye heller på relativt småvokst, vill fisk (herunder fisk som er satt ut som yngel/ensomrig settefisk, og dermed oppfører seg som helt vill fisk), enn på svær oppdrettsfisk.

 

Dessuten: mange av stedene der det settes ut stor oppdrettsfisk produserer jo stor og flott fisk helt av seg selv, bare ikke i sånne abnorme mengder. Skjønner ingenting av denne trenden.

[-Lars-]

Er det ikke mye vanskeligere å finne en 2-kilos i vann og ta den på flua enn i elv? Og derfor altså vanskeligst i stillevann? Det er det i hvertfall for meg. Selvfølgelig subjektivt, hva man selv opplever. Og oppdrettsfisk er oppdrettsfisk, samme hva, og regnes vel ikke?

Ørret på 2 kg vaker sjelden veldig steady i elv heller, ihvertfall ikke her til lands.

De gangene jeg har funnet slike store fisker i norske elver har de som regel stått slik til at de har vært særdeles vanskelige å fiske på, og det er ikke tilfeldig.

Senest i sommer hadde jeg panoramautsikt til noen fisker i ei stor bakevje. 3-4 stykker på rundt kiloen, og et par atskillig større. Kilosfiskene var oppe og undersøkte det meste som kom flytende på overflata, mens de store fiskene knapt viste interesse. De gikk opp og tok ei vårflue en sjelden gang, hvis de kom rett over hodet på dem, men hadde en helt annen adferd enn de mindre fiskene.

Mine erfaringer tilsier ihvertfall ikke at det er nevneverdig enklere å komme på talefot med store fisker i elv, kontra stille vann.

[Eirik Rusten]

Blir jo mye OT på meg her (beklager det, trådstarter), men akkurat den utviklinga du nevner der, altså den snikinnføringa av put & take vi ser rundt omkring i landet, synes jeg er forkastelig. Heldigvis er det fortsatt forsvinnende lite av det her jeg bor, men det virker som det blir mer og mer vanlig i hele Norge. I mine øyne er dette nærmest en slags forsøpling av naturen.

 

 

I hvilke områder er det veldig vanlig å sette ut større fisk enn ett og toåringer? Jeg fisker ofte i områder med stor grad av utsetting (pga ødelagte vann og/eller ingen gytesteder), men det er vel sjelden de setter ut stor fisk? En og annen småabbor-spiser blir vel sluppet ut, men det er vel heller unntakene?

 

Eirik

[Sondre N]

 

Jeg mener å imdlertid å kunne finne en slags sammenheng mellom hvor klart vannet er og hvor sprek fisken er, selv om det finns en god del unntak her. Vann og elver med helt klart vann har ofte, men ikke alltid, sprek fisk, mens vann og elver med utpreget brunt vann ofte, men ikke alltid, har mindre sprek fisk. Det finns mange unntak fra denne "regelen", men jeg mener det er noe der, sånn statistisk sett ihvertfall, selv når man tar med individuelle variasjoner mellom enkelte fisk.

 

Etter min erfaring har dette ganske lite med temperatur i vannet å gjøre. For eksempel er ørreten på Laksefjordvidda vannvittig sprek både når det er veldig varmt og veldig kaldt i vannet. Det samme gjelder røya i visse høyfjellsområder på Nordkalotten - den er supersprek enten man fisker den på isen eller i steikvarmen på seinsommeren. Og motsatt vet jeg en rekke brune vann der fisken er veldig slapp enten det er varmt eller kaldt i vannet. Men for all del, det finns skikkelig brune vann med supersprek fisk også, f.eks. på Smøla. Og jeg kjenner også til et veldig klart høyfjellsvann med utrolig slapp ørret.

 

 

 

Interessant dette her, for jeg mener å ha erfart det samme. Kan selvsagt være tilfeldig, men jeg synes fisken i et klart vann jeg fisker i er sprekere enn et som er brunere/uklart. Men nå er ikke jeg den mest erfarne heller, ettersom jeg kun er inne i min andre sesong som fluefisker(har jo fisket hele livet, men først etter jeg begynte med fluefiske at jeg har interessert meg for slikt). Føler jeg har hatt et ganske tynt grunnlag til å hevde noe slikt, så det er absolutt veldig interessant at andre også kan ha merket seg dette. 

[Gjest 1337]

Må si jeg finner både Håvard og André sine teorier interessante og logiske. Begge passer egentlig veldig godt inn og en kombinasjon av dem samt individuelle forskjeller er trolig ganske nær sannheten. Min tilleggsteori er at en ørret bruker mer tid og krefter på å svømme i vann enn en som står på riktig sted i elva. Det passer i alle fall godt med min erfaring om at virkelig stor fisk i elv ofte er bare tunge og sjeldent like tulleruske som en kilos. Men også her har jeg opplevd store forskjeller, så sannelig om jeg vet. Det eneste jeg er sikker på er at de fleste store jeg har fått i vann slår nesten samtlige av sine elvebrødre og søstre i samme størrelse. Bortsett fra de som jeg vet kommer opp fra et nærliggende vann. De er gærne de! Uansett bedre med en liten kjapp en enn en stor slapp en. Samme hvor.

[ØrjanK]

Enkelte området på laksefjordvidda er helt bajjas kan æ bekrefte ja Håvard Stubø. Har et vassdrag der som har fisk som små runde tefat, men de gir fra seg 20meter utras umiddelbart. At det var kanskje norges råeste ørretvassdrag på 60-70 tallet ryktes det i generasjoner, kan kanskje være et tegn på at det meste av næring og ph verdier er ok+ der. 

Men til debatten om sprekhet i forskjellige vassdrag. I lakseverden merker man også stor forskjell på sprekhet alt etter kor flua sitter i kjeften. Altalaksen kan både starte 300meter nedstrøms og tømme snella på 30sek, men også nærmest svømme inn uten kamp enkelte ganger.. Dette blir selvfølgelig mere merkbart med en treble krok 6 i kjeften, men kan vell også være en årsak enkelte ganger i ørretverden også    
 

[pistus]

Hvor i landet er det vanlig med utsetting av stor oppdrettsfisk..? Snakker vi bynære familievann nå,eller? Når dere snakker om oppdrett,er det det samme som fisk ifra klekkerier som feks OFA ol.? Altså 2-3 somrige som Mrhunk er inne på? Eller er det vann ala svenske regnbuer? Har ikke inntrykk av at det er så mye av det,men hva vet jeg...

[Rune Stokkebekk]

Dette med stor settefisk synes jeg selv er noe fælt tull. I hvert fall i den skalaen som jeg begynner å se tegninga av nå. Som de fleste vet her inne så er jeg aktivt med i min lokale JFF og har vært leder for settefiskanlegget i snart 14år. Etterspørselen etter stor settefisk har bare økt og økt de siste 5-6 årene. Og det drives mye rar kultivering der ute.

Et skrekkeksempel for meg er når en kunde handler massevis av stor fisk for å sette ut i et vann smekkfullt med gjedde. Hvorfor i det hele tatt bruke tid og penger på å gjøre om et gjeddevann til "ørreteldorado" når det i mange tilfeller ligger vann rett i nærheten som ikke har gjedde?

Så er det dette med og bare sette stor ørret i vann. Det er også bare tull og tøys, spesielt hvis man ønsker å bygge opp en bestand på sikt. I de aller fleste vann så blir ørret på 3 år eller mer aldri noe greie på. Flesteparten blir fisket opp samme sommeren og de resterende blir slips til neste år og vil bruke neste sommer og ofte året deretter til å få tilbake kondisjonen. Mao. de kunne like gjerne ha satt ut 2-åringer som faktisk klarer seg langt bedre (vår erfaring).

Å drive utsetting i et vann som reproduserer kan være greit hvis det er høyt press og alt for lite fisk der. Hvis det er en spesiell stamme så bør man fange gytefisk og sette tilbake fra samme stamme.
Er det bare småfallen skitfisk så ser jeg at det kan være lurt å sette litt ”lokkefisk” for at folk skal komme og hjelpe til med kultiveringen.

Å sette ut storfisk i noen få lett tilgjengelige vann slik at barn og de som ikke er så hardcore kan få fisk er helt ok synes jeg. Men å drive med dette i stor skala i flotte vann som lett produserer storfisk selv får jeg mark av. Men, foreningene ønsker å opprettholde interessen samt selge fiskekort.
De aller fleste vann kan produsere stor fisk (+1kg), det handler bare om å sette ut et lite antall og ta tiden til hjelp. Jeg har båret ut massevis av 1-åring ørret til vann som har blitt perler, og de fiskene blir like ville som noe annet der ute.

Problemet med mange som kultiverer er at de ikke har tid til å vente og tror alt blir fanget ;-) ”kæn itte sette ut fisk på 15cm veit du Rune, vi har minstemål på 25”. Da har jeg ingen kommentar!

[Håvard Stubø]

Flott kommentar som oppsummerer hele problematikken, Rune. 100% enig.

[lhegdal]

I forhold til trådens opprinnelige tematikk. Så er det et fett for meg om det er elv eller stille vann. 2kg ørret er i seg selv en så stor opplevelse at jeg gjerne opplever det mer. (dvs jeg har ikke opplevd det i ferskvann enda).

[Ronny Bjørklund Pettersen]

Personlig, så opplever jeg ofte fisket på vann, mer tilfeldig. Fisken surrer litt rundt, og vaker uten utpreget rytme. Ikke alltid, men som oftest. Dette gjør fisket på vann, litt for tilfeldig, til at jeg helt kjenner at det blir magisk for min del.

Elvefisket, er og blir det som gir meg gåsehud, og situasjoner, jeg føler jeg har større forutsetninger, for å kalkulere riktig.

Enklere på elv, vil nok mange hevde, og kanskje med rette. Men jeg liker tanken, på å ha en sjanse også.

Fisk over 2 kilo, kommer aldri, til å bli en enkel fisk uansett, så litt bedre odds for å få den til å ta, kan jeg leve med.

[Gjest 1337]

Personlig, så opplever jeg ofte fisket på vann, mer tilfeldig. Fisken surrer litt rundt, og vaker uten utpreget rytme. Ikke alltid, men som oftest. Dette gjør fisket på vann, litt for tilfeldig, til at jeg helt kjenner at det blir magisk for min del.

Elvefisket, er og blir det som gir meg gåsehud, og situasjoner, jeg føler jeg har større forutsetninger, for å kalkulere riktig.

Enklere på elv, vil nok mange hevde, og kanskje med rette. Men jeg liker tanken, på å ha en sjanse også.

Fisk over 2 kilo, kommer aldri, til å bli en enkel fisk uansett, så litt bedre odds for å få den til å ta, kan jeg leve med.

 

Jo mer erfaring man har, jo mindre tilfeldig blir det. Også når det gjelder stille vann. 

Etter hvert lærer man seg å lese stille vann (og sjø) omtrent på samme måte som ei elv. Vindretning, temperatur, topografi, bunnforhold, farge og faktisk også strøm har stor betydning. Klekkinger vil selvsagt også spille en stor rolle. Særlig om det er lokalt. Det eneste som gjør det verre med stille vann, slik jeg ser det, er at det ofte er vanskeligere å dekke godt nok med såpass kort kastelengde som vi har med fluestanga i hånda. Man kan fort føle seg liten og lite farlig for fisken. Men båt, belly, pontong, kajakk eller kano fikser den biffen. Belønningen for å lære seg stillevannsfiske er så stor at det er mer enn verdt det. Og husk, svært mange (også av de store) patruljerer langs marbakken eller inntil land. 

Endret 10. oktober 2014 av 1337

[Kjell S. Rakkenes]

Helt enig i det, André. Et annet eksempel på det du sier har jeg fra en ikke ukjent, stor og lang elv i Troms, der det er veldig stor forskjell på hvordan fisken oppfører seg etter kroking fra sted til sted. På langgrunne sandete strekk, som det er mange av i denne elva, går fisken ofte på lange, hurtige utras, mens det på steder med dypere kulper og mere markerte standplasser gjerne blir mer stasjonære fighter. Men, samtidig er fisken i denne elva er alltid veldig sprek, og byr på veldig bra fight uansett.

 

Interessant teori dette. Kan det være at fisken er sprek i oksygenrikt vann, og motsatt i vann med mindre oksygen. Brune vann er naturlig nok forbundet med myr, som har naturlig høy konsentrasjon av CO2. Dette i tillegg til mye humus og annet rask som flyter rundt i brune vann, tipper jeg reduserer O2-konsentrasjonen og følgelig påvirker fiskens utholdenhet/kondisjon.

 

Kanskje...

[Vidar Langerud]

Stemmer nok at fisk i oksygenrikt vann er sprekere enn i oksygenfattig vann. Jo mindre oksygen, desto kortere til melkesyre kommer. Og det er min erfaring også at utrasene i grunne elver/grunne partier av elva får heftigere utras enn i dypere elver/partier. Jeg tror det kan ha sammenheng med standplass i forhold til spiseplass. Når fisken blir kroket setter den ofte kurs mot standplassen, og i grunne elver kan det være et stykke fra spiseplass. Tror jeg. Pluss bl.a at dess mindre vann den har over hodet, jo mer nervøs er den. Men som alltid er det unntak fra regelen.

[-Lars-]

Var i Vindelfjell i sverige og fisket for noen år siden, og da besøkte vi et vann like ved elva altsån.

Ørreten i dette vannet er desidert det drøyeste jeg har vært borti når vi snakker sprek fisk.

Vi fikk ikke ørret på over kiloen der, men trekvartkilos fisk gjorde utras som var helt komiske.

K-faktoren på fiskene i dette vannet var også temmelig drøy . . . Omtrent som islandsørret

[idar]

veldig situasjonsbetinget, mener jeg. Kanskje bare det. Jeg mener, om jeg bruker litt tid ved elva, og finner ut at DER, står en fin fisk, og jeg får denne til å ta så er det herlig, men forventet. Altså: forventninger, (tru), som innfris. Samme i vann: jeg ser kanskje fisk, eller vet den er der. Jeg har da forventninger om å få fisk. Derimot, uansett elv eller stille vann: kjenner ikke fiskestedet, eller ut fra gjeldende fiskeforhold, jeg har ikke noen store forventninger, eller trua, om man vil. og DA slår 2-kilos fisken til. Da er det jo julekvelden uansett! Både elv og stille vann synes jeg kan være både svært spennende og utfordrende, så jeg for min del kan ikke velge sånn uten videre. Det er en stor glede å få en større fisk uansett, spesielt etter kanskje dager eller uker på jakt etter større fisk du kanskje vet er der ett sted. Rent fiskemessig, er det jo utrolig mange faktorer som påvirker hvor "sprek" fisken er, og dermed hvor stor opplevelse det var å få den. 

[Håvard Stubø]

Var i Vindelfjell i sverige og fisket for noen år siden, og da besøkte vi et vann like ved elva altsån.

Ørreten i dette vannet er desidert det drøyeste jeg har vært borti når vi snakker sprek fisk.

Vi fikk ikke ørret på over kiloen der, men trekvartkilos fisk gjorde utras som var helt komiske.

K-faktoren på fiskene i dette vannet var også temmelig drøy . . . Omtrent som islandsørret

Nettopp! Har et par plasser i området rundt her som er akkurat sånn, samt at jeg har fisket noen andre områder der det finns sånn fisk, bl.a. et område i nærheten av det vannet du nevner her, og på den tidligere nevnte Laksefjordvidda. 

Fisk på trekvart kilo kan det være et helt prosjekt å få opp, og fisk på 1,5 kg + sliter man alvorlig med å lande - de kan fort finne på å tømme snella hvis man ikke har 100m backing, og sliter av tynn fortom tvert. Helt uvirkelig spreke. Må oppleves, ellers tror man at det er en skrøne (det ville ihvertfall jeg gjort;).