Statkrafts forvalning av Tokkeåi, kommentar og innspill til revisjonsak

[Alexander Røisland]

Jada

Dette var en god oversikt Bjorni, veldig lettfattelig, takk skal du / dere ha for å jobbe med dette  <<l

[Frode G.]

Det er svært spennende å se hvor dette kommer til å ende. Håper virkelig dere lykkes videre i arbeidet.

[bjorni]

Takker Ruffen!! Her er et "lite" innlegg som omhandler bekkeniøye som vi er ganske sikkre på har en nøkkelrolle i Tokkeåi og Vestvannas økosystem.

Da isen smeltet og landet hevet seg etter siste istid,  ble det værende igjen noen arter i Vestvanna. Fra et liv i sjø og brakkvann, tilpasset de seg livet i ferskvann. Storørreten har vi nevnt tidligere, men den var ikke aleine. Storørreten ville ikke overlevd uten tilstrekkelig tilgang på mat. Viktige faktorer i storørretens diett er røye, bekkeniøye, trepigget stingsild og marflo. Disse artene er sammen med storørreten urinnvånere i Vestvanna. I dag er sik hovedføden for den voksne storørreten. Bekkeniøye er nøkkelart i Vestvannas økosystem. I Norge vet vi lite om den, selv om den finnes i flere vassdrag.  I andre land er kunnskapen bedre. Den står oppført på Bern konvensjonens rødliste. Bern konvensjonen sier noe om hvordan land skal behandle sin natur for å bevare flora og fauna og deres leveområder. Den 27. mai 1986 ratifiserte Norge Bern konvensjonen. Vi har således forpliktet oss til å følge  de regler som Bern konvensjonen omhandler.

I Norge er bekkeniøye bestanden ikke en gang klassifisert. Det vil si at vi vet så lite om den, at vi ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å beslutte hvordan arten bør forvaltes. Det kan virke som at ansvarlige myndigheter ikke ønsker denne kunnskapen. Er det  fordi:

1. Slik kunnskap kan skape konflikter, som ikke er ønskelig eller forenelig med andre samfunnsinteresser?

2. Er dette å følge Bern konvensjonen? Vi ser det er langt mellom ord og handling. Godt miljø lovverk, fine planer og tilslutning  til internasjonale miljø konvensjoner hjelper storørret og bekkeniøye bestanden lite når kunnskapen fremdeles er begrenset og tiltak for bevaring  uteblir. Stat og kraftindustri i Norge er godt bemidlet. Det er ikke dårlig økonomi som hindrer oss i å innhente nødvendig kunnskap.

3. Som nasjon liker vi å fremstille oss som kompetente og  miljøbevisste. Det er vi på områder som prioriteres.  Det synes derfor heller ikke å være noe i veien med evnen til å fremskaffe nødvendig kunnskap. Hvorfor befinner vi oss da fremdeles i middelalderen når det gjelder kunnskap og håndtering av egne økosystemer. Hvorfor lar vi vår egen kjøkkenhage råtne? Kan det være at vi ikke ønsker denne kunnskapen? Er det noen som ikke vil vite noe om bekkeniøye og storørret?

4. Er det noen som vet at  med nødvendig kunnskap så tvinges vi til å  handle anderledes? Det er kanskje bedre å ikke vite for deretter ha en «gyldig» forklaring på at en handler som en gjør. Er det en bevisst «stikke hodet i sanden» taktikk vi er vitne tii.

Vi mener det er en skam at kunnskapen om hvordan Norsk vannkraftproduksjon påvirker øko-systemene ikke er bedre i 2013. Vi har tross alt holdt på med kraftproduksjon siden 1882.

Kroppsformen til bekkeniøye minner om en liten ål. Den lever stort sett hele livet sitt nedgravd i løst organisk materiale på svært grunne områder i ferskvann. Det er kun i gyteleiken du og jeg kan se den i elva. De fleste mennesker har ikke noe forhold til den og aner knapt at den eksisterer. Vi som fiskere opplevde at ørret gjerne hadde mage og svelg fyllt med bekkeniøye under fiske tidlig på sommeren. Det var tydelig at dette var en riktig godbit for ørreten. Rundt 2003 opplevde vi at fisk stappet med bekkeniøye ble mindre vanlig for for så  nesten helt å bli borte.

I tillegg til at  bekkeniøye larver lenge (5-7 år) lever nedgravd i organisk materiale, lever larvene også på  svært grunnt vann. Eksponering av grunntområder ved nedtapping resulterer i at larvene kveles og dør. En ødelagt bekkeniøye bestand vil aldri få mulighet til å reetablere seg så lenge nedtapping foregår.

Utilsiktet og systematisk dreping av Bekkeniøye larver på de viktige grunntområdene i Bandak, startet trolig da det ble foretatt utgravinger i strømmen mellom Bandak og Kviteseid vatn for å bedre fremkommeligheten for vassdragets første dampbåt, St. Olav, vinteren 1851. Utgravningene resulterte i at laveste vannstand i Bandak ble ca 2 meter lavere. Dette medførte at store arealer på deltaet utenfor Tokkeåi ble eksponert. Fiskeriundersøkelser foretatt i tidsrommet 1911 til 1913 tyder på stor skade på fiskebestandene allerede før krafturbygging. Allerede i 1913 var det sagnomsuste fisket i Bandak redusert til noe som ble karakterisert som et middelmådig fiske.

Men, økosystemet var fremdeles ikke helt ødelagt. Både bekkeniøye og storørret fantes fremdels. Selve Tokkeåi var fremdeles ikke berørt. Dette skulle endre seg ved Tokke og Vinje utbyggingen. Tokkeåi ble lagt i rør og enda en spiker ble slått inn i kista til urbestandene som hadde fått utvikle seg her i 10500 år.  Bekkeniøye bestanden, som hadde greid seg  i Tokkeåi til tross for nedtappinger i Bandak,  fikk nå vesentlig vanskeligere levevilkår. Likevel har en liten rest  bestand overlevd frem til i dag. Men, igjen så skjer det menneske skapte endringer som helt klart bryter med Bern konvensjonen. Ved fristillingen av kraftmarkedet i 1992 beveget økonomene seg inn i kontroll rommene. Nå skal kraften selges på det frie kraft markedet. Med demninger kan de  holde tilbake vannet når etterspørselen etter kraft er lav og sleppe på mere vann når etterspørselen etter kraft er stor. Vannføringen i Tokkeåi styres nå av kraftprisene. Dette kjøremønsteret kalles effekt kjøring og pågår fremdeles.

Senkning av vannstand i Vestvanna skjer rundt påsketider hvert år. Lave priser medfører at vannet holdes tilbake i høyfjellsmagasinene uten at vannet holdes tilbake i Vestvannene. Resultatet er at vannstanden synker og grunntområdene eksponeres. Effektkjøring av Bandak er utelukket om sommeren fordi det medfører problemer for kanalbåt trafikken. Når kanalbåt sesongen er over, kan kraftprodusenten igjen tjene noen ekstra kroner ved å «effektkjøre» Vestvanna. Det samlede resultatet av dette er at de urgamle fiskebestandene i Tokkeåi og Vestvanna nå er truet med å utryddes. Bekkeniøye er en vannlevende organisme og krever vann som en av sine absolutte livsbetingelser. Tørrlegging av bekkeniøye habitat er ensbetyndende med at den dør. Bekkeniøye er en svært viktig komponent i storørretens diett før den blir stor nok til å spise sik. Skal storørretbestanden i Tokkeåi og Vestvanna bevares,  må det tilrettelegges for at storørretens mat overlever.

Den negative utviklingen for fiskebestandene skjer  under rammebetingelser som skulle  tilsi noe helt annet. Både konsesjon for Hogga kraftverk (som styrer vannstand i Vestvanna) og konsesjon for Tokke 1 (som styrer vannmengde i Tokkeåi) inneholder krav om at kunnskap skal foreligge for at  vannet kan reguleres. Eksempel er Hogga konsesjonens §4: (Fastsatt ved kongelig resolusjon av 27. juli 1984.)

Eieren av hogga kraftverk plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med annleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, tar de nødvendige hensyn for å foregygge skader på vilt- og fiskebestandene som berøres av utvyggingen, reguleringene og den øvrige drift av anleggene. Herunder skal kraftverkets eier i rimelig grad forebygge fare for tilslamming og annen forurensing av vassdraget, samt dekke utgiftene til nødvendig jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden.

Vi tolker innholdet i denne bestemmelsen dithen at konsesjonær skal ha nødvendig kunnskap om virkningen av regulering og at det skal tas hensyn til fauna og leveområde for fisk. Dessuten, to år før konsesjon ble gitt,  så forpliktet Norge  seg til å følge innholdet i Bernkonvensjonen. Det strir mot alminnelig folks rettsoppfatning når lover og regler tolkes så til de grader til fordel for økonomisk vinning. Hverken storørret eller bekkeniøye kan stille med skarp skodde advokater som kan ivareta deres interesser.

Statkraft har riktignok innført egne pålegg som demper skadevirkningene, men Vestvannene tappes fremdeles ned og det kjøres fremdeles effektkjøring av Lio kraftverk. Konsesjonen for Tokke I sier at det skal være minstevannføring i Tokkeåi. Hvorfor er det ikke vann der da?  Det er på høy tid at ansvarlige myndigheter begynner å gjøre jobben sin og følge regler og retningslinjer Norge som nasjon har forpliktet seg til å følge.

Økosystemet i Vestvanna og Tokkeåi har internasjonal verneinteresse. Her finnes rester av et urgammelt økosystem, som det finnes svært få av i verden. Det er fremdeles mulig å redde det. Vannkraftproduksjon gjør at vi i stor grad kan kontrollere vannet i området. Det er mulig å snu problematikken på hodet. Virkemiddlene som nesten har ødelagt økosystemet kan brukes til å redde det. Men, det betinger at økologiske verdier må prioriteres langt høyere enn i dag og sidestilles økonomiske verdier.

bjorni

[Trond Kjærstad]

Jeg synes dere gjør en kanon jobb, Bjorni, Birger og Kai!

Informasjonen dere graver fram er nyttig. Jeg sammenlikner bekkeniøye litt med det vi opplever for sjøørreten og børstemark i april. Helt klart "booster" børstemark veksten av sjøørreten. Større sjøørret jager også pelagisk etter sild og brisling.

Slik har det nok også vært for storørreten i Bandakdeltaet i 1000-vis av år med bekkeniøye. Når den har blitt stor nok  har den også jaget pelagisk, dog etter sik.

Kunnskap om økosystemet er nok en viktig brikke for å komme videre. Jeg oppfatter også at lovverket ikke er helt oppdatert.

Sett fra sidelinjen oppfatter jeg det slik at Vassdragsreguleringsloven har forrang vs. eksempelvis Naturmangfoldslov og Vanndirektiv.

I forbindelse med revisjon skal ikke regulanten ha økonomiske tap og tap av vannkraft.

Skrev om dette i denne tråden:

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=26938.msg446161#msg446161

Det hadde vært fint å få bekreftet dette fra myndigheter. Hvis dette ikke er tilfelle i 2013, burde vel Vassdragsreguleringsloven strengt tatt vært revurdert.

[bjorni]

Statkraft har valgt å stoppe Lio kraftstasjon, som i dag forsyner nedre del av Tokkeåi med vann. Det positive er at statkraft kompenserer for bortfall av vann med å sleppe vann fra Vinjevatn. Likevel, vi føler et lite skår i gleden. Sitat fra hva vi har lagt ut på facebook:

https://www.facebook.com/pages/Tokke%C3%A5i/246972042047984

At Statkraft kompenserer for bortfall av vann fra Lio kraftstasjon med å tappe vann fra Vinje kan synes bra. Men, vi stiller oss spørsmål hvor vel overveid handlingen faktisk er. Det har vært en iskald vår. Elveleiet fra Vinje ned til Dalen er iskaldt og bunnfryst. Vannet som sleppes ned elveleiet vil delvis renne oppå isen i det fryste elveleiet og muligens medføre at det som finnes av vannlommer under isen også fryser til. 2 m3 pr. sek er ikke mye vann. Resultatet blir at Tokkeåi blir en lang isrenne. Det vil forundre meg meg om det vesle som var igjen av liv i Tokke "bekken" vil overleve dette. Elveløpet som ble åpnet i sommer er tørrt nå. Det blir i alle fall ikke mye insektklekking og bekkeniøye der. Vann "mengden" fra Vinje er for lite. Jeg skal legge ut et bilde så får dere se ved selvsyn. Jeg er redd at dette tiltaket faktisk gjorde vondt verre for Tokkeåi. Men, nå har ikke jeg noen doktorgrad i biologi, jeg er bare en skarve fluefisker. Jeg håper at Statkraft har gjort et grundig forarbeid, har diskutert dette med NINA og kan vise til at forskerene har gitt grønt lys. Vi fikk 1 dags varsel på hva som skulle skje. Jeg er redd dere kan avblåse fisket i Tokkeåi denne sommeren. I alle fall forventningen om godt fiske. Litt fisk vil det alltid være igjen, men uten tilgang til mat vil det aldri bli bedre i elva. Bunnfryst elvebånn gir ikke optimale forhold for bekkeniøye, stingsild, fjærmygglarver, steinfluer, døgnfluer og vårfluer. Jeg håper virkelig at jeg tar feil og at ferskvannsøkologer kan fortelle meg at det ikke er grunn til engstelse.

bjorni

[Alexander Røisland]

Dette høres ikke bra ut! Helt utrolig at det blir gjort på det viset.

[bjorni]

Jeg synes dere gjør en kanon jobb, Bjorni, Birger og Kai!

Informasjonen dere graver fram er nyttig. Jeg sammenlikner bekkeniøye litt med det vi opplever for sjøørreten og børstemark i april. Helt klart "booster" børstemark veksten av sjøørreten. Større sjøørret jager også pelagisk etter sild og brisling.

Slik har det nok også vært for storørreten i Bandakdeltaet i 1000-vis av år med bekkeniøye. Når den har blitt stor nok  har den også jaget pelagisk, dog etter sik.

Kunnskap om økosystemet er nok en viktig brikke for å komme videre. Jeg oppfatter også at lovverket ikke er helt oppdatert.

Sett fra sidelinjen oppfatter jeg det slik at Vassdragsreguleringsloven har forrang vs. eksempelvis Naturmangfoldslov og Vanndirektiv.

I forbindelse med revisjon skal ikke regulanten ha økonomiske tap og tap av vannkraft.

Skrev om dette i denne tråden:

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=26938.msg446161#msg446161

Det hadde vært fint å få bekreftet dette fra myndigheter. Hvis dette ikke er tilfelle i 2013, burde vel Vassdragsreguleringsloven strengt tatt vært revurdert.

Jeg tror du har rett i at du kan sammenlikne funksjon til bekkeniøye og børstemark Trond. Artig sammenligning jeg ikke har tenkt på før. Vi tror at millioner av bekkeniøye på vandring var litt av hemmeligheten til storørret eventyret de gamle engelskmennene skreiv om. Vi tror dette lar seg gjenskape, men ikke med dagens "forvaltning". Det er en skam å i det hele tatt kalle det for forvaltning, for det finnes ikke snev av forvaltningstanke i det som har foregått altfor lenge.

Naturmangfoldloven, slik den fungerer for våre vassdrag i dag, kan trykkes på en rull og henges opp der du vet. Vi lar oss blende av fest taler og flotte formuleringer. Vi er forledet til å ha tro på lovverket. Jeg begynner alvorlig å tvile på om miljø faktisk betyr noe som helst i dette landet. Hvordan hadde det vært i trafikken hvis ingen håndhevet trafikkreglene? I praksis finnes det vel egentlig ikke noe "miljøpoliti". Men, det finnes organisasjoner som utgir seg for å være miljøets gode hjelpere. Sjekk hvem som sponser mange av dem (...jeg vet at du vet Trond!)  Der hvor det er store penger involvert styrer mammon. Staten viser til hvor flinke de er i Brasil, i Afrika....., men det står dårlig til i vår egen kjøkkenhage. Skal miljølover ha noen effekt må de håndheves og ikke ligge å støve ned i departementene.

Humøret mitt går opp og ned som surmelk i en kattemage om dagen, eller som vannstanden i en godt regulert elv.

Beklager...

bjorni

[bjorni]

På NVE sine nettsider (http://www.nve.no/no/Nyhetsarkiv-/Pressemeldinger/Overtredelsesgebyr-til-Vagafossen-Settefisk-AS/) kan en lese følgende:

NVE har ilagt Vågafossen Settefisk AS i Vindafjord kommune i Rogaland et overtredelsesgebyr på 1,8 millioner kroner for senking av vannstanden i Øvre og Nedre Vågavatn under tillatt nedre grense i februar og mars 2010.

Her er det antagelig en privat bedrift som får kjenne statens muskler etter å ha forårsaket skade på naturen. Vi er enige i at det må reageres når vilkår for konsesjon fravikes.

Men, hva gjør NVE når staten selv bryter konsesjoner? I Hogga regulativets §4 står det:

«Eieren av hogga kraftverk plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med annleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, tar de nødvendige hensyn for å foregygge skader på vilt- og fiskebestandene som berøres av utvyggingen, reguleringene og den øvrige drift av anleggene. Herunder skal kraftverkets eier i rimelig grad forebygge fare for tilslamming og annen forurensing av vassdraget, samt dekke utgiftene til nødvendig jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden.»

Når Staten i alle år har senket vannstanden i Bandak har skadevirkningene sannsynlig vært vesentlig høyere enn hva Vågafossen Settefisk AS har forårsaket. De har gjort dette i alle år uten å  engang undersøke hvilke skadevirkninger det medførte. Resultatet av handlingen er at  staten nærmest har utryddet flere bevaringsverdige ur-organismer som innvandret landet etter siste istid for 10500 år siden. Og hva er reaksjonen?

Absolutt ingen reaksjon!

Denne uken ble Tokkeåi tørrlagt igjen. Det er 5. gangen siden i fjor sommer. Det står i manøvreringsreglement for Tokke 1 at det skal være vann i Tokkeåi. I Ttillegg har regulanten pålagt seg selv minstevannføring. Hva er NVE’s reaksjon?

Absolutt ingen reaksjon!

Det synes å være stor forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salamon. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som skal behandle vilkårsrevisjonen for Tokke-Vinje som ligger ute til høring nå.

Kan du og jeg, og alle som er opptatt av unike norske naturverdier, stole på en dommer som bare blåser straffe den ene veien?

bjorni

[Magne Farlund]

@bjorni

Sitat: "Denne uken ble Tokkeåi tørrlagt igjen. Det er 5. gangen siden i fjor sommer. Det står i manøvreringsreglement for Tokke 1 at det skal være vann i Tokkeåi. I Ttillegg har regulanten pålagt seg selv minstevannføring. Hva er NVE’s reaksjon?"

Hver gang det skjer brudd på reglementet bør dette anmeldes til politiet som miljøkriminalitet. Selv om sakene trolig blir henlagt, vil de bli hentet frem igjen den dagen det kommer en reaksjon. Dessuten kan og bør en evt. henleggelse ankes i dette tilfellet. Når gjerningsmann er kjent og lovbrudd kan dokumenteres, finnes ikke gyldige argument for henleggelse. Noter datoer og klokkeslett, ta bilder og anmeld.

Et brev til Miljøvernministeren, med kopi til Fylkesmannen, der ovennevnte praksis og lovbrudd beskrives, kan også være en måte å agere på.

Det at Statkraft så lett bryter selvpålagte løfter skaper selvsagt frustrasjon for dere som bruker mye fritid på møtevirksomhet og innsats for å bedre forholdene for naturen. Man ønsker jo å ta Statkrafts folk på alvor, men...

Magne.

[bjorni]

Norge, Europas «grønne» batteri, hvor kommer den tanken fra?

Du skal ikke kjøre langt i Telemark, eller andre steder i landet, før du støter på kraftlinjer, tørre elveleie, kraftstasjoner og demninger. Vi er vandt til det fordi slik har det vært hele tiden vi har levd. Fra vi var små ble vi fortalt at dette er nødvendig fordi industri og mennesker trenger elektrisk kraft.

Også ute i Europa trenger industri og mennesker kraft. Men, de er ikke like heldige som oss. De har begrenset med vannkraft og er tvunget til å bruke fossilt brensel i sin kraftproduksjon. Desverre har bruk av fossilt brensel en svært negativ side. Forbrenning av olje, gass og kull medfører utslipp av gassen CO2, som i for store mengder, er skadelig for jorden. For mye CO2 medvirker til at jorden varmes opp. Det medfører at isen i Arktis, Antarktisk og Grønland smelter, og vi får endret klima på jorden. Menneskeskapt global oppvarming det ingen som ønsker.

Derfor må vi redusere bruk av fossilt brennsel og heller bruke fornybar energi. Vannkraft er fornybar energi, og det har vi rikelig av i Norge. Noen mener vi har så mye at det er vår miljømessige plikt å  bistå Europa med Norsk overskuddskraft. Vi skal være med og «redde» verden.

Er det slik, og er det riktig måte å bistå verden på? Er det kanskje noe vi har glemt i den ensidige fokuseringen på CO2?

Norsk vannkraft produksjon kan synes enorm her hjemme, men utgjør bare ca. 0.6% av verdens kraftproduksjon og ca. 3.8% av Europas kraftproduksjon. Det er ikke realistisk, eller ønskelig å selge all kraft som produseres i Norge. Det meste av kraften trenger vi til eget forbruk. Derfor blir det ikke så mye kraft igjen som vi kan dele med Europa. Netto krafteksport (export-import) til Europa i 2011 var 3074 GWh. Et slikt tall sier deg kanskje ikke så mye. At det utgjør ca. 0.1% av Europas kraftproduksjon er litt lettere å forstå.

Er vår rolle som Europas fornybare kraftprodusent betydelig overdrevet? Vi er ikke i tvil om svaret. Men, hvorfor er det da så viktig å bygge ut og eksportere mer når andelen synes ubetydelig? Svaret er at vi får meget godt betalt for kraften som eksporteres. Vannkraft gjør det mulig å magasinere kraften. Vi kan åpne damluker og sleppe på mer vann til kraft-turbinene når behovet for ekstra kraft er tilstede både her hjemme og i Europa. Vi ønsker å selge kraften vår når behovet er høyest og prisen er best.  Med relativ lav innsats kan vi oppnå høy fortjeneste. Dette har økonomer og tradere i kraftbransjen forstått. De har sørget for å innarbeide bonus ordninger i sine lønnsavtaler og ønsker å tjene mer. (Ref. gode lønninger i kraftbransjen vi har omtalt tidligere).

Men, kraftbransjen har et viktig poeng. Vi i Norge må også yte for å bedre miljøet. Spørsmålet er om vi gjør det på best mulig måte.

Vi tror ikke det. Vannkraft er langtfra så miljøvennlig som kraftprodusentene vil ha det til. Dagens ordning favoriserer noen få og slett ikke ikke almenheten og sårbar norsk natur. Vi legger merke til at kraftbransjen og myndigheter nå i større grad velger å bruke bruke uttrykket fornybar energi fremfor grønn energi. Ligger det en erkjennelse i dette  at vannkraft har en klar  negative miljø effekt?

Det er ingen tvil om at vannkraft faktisk er svært miljø ødeleggende. I Vestvanna og Tokkeåi har kraftproduksjonen bidratt til at flere ur arter nærmest har blitt utryddet. Ålen er en direkte truet årt. Den er rødlistet. Den finnes ikke i Tokkeåi, men var vanlig på det grunne deltaområdet utenfor Tokkeåi. Tidligere var det mye ål i Vestvanna, Bandak, Kviteseidfjorden og Flåvatn. Storørret stammen utgjør i dag bare en restbestand. Gyte og oppvekstområde i Tokkeåi er totalt ødelagt av vannkraftproduksjon. Bekkeniøye, som er en viktig matkilde for storørret, er rødlistet i flere land i Europa, men ikke i Norge. «Vi vet ikke nok om den»  er den flaue unnskyldningen ansvarlige miljømyndigheter gir oss. Vi vet at kraftregulering i Tokkeåi og Vestvanna tar livet av Bekkeniøye kontinuerlig hele året. Som mennesket, dør vannlevende organismer bare en gang . Døde vannlevende organismer begynner ikke leve igjen når tørrlagt elv og deltaområde blir fyllt med vann igjen. Vannet må være der hele tiden, akkurat som du og jeg  trenger luft hele tiden.

Vi mener at Norges bidrag til verdens miljøutfordringer i langt større grad bør være å ta vare på egne naturverdier. Vi må ta tak i det som virkelig er realistisk å få til. Det er ennå ikke for seint å redde mange elver og vann i  Norge. Men, da må vi begynne å tenke miljøgevinst istdet for produksjonstap.

Tog du han?

Kilder:  http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_electricity_production

www.ssb.no

[Håvard Stubø]

Trenger redigering, blir lagt inn på nytt

Se der, ja. Helt krise. Blir mørkeredd av det her.

[Magne Fjellstad]

Her er det ikke plass til mye liv, nei. Resultat av effektkjøring og dreper alle bunndyr.

Magne Fjellstad.

[knut]

Total katastrofe for miljøet og et klart brudd på vannressursloven!

Dette skjer rundt i hele landet og det er mange saker å ta tak i.

Dette er den beste tråden på fluefiskesiden og alle sammen burde jobbe med lokal forvaltning av vannmiljøet.

Vi er jo fiskere og uten levende vassdrag blir livet fattig.

Takk for fantastisk godt arbeid Bjorni og co.

[bjorni]

Total katastrofe for miljøet og et klart brudd på vannressursloven!

Dette skjer rundt i hele landet og det er mange saker å ta tak i.

Dette er den beste tråden på fluefiskesiden og alle sammen burde jobbe med lokal forvaltning av vannmiljøet.

Vi er jo fiskere og uten levende vassdrag blir livet fattig.

Takk for fantastisk godt arbeid Bjorni og co.

Takker for god støtte Knut, Håvard, Magne og alle som følger med i denne tråden!!

Vi gjør dette fordi vi er overbevist om at dagens miljøpolitikk i Norge delvis er feilslått. Vi orker ikke å bare stå og se på at nærmiljøet vårt blir totalt ødelagt. Vi er fiskere, som ønsker å kunne nyte opplevelsene naturen kan gi oss. Vi er fiskere som ønsker at våre etterkommere skal oppleve den samme gleden som oss. Vi har forstått at det er ikke noe vi skal ta for gitt. Det er i all enkelhet det som er drivkraften i arbeidet.

Når vi prøver å rette opp i galskapen støter vi på løgnene. Vi begynner å se elendigheten og hvor den stammer fra.

Det er skremmende, virkelig skremmende! Sannheten er at det er noen ganske få som profitterer på almennhetens elendighet. Det vil vi ha slutt på og vi håper at flere her på fluefiskesiden kan hjelpe til.

Det gjør en best ved å ta tak i utfordringene i eget nærmiljø.

Høringsfrist for Statkrafts dokument for Tokke-Vinje revisjonenen er 31. mai. Vi har opprettet en Facebook for Tokkeåi. Vi setter stor pris på at de av dere som støtter arbeidet gir oss noen "likes" der. Motforestillinger er også velkommen. Det er viktig å få fram sannheten.

https://www.facebook.com/pages/Tokke%C3%A5i/246972042047984

bjorni

[bjorni]

Den sørgelige endelikten til en viktig skapning som lever i Tokkeåi. Vi ser ikke mange av dem, og forventer heller ikke å se så mange av dem denne dagen. Det er kaldt og regulanten har slått av vannet i Tokkeåi.

Da det samme skjedde i August i fjor, hadde endene herremåltid på 1000’vis av dem da de panisk krabbet fra sine skjul på tørrlagt elvebredd.

Siden dengang har regulanten slått av vannet i Tokkeåi 4 ganger til. Ønsker de å utrydde skapningen?

Bekkeniøye er en primitiv og vekselvarm art. Kroppen har samme temperatur som omgivelsene. Når det er kaldt beveger de seg seint. De rekker ikke å komme opp av mudderet før døden innhenter dem. Den ser ut som en liten ål og utgjør en viktig matkilde for ørret som vokser og skal bli storørret. Det er en uskyldig skapning. Den er ikke giftig. Den kan hverken bite eller suge, selv om den har sugemunn. Bandak og Tokkeåi er som skapt for disse skapningene. Det må ha vært millioner av dem før. Men, det var før tradere og økonomer fikk styre vannet.

Bekkeniøye står på flere lands rødliste. I Norge har en ikke giddet å prioritere den. Den er til bryderi for kraftprodusentene. Derfor vil en helst ikke vite noe om den. Den står oppført som uklassifisert.

http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/Lampetra+planeri/25246

En tidligere miljøvernminister skapte uttrykket: «Det er typisk norsk å være god». Vi er ikke så sikkre på det. Hendelsene vi refererer til her var planlagt. Kanskje ikke helt ned til minste detalj...

Men, heldigvis for kraftprodusent og ansvarlige myndigheter er det ikke så mange som legger merke til den lille kalde kroppen, som prøver å redde livet ut av mudderet.

https://www.facebook.com/pages/Tokke%C3%A5i/246972042047984

bjorni

[Magne Farlund]

@bjorni

Det ville være bortimot meningsløst å ikke vie bekkeniøya stor oppmerksomhet da det er sannsynliggjort at den er et svært viktig næringsemne i storaurestammens livssyklus. Manglende kunnskap om bekkeniøya, også på landsbasis, bør medføre at det her settes av midler til forskning på arten. Hvorvidt Statkraft skal hel- eller delfinansiere forskningen på bekkeniøya eller om det skal søkes statlige forskningsmidler, er underordnet. Jobben bør gjøres!

Sitat: "Den kan hverken bite eller suge, selv om den har sugemunn."

Nei, den skjærer ikke hull på hud og suger til seg næring slik som elveniøya gjør, men den suger seg fast til overflater, også hud. Det har jeg selv erfart da jeg som guttunge vasset i en tilløpsbekk til Mjøsa. Da jeg kom på land hang bekkeniøyene tett som strømper på leggene

Magne.

[bjorni]

Bilde fra Statkrafts foredag på Naturvernforbundets foredrag tirsdag denne uken. Det hjelper ikke å ønske gode miljø løsninger når viljen til å gjennomføre gode miljøløsninger ikke er tilstede. Vi er møkkalei festtaler og powerpoint jug.

Legg merke til setning nr. 2:

"Vi søker aktivt etter og gjennomfører miljøforbedrende tiltak i samarbeid med kravstillere og forvaltningen"

Vi har strekkt handa i været noen ganger nå....

bjorni

[bjorni]

Svar til Elisabeth’s innlegg : «Nye turister- gamle tradisjoner»

Dette er absolutt noe å tenke på Elisabeth! Og ja, vi har reflektert mye på det. Vi er opptatt av at alle skal oppleve naturglede i Tokkeåi. Men, først må vi ha naturglede å tilby. Tokkeåi er flott, men den er fullstendig ødelagt av vassdragsregulering. Det er fullt mulig å rette opp dette. Vi arbeider for at de som er skyld i ødeleggelsene, skal ta ansvar og rydde opp etter seg.

En varm vårkveld, eller sommernatt, ved Tokkeåi er en opplevelse som kan varme langt ut i mørke høst- og vinterkvelder. Men, opplevelsen blir ødelagt, når en oppdager at en befinner seg ved et dødsleie.

En ser det ikke med en gang. Beveren er jo der. Den er et vanlig syn i skumringen. Den stresses nok litt av vannstands endringene, men den har godt med mat på det frodige deltaet. Rådyrene trives også ved elvebredden. Av og til kan du skimte dem i tussmørket. I utløpet ned mot Bandak, hekker et svanepar. Kroppene deres nærmest lyser i sommernatten.

Fossekallen, vår nasjonalfugl, kan du også oppleve her. Før var den vanlig. Det er færre av dem nå. Det er ikke mat nok for en større bestand, og da er naturen nådeløs. De store innsektklekkingene finnes ikke lenger. Egg og larver til fjærmygg, steinfluer, døgnfluer og vårfluer dør når vannet blir borte. Bare en brøkdel overlever de unaturlige endringene i vannstand, vannmengde og vanntemperatur. Uten innsekter så blir også vakringene, som vitner om liv, borte. Vannet glir dødt og stille ut mot deltaområdet.

Der ute, kunne en før oppleve hundrevis av svaler som holdt oppvisning i akrobatflyvning i sin jakt på fjærmygg. De fleste svalearter i Norge fantes her. Men, millioner av fjærmygglarver rekker aldri å stige til en blank overflate. De dør når Bandak tappes ned. Med dem ble svalene borte.

I Bandak har det vært slik i over 160 år nå. Den negative utviklingen har skjedd stegvis. Først ved utgravingen i Skarprudstrømmen for at den skulle bli dyp nok til at den første hjuldamperen skulle ta seg opp. Kanalbåtene ble en viktig transportåre for mennesker, dyr og gods. For 160 år siden ante de ikke konsekvensen av hva de gjorde. 40 år seinere stod Telemarkskanalen ferdig og med den et nytt damanlegg ved Hogga. Nå kunne vannstanden i Vestvanna reguleres. I tillegg til å styre vannet for kanaltrafikken om sommeren, ble flomfaren redusert. Og tidlig på året, før snøsmeltingen kom i gang, kunne vannstanden i Vestvanna senkes for å forsyne oppgangsager og møller med vann lenger ned i vassdraget. I dag er dette bildet endret. Kanalen har blitt et viktig kulturminne og fungerer som et levende museum. De vanndrevne oppgangsagene og møllene er borte for lengst. Vestvanna, som flomregulerende magasin, har fått mindre betydning. Nå kontrolleres vannet i enorme damanlegg oppe i fjellet. Men, vannet utnyttes fremdeles. 5 kraftstasjoner produserer kraft mellom Hogga og Nordsjø. Styringen av vannstanden i Bandak og Vestvanna er overført kraftprodusenten ved konsesjon for Hogga kraftverk.

Nesten samtidig med utviklingen av båt trafikken, ble fløtningen effektivisert. Steiner og andre hindringer for tømmer i Tokkeåi ble sprengt vekk. Tokkeåi blei kanalisert.

De største ødeleggelsene kom imidlertid i nyere tid. Vassdragsreguleringene hadde flere positive sider, men også svært negative. Kraftutbyggingen har medført velstand for folket, men utbyggingen har hatt sin pris. Tokkeåi og Bandak er påført store skader. Reguleringene rammet selve bærebjelken i disse økosystemene. Når mikro organismer, krepsdyr, vannlevende innsekt og småfisk blir liggende å tørke på strand og elvebredd, forsvinner maten til fossekall, svaler, storørret og andre arter høyere i næringskjeden. For 150 år siden var en ikke klar over de negagative effektene av naturinngrepene. Uvitenhet er ingen unnsyldning i dag.

Noen grunneiere fikk erstatning for ødeleggelser som ble påført dem. Enkelte fikk et kontantbeløp som forlengst er borte. Andre var mer fremsynte, og sørget for årevis kompensasjon for skade. Kommunene fikk økt sine inntekter gjennom ulike skatter og avgifter. De fleste arbeidsplassene kraftutbyggingen førte med seg ble borte når anleggsperioden var over, men noe ble igjen. Det ble opprettet egne kraftfond som kompensasjon for de alvorlige naturødeleggelsene. I dag er disse fondene sterkt redusert, mens ødeleggelsene er like store og har faktisk blitt forverret.

Det skjedde tidlig på 1990 tallet og begynnelsen av 2000 tallet. Først ble kraftmarkedet deregulert. Så ble konsesjonene gjort evigvarende. Økonomene fikk oppgaven å styre vann og inntekter. Den oppgaven har de tviholdt på. De er flinke til å tyne ut hver kilowatt naturen kan gi dem. De er også påpasselige med å få sin del av kraftinntektene. Denne yrkesgruppen er vesentlig dyrere i drift enn annet produksjonspersonale. De begrunner sin streben etter ytterligere økt velstand, med at det også gir andre velstand. Lover og regler, som naturmangfoldloven, betyr ikke noe for dem. Med økonomer bak spakene startet den dødelige effektkjøringen av elvene, og hensynsløs tømming av vannmagasin. Miljøkyndige, med et annet verdisyn enn dem selv, får ikke ta del i beslutningsprosessene. De er seg selv nok og er eksperter på å bagatellisere skadene de forårsaker på Tokkeåi, på Bandakdeltaet, og på annen Norsk natur. Historien vil sikkert dømme dem som vår tids fariseere.

Seinest for noen dager siden stoppet en, eller flere av dem, vannet i Tokkeåi. I skrivende stund tappes Bandak ned og i et tempo, som etterlater seg massedød i tillegg til nakne brune og livløse strender. De trenger ikke vende blikke bort fra elendigheten de skaper. De ser den ikke. Beslutningene tas høyt hevet over vannet, og langt vekk fra områdene der døden intreffer.

Dette skjer samtidig som norsk industri signaliserer at de ikke har behov for mere kraft. Husholdningene har også nok kraft. Vi har et kraftoverskudd i Norge i dag. Derfor ønsker våre «velgjørere» på Lilleaker og i Olje&Energi departementet å eksportere kraften slik at galskapen kan fortsette. Bildet som fremstilles er groteskt. Vi må delta i en felles dugnadsinnsats for å redde verden fra klimadød.

Vi undrer på om motivet er noe helt annet. Noen få ønsker å opprettholde en livstil som medfører at livet i Tokkeåi og Bandak går til grunne.

Den beste medisinen mot global oppvarming er ikke å ofre norske vann og vassdrag. Vi tror det er bedre å øke kunnskap og bevissthet rundt eget forbruk.

Tilbake til «turbo» fisketuristen Elisabeth.

Først må vi gjøre pasienten frisk. Det holder vi på med nå. Vi må få han opp av dødsleiet. Det er fremdeles mulig. Medisinen er enkel og tilgjengelig. Du trenger ikke kjøpe den på apoteket. Den er gratis, og kommer til oss ved lavtrykk. Medisinen har den kjemiske betegnelsen H2O og kalles vann. Det er rikelig av den, men vi må sørge for at den fordeles riktig. Den har meget god virkning ved riktig dosering i Tokkeåi og riktig mengde i Bandak og Vestvanna.

Først når pasienten er frisk og har reist seg fra dødsleiet, kan vi intensivere det videre arbeidet. Vi er enige i at det er viktig at alle kan ta del i gleden levende natur kan gir oss. Tidligere hadde vi rikelig av den i Vest-Telemark.

For mye er tatt bort, nå ønsker vi oss litt tilbake.

Artikkel også bublisert på Tokkeåi’s Facebook side:

https://www.facebook.com/pages/Tokke%C3%A5i/246972042047984

bjorni

[bjorni]

Før Tokke-Vinje utbyggingen var Tokkeåi en levende og mektig elv. Men, vannføringen var ikke like stor hele tiden. Størrelsen på fossefalla varierte med årstiden og nedbørsmengde. Tokkeåi var jevnt over størst på forsommeren når snøsmeltingen var i gang på fjellet. På kalde etter-vintre, med lite nedbør og liten snøsmelting, var vannføringen naturlig lavere.

Men, vannføringen i Tokkeåi, mellom Åmot og Dalen var aldri så lav som etter kraftutbyggingen. Til tider renner det nesten ikke vann der. Altfor ofte er Tokkeåi redusert til en liten bekk.

Det meste av vannet en ser i nedre delen av Tokkeåi, kommer fra Botndalen og Byrte. Vann fra Botndalen blir ført i tunell til Byrte kraftstasjon med utløp i Byrtevatn. Derfra føres vann til Lio kraftstasjon med utløp i Helveteshylen.

Vannet som før rannt ned Tokkeåi går med til å skape energi i Tokke kaftstasjon. Etter å ha passert turbinene i stasjonen, strømmer vannet direkte ut i Bandak.

Når vi prøver å forstå konsesjon for Tokke-Vinjevassdraget, så stusser vi litt ved en setning i manøvreringsreglementet. I punkt 3 står det følgende:

«Det skal ved manøvreringen has for øye at flommene i vassdragene nedenfor magasinene så vidt mulig ikke økes. Heller ikke må lågvassføringen forminskes til skade for andres rettigheter.

Totak skal i alle år være fylt til ca. Kote 686 pr. 1. juli.

For øvrig kan vannslippingen foregå etter behovet i statens kraftverker i vassdraget.»

Første setning synes åpenbar. Reguleringen skal ikke resultere i økt flom, eller økt flomfare. Tredje setning er konkret, og fastsetter vannstand for Totak magasinet pr. 1. juli. Den siste setningen gir regulanten fullmakt til å styre vannet etter regulantens behov. Men, slik vi tolker konsesjonen, kan ikke dette skje helt uten vilkår. Punkt 3. i manøvreringsreglementet inneholder enda en setning. Siden den er tatt med, kan den vel ikke være helt uten betydning. Den angir noen vilkår, og den lyder slik:

«Heller ikke må lågvassføringen forminskes til skade for andres rettigheter»

Det store spørsmålet for oss er:

Hva menes med at lågvassføringen ikke må forminskes til skade for andres rettigheter?

Andre setning i pkt. 3 må jo ha en betydning siden den er tatt med i denne konsesjonen. (I nyere konsesjoner er den utelatt).

Vi vet at lågvassføringen i Tokkeåi aldri var 0 m3 siden vannmålingene startet i Tokkeåi. Det rannt alltid vann ned fra Vinje. Det var en lågvassføring der! Videre undres vi på hva som ligger i begrepet andres rettigheter.

Når vi har spørt regulanten om dette, har vi fått til svar at dette har de full kontroll på. De sier konsesjonen gir dem nødvendig fullmakt til å stoppe vannet i Tokkeåi og dette er udiskutabelt.

Men, setningen i manøvreringsreglementets pkt. 3 står som den gjør, og vi er skeptiske til at den ikke skal ha noen betydning.

Derfor så har vi bedt Tokke og Vinje kommune å få en juridisk gjennomgang av hvordan manøvreringsreglementets pkt. 3 skal forstås. Kommunene kan gjennom sitt medlemsakp i LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar), be om å få en juridisk vurdering av hvordan manøvreringsreglementetspunkt 3. skal forstås. LVK har egne jurister med høy kompetanse på vassdragsregulering saker.

Vi fremmet ønsket om en juridisk betraktning gjennom kommunenes felles kraftutvalg (hvor også regulanten er representert). Det forbauset oss at det måtte gjentagende purringer til før saken gikk videre. Det har gått over et halvt år før saken nå endelig er til behandling hos LVK.

For oss synes det å være motstand både i kraftutvalg og kommune for å få en avklaring på et viktig spørsmål. Har regulanten virkelig anledning til å stoppe vannet i Tokkeåi slik de hevder?

Skaden dagens vannmanøvrering påfører økosystemet er åpenbar. Er det ikke viktig å ta vare på de unike naturverdiene som finnes her?

Er det ikke nettopp derfor vi har en vilkårsrevisjon?

[Nils Kvisgaard]

Dette blir jo helt latterlig!

Kraftprodusentene (og kommunene) ville selvfølgelig ikke at punkt 3 skulle vurderes juridisk, da de vet at en slik vurdering vil falle negativt ut for dem selv.

Blir VELDIG spennende å lese om sakens videre gang!

Takk for at du informerer oss, Bjorni!! :-)

[bjorni]

Dette blir jo helt latterlig!

Kraftprodusentene (og kommunene) ville selvfølgelig ikke at punkt 3 skulle vurderes juridisk, da de vet at en slik vurdering vil falle negativt ut for dem selv.

Blir VELDIG spennende å lese om sakens videre gang!

Takk for at du informerer oss, Bjorni!! :-)

Vi har jobbet litt mer med dette. I skjønn og overskjønnspapirene fra ekspropriasjonsaken finner vi noen interessange bemerkninger fra retten. Vi har kommentert det i høringsdokumentet vi sendte NVE i kveld.

Vi vil gjøre dokumentet tilgjengelig for alle interesserte når det er klar for nedlasting.

bjorni

[Magne Farlund]

@Bjorni

Tommelen opp for jobben dere har gjort 

Etter å ha lest høringsdokumentet dere har forfattet, et dokument med gode kildehenvisninger og dokumentasjon både i tekst og bilder, er jeg overbevist om at det vil bli vektlagt i den videre prosessen. Nå er det bare å krysse fingrene for at arbeidet vil bære frukter.

Magne.

[bjorni]

Takker Magne, og takk for gode råd og støtte underveis!

"The devil is burried in the details" er det et ordtak som heter. Her er ingenting avgjort, men det er jo lov å håpe at vi nå kan få til en permanent forbedring. At det faktisk ender opp i en vilkårsrevisjon med fokus på miljø. Det er jo det som er hensikten med slike vilkårs revisjoner. Det skal ikke være et spill for galleriet.

bjorni

[bjorni]

Da er Tokke Jeger & Fiskerforening sitt høringsnotat til Tokke-Vinje reguleringen tilgjengelig her:

http://bandakkanalen.no/2013/06/innspill-til-vilkarsrevisjonen-om-tokke-vinje-reguleringen/#more-1366

Hvis regjeringen fortsatt ser bort fra EU's krav om miljørerevisjon hvert 6. år kan det være 30 år til neste miljørevisjon. Blir det ikke endringer nå så er risikoen er for at storørretstammen i Tokkeåi og Vestvatna kan være borte innen den tid.

I prosessen fremover får vi se om naturmangfoldloven er verdt mer enn "papiret" det er skrevet på. Om statsministeren husker noe tilbake fra sin tid som statssekretær i Miljøverndepartementet.

Skal vi virkelig ofre norsk natur for å bidra til verdens klima utfordring? Er ikke det å skyte seg selv i foten?

For bekkeniøyene nedenfor er det desverre for seint. De døde i en av regulantens utallige stopp i Tokkeåi. Regulanten skriver i sitt revisjonsdokument på side 53:

"Lio kraftverk har høy brukstid, dvs at det er sjelden kraftverket stopper"

Javel, sier vi. Vi vet at levende organismer som ørret, bekkeniøye, stingsild, innsektlarvever og marflo som strander bare dør en gang. Når vannet slås på igjen fortsetter de å være døde.

De kaller det miljøvennlig grønn energi. Vet de ikke bedre?

(Fikk ikke lagt ved bilde. FFS nekter å ta i mot desverre. Prøver igjen seinere) Høringsnotatet har dårlig bildekvalitet pga høy komprimering.

bjorni

[Sjølvaste Harrkongen]

Fantastisk bra skrevet  

Trist og se bildene av så mye tørrlagte områder.

21 år og 6,5 kilo ja, det  er en gammel fisk ja.

Den lokale storørretbestanden her er aldersbestemt til ca 10 år når den er 6kilo.

I mjøsa er en fisk på 10 kg ca 10 år gammel.

Lykke til og håper virkelig NVE ikke lar denne vilkårsrevisjonen støve ned i mange år men setter igang og får ting på stell oppe hos dere nå.

Vet du forresten hvor gammel er fisken når den smoltifiserer seg og hvor stor er den ca?