I rykk og napp - en fluefiskesesong helt på det jevne

[Beate P.]

Hardangervidda i august sier du! Da er vi to. Jeg planlegger en langhelg, men er litt famlende med tanke på sted og regi. Hvordan legger en filosoferende levemann som deg JB, opp hardangerviddeturen? Fisker litt tips her ser du. Ta det på PM hvis du frykter å bli nedrent av journalister, groupies og hang-arounds.

[Beate P.]

Ja, enig angående kart og planlegging. Easy come easy go. Håper du legger ut rapport etter endt ferd.

Og til alle som har sendt PM og vil ha meg med på tur i august: JEG ER EN MANN!

Beate.

[Hunderørret]

Og til alle som har sendt PM og vil ha meg med på tur i august: JEG ER EN MANN!

Beate.

Haha. Tipper det er et par stykker som trekker tilbake turtilbudet nå Hehe

[Sigve]

Og til alle som har sendt PM og vil ha meg med på tur i august: JEG ER EN MANN!

Beate.

Sykt uheldig navn hvis du er mann

[Petter L]

Er helt enig med deg i at totalopplevelsen har mest å si. Men det skader jo ikke å få en stor ørret heller  

Hardangervidda er helt fantastisk, bare utrolig kjip at det er så mangen private vann. At noe skal kunne nekte meg i å fiske et par steikefisk med stang er for meg helt ubegripelig (dette er ikke en oppfordring til diskusjon!!).

Det er altid en fornøyelse å sitte lange vinterkvelder å studere kart! Man kan så og si se for seg hvor ørreten vaker og føle at den tar! Når man så endelig legger i vei på turen... aaahhhhh for en følelse!! Heite jeg gleder meg!!   ;D

Ønsker alle en riktig god tur og skitt fiske!

[Robban]

Utrolig hyggelig at det er perfekt JB, fulgt med her lenge nå og du er unik. Takk for denne tråden og skildringer, det er max. Litt skuffa at du har trekt deg ut av Relaxteam, så nå er jeg litt i villrede, ukjent grunn rett og slett. Følte meg virkelig ille til mote av sånne triste nyheter, men sånn er livet.

Du er/var et forbilde for fortapte sjeler som meg. Må din ånd leve evig, relaxteam eller ikke.

[.JB]

12. juni:  Ambisjoner og journaler    

For kort tid tilbake falt det inne en tanke i hodet om at jeg kanskje skulle sette meg noen nye ambisjoner for sesongen. For noen år siden førte jeg en systematisk fiskedagbok med tittelen ”Fiskerens Fiskejournal”. En grønn liten ringperm med tjukke ark med ”Dagens Fiskenotater”. Vær, vann, temperatur, barometerstand, aktivitet hos fisken – og ikke minst fiskeart, antall, tatt på og annet. I tillegg et notatfelt korrekt nok merket ”Notater”. Her er det også tips om hva man kan fylle ut: ”Folk og dyr, planter og trær, terrengforhold, foto, fisket sammen med, innsektklekking (hvilke, hvor og når) og et åpent felt til slutt:  ”Osv.” – som om det da fortsatt skulle være noe fylle ut? Hva det skulle være vet ikke jeg.

Landbrukforlagets "Fiskerens feltjournal". 1991-utgaven. PS! Som dere ser blåste det friskt i marka 26. mai 2006. :

[attachimg=1]

Rapportformatet bærer raskt assosiasjonene over til en temmelig vrien eksamensoppgave der lista er lagt veldig høyt for å score full pott. Jeg har ikke noe mot journalen slik den ligger her nå. Uten den hadde jeg nok ikke husket at jeg den 18. juni 2006 fikk en ørret på Skrim på 4-500 gram, hvilket sannsynligvis betyr at den var 300 gram, men den tok flua etter det som tross alt var ”et langt presisjonskast”, kan jeg lese. Et sånt poeng jeg typisk har skrevet inn for å løfte meg opp fra en gedigen skuffelse. Husker nemlig den dagen når jeg tenker meg om. Eller at jeg den 19. august i 2003 tok tre ørreter på 400-500 gram på en halvtime, veid på den høyst upålitelige vekta jeg da hadde, på stripende vårfluer i Triungsvann. Ting man ikke bør glemme. Eller at isen ikke gikk før 14. mai 2006, eller at det i 2004 blåste som juling på turen til Dagali. Ting man egentlig bør glemme. Den 1. juli 2006 fikk jeg en rekordfisk, og over hele notatfeltet står det: ”Ny rekord! Jubelens dag! Yezzz!” Jeg skjemmes, gremmes og kjenner hvor inderlig jeg hater skryt. Mitt eget skryt. Husker også at jeg skrev dette med en påtatt følelse av suksess og vellykkethet. Jeg forsøkte å gjøre opplevelsen til noe enda større enn den var. Det var fint, ikke det, men likevel. Registrerer også at ting som skjedde for få år siden også er glemt. For eksempel at jeg 16. mars 2008 fikk to sjøørreter på Langø i Vestfold mens snakeringene var dekket av is.  Tidlig i gang den sesongen, men likevel glemt. Har også notert meg at jeg ble litt sur på fiskekompis Martinsen 22. juni 2007, da han ville tidlig hjem til kone og barn etter flere dagers sammenhengende dårlig fiske. Her har jeg brukt notatfeltet godt: ”Siste dag. Måtte hjem for tidlig! Ettermiddagen tror jeg ble bra!!” Så vidt jeg husker begynte det å regne infernalsk og det ble flom på hele Østlandet uken etter. Martinsen er for så vidt unnskyldt, men skulle han komme med nye feilprioriteringer og jeg anlegger sak, så har jeg i hvert fall graverende episoder grundig dokumentert slik at Forliksrådet raskt faller ned på min side, og dømmer Martinsen til heretter å ta mer hensyn til sine fiskekompiser når det gjelder tid for avreise. Ja, kjenner at jeg er litt irritert fortsatt, ikke mye, men man bør ikke la seg minne på for mye heller. Enkelte ganger har jeg også gjort noen saltvannsnotater som jeg ikke skjønner mye av. Bl.a. denne Tidevann: 09-flo-89cm, 12-fjære-68-cm, 17-fløende -78-cm. Det var 14. mars 2004 på Elnestangen i Asker, for de som lurer. Hadde jeg med tommestokk?  

Denne merkverdige loggen er en påminnelse om at systematikk har vært viktig, i hvert fall innimellom. For den er full av huller, og hva og hvor jeg fisket i juni 2005 med hvilket resultat står for eksempel ikke nevnt med et ord. Ikke husker jeg det heller, men det betyr ikke så mye nå. Har heller ingen planer om å revitalisere loggboken, det blir litt for treningsaktig. Stoppeklokke, spilleskjema og fløyte.  Det blir sånn som da jeg noen år forsøkte meg på terrengsykling. Førte eksakte treningslogger i Excelark, hadde store bøtter med energidrikk i skapet, gikk med sykkeltrøyer og så Tour de France i fjernsynet – og tenkte at Birkebeinerittet og Grenserittet i årene fremover ikke skulle gå uten meg på startstreken. Men det gikk raskt over, og jeg har vel aldri vært så langt unna et startnummer som nå. Idrettssystematikk ligger ikke for meg. Jeg liker ikke idrett på den måten. Jeg liker ikke systematikken, selvsentreringen og det intense "fokuset på arbeidsoppgavene”. Man blir så opptatt av alle detaljer, alle finjusteringene, all systematikken, all treningen og alle delmål at man spinnes inn et nett av tanker, taktikk og strategier som hindrer vidsyn og refleksjon over ting som betyr noe. I stedet dras man mot å tenke på finjusteringer av de minste forhold. Er Akron FC bedre enn Rio FC? Ligger den litt dypere i vannet, er den mykere, vil et skifte her gi meg bedre flyt og bedre resultater? Jeg får ikke puste.

Toppidrettsutøvere som Bjørndalen og Lund-Svindal imponerer meg med resultatene, men måten de er oppnådd på inspirerer ikke. Det er som med pølser, de smaker best når man ikke tenker på hvordan de har blitt til. Og denne loggen er en refleksjon og en påminnelse om systematikk, ambisjoner og konkrete mål og tanker om hvilke oppgaver jeg må utføre bedre. Akkurat som jobben er, og som jeg vil at fluefiske ikke skal være. Akkurat som den fordømte McLean håven som gjør at jeg har begynt å veie alt. På markaturene lot jeg den ligge hjemme, og tok heller med den gamle trehåven hvor jeg har merket inn 25 cm, 30 cm, 35, cm, 40 cm, 45 cm, 50 cm og 55 cm. Temmelig grovt og unøyaktig. Er den lengre enn håven så er den +60 cm. Tror jaggu jeg skal ta med den håven. For nå pakker jeg sakene, og angrer på SMS’n jeg sendte Martinsen i forrige uke om at jeg har fått tilbake storfisksuget i år og har mål for årets tur. Martinsen ringte og spurte om jeg igjen har blitt smånevrotisk og desperat. Jeg innså raskt at han hadde et poeng. Og det er når jeg nå sitter her og gjør klar utstyret at jeg kjenner hva som betyr noe. Det er i hvert fall ikke tankene om å fylle ut loggen, selv om Forlagsredaktør Trond Fjeldseth sikkert bare hadde gode intensjoner med journalen. At Thorkildsen driter i værvarselet er også et sikkert tegn på at de gutta fortsatt har fokuset på det som betyr noe. Så får de heller slite litt med meg. Da er vi i hvert fall tre om det. Martinsen kjører for øvrig i egen bil.

JB

I've been wadin' through the high muddy waters,

But the heat riseth in my eyes.

Everyday your memory goes dimmer,

It doesn't haunt me like it did before.

Bob Dylan

[mathias94]

Herlig skrevet! 

[Stian38]

Haha... Dette var bra skrevet Jørn    Skitt fiske og lykke til med ny jakt på storfisken!! 

[Sigve]

Du har en gullpenn Jørn. Jeg ler så mye av det du skriver til tider at fruen kommer opp for å se hva som skjer

[Nielsen]

Fadern som du fisker a Jørn, snart overkvalifisert til Relaxteamet du nå..

Må se om jeg får rota meg ut en tur til helga jeg også nå

[.JB]

Hjemme igjen

”Dessuten var det stillhet i stedet for elvebrus, småkronglete skog til å gjemme seg i istedenfor fjellets store, nakne linjer, og fremfor alt ro og ensomhet. Langs elva gikk det mange – de få jeg traff en hverdagskveld i Marka hadde det som meg, hilste og slo i verste fall av en kort prat før de forsvant til andre tjern som de hadde for seg selv.”  Alf Rønneberg. Fluefiske i skogens stille vann.  

Junimåned er over. Nok en gang har jeg bommet på det tidlige sommerfiske med tørrflue i elv. Det som normalt skal være et av de store høydepunktene i sesongen med mange dagers sammenhengende fiske på døgnfluespisende ørret. I fjor ødela en tidlig varmeperiode mye, men det var ikke så verst. Ikke optimalt, men absolutt bra. I år var det stort sett bare dårlig. Altfor kaldt, kuldegrader om natta og hard nordavind om dagen. Håpløst lite innsekter. Tre mann, fire fisk og hadde det ikke vært for en flott aure på 1,6 kilo, som jeg riktignok bare fikk æren av å håve, hadde det virkelig vært magert fiskemessig. Den andre turen gikk til en potensielt flott elv med altfor lite vann og altfor små fisk. Så små at selv ikke jeg synes det er spesielt interessant. De to turene var likevel fine, og jeg sutrer ikke. Treffer jeg annen hvert år må jeg være fornøyd. Surmuling har jeg sluttet med. Egentlig for noen år siden, men da som en innstudert manøver av selvkontroll. Etter flere dagers dank og pause fra hverdagslige sysler sømmer det seg rett og slett ikke med sutring, verken overfor fiskekamerater og aller minst overfor familien. Vi er tross alt privilegerte her i utkanten av verden. Turene i seg selv og fri tidsdisponering teller mye, og den smule bitterhet som naturlig kommer av dårlig fiske slipper raskt. Gleder meg over å komme hjem. Gutta mine, drikke vin med kona, pakke ut sakene og omstille seg, som det heter i sportsspråket. Det har rett og slett blitt enklere å takle at man spiller et spill mot naturen, og at kortene ikke alltid er like gode. For det skal en porsjon flaks til for å treffe på gode tørrflueforhold under relativt fåtallige dager i elv, og som oftest slår det feil. Slik er det. Gylne øyeblikk bygges opp av betydelige elementer uforutsigbarhet og risiko. Slik må det være. Dessuten er det ikke noen påkostede turer jeg drar på. Svir ikke av altfor mye. Bortsett fra litt tid borte fra familien, samt noen vinterdrømmer som har vokst seg store ved bindestikka. Men det hadde vært verre å fyre opp forventninger, bruke masse penger og reise langt av sted for å oppleve det samme. Det hadde jeg nok ikke taklet ved første forsøk - tror jeg. Dessuten ligger det mer i vente, både av fiske i elv og høyfjellsturer. Først kommer imidlertid det som ligger nærmest. Jeg trekker meg rolig inn i marka til fiske på kjente vann. Det er tross alt dette som er grunnfjellet og det er her jeg følger rytmen gjennom hele sesongen. Fra isløsningen i begynnelsen av mai til isen atter er tilbake i november. Det er her jeg fisker mest og treffer best. Både fra land og fra belly boat.  Egentlig har jeg ikke så mye til overs for belly boat. Fiske fra den er supert, men pumping, svømmeføtter, montering og sammenpakking er et herk. Et sånt sabla styr for å få fisket litt med flue! Passer best for folk som har orden på tingene og som tenker sekvensielt som det så fint heter. Det er ikke helt meg. Alternativet er å ha en stor bil hvor alt kan ligge klart til bruk til enhver tid. Montering er ikke min greie. Og jeg har Polo. Har en lei tendens til å overse små viktige detaljer. Det gjelder for så vidt i mye jeg gjør. Enten det dreier seg om skruing av møbler fra IKEA, fluebinding eller grilling. Det ender ofte i kaos, veltefluer, svidde kroner og tørt kjøtt. Bra jeg ikke er pilot. Eller stangbygger. Tenker at jeg sikkert tar det igjen på andre områder. Er for eksempel flink til å lese, fortelle historier og synge for barna når de skal legge seg. Kan seks vers av ”Byssan lull”. Vel, det er ingen grunn til å gjøre opp regnskap for noe som helst. Vi har alle våre svakheter og noen styrker, og jeg klarer tross alt å fiske fra belly boat. Selv om den kan komme litt ut av form pga reimer som er strammet feil eller for lite eller for mye, eller ventiler som er dårlig skrudd igjen. Men først en fottur med enkel oppakning.

   

Boksene med baetis, auvrivilli, ignita og sulphurea er tilbake på plass i hylla. Frem med den lille markaboksen som rommer det jeg trenger, stort sett. Noen eksemplarer av små og store myrdøgnfluer, maur, tørrmygg, buzzere, libellenymfer, vårfluer og en vulgata dun og en heklet vulgataklekker fra Refsahl – samt en liten sort wolly bugger og noen landinnsekter sånn i tilfelle. Med varmt vær går turen opp til et av favorittvannene. Fiskestørrelsen har gått nedover de siste årene, men klekkingene er gode. Dessuten er det i grei avstand hjemmefra. Noen kilometer i bil og tre kvarters gange.  En time til sammen og jeg er ved et vann hvor det er godt med innsektsspisende og vakvillige ørreter.

Forholdene er lovende. Lett solgangsbris og varmt. Svett tur, med myggmelken klar i den lille dagstursekken. Utover det har jeg ikke med mer enn jeg absolutt trenger, for om det ikke er langt, så er det bratt. Har regnet ut at den gjennomsnittlige stigningen er på ca 5 prosent og det er seigt, eller fin mosjon som noen sikkert vil kalle det. Stang og snelle. I lomma en rull 0,20, en rull 0,16, flueboks, fett og fortomsklipper. I sekken er det vadebukser og lette vadestøvler, en termos med varmt vann, pulverkaffe, en flaske vann, sjokolade, nøtter, sløyekniv og avispapir. Jeg tar med noen ørreter herfra om de er av passe størrelse. Rosa i kjøttet. De store, om jeg får de, slipper jeg alltid ut igjen. Ikke på grunn av gener og formering, men fordi det er artig å se hvor store de kan bli i dette vannet. Og da må de store få leve, så lenge som mulig. Men det kan med fordel hentes ut noe småfisk til stekepanna eller grillen. Blir det for lite fisk, hvilket virker usannsynlig for tiden, så stoler jeg på at gutta fra OFA kommer opp med nye plastposefisk fra Sørkedalen. Det gjøres en strålende jobb av gjengen i administrasjonen for å tilfredsstille oss sportsfiskere, og jeg har med stor glede betalt mitt sesongkort mange år på rad.  På veien opp passerer jeg et lite vann som er første indikasjon på om noe er på gang.  Vaker det her, så vaker det enda mer på Vannet. Det er regelen, og jeg har ennå ikke opplevd at den har noen unntak. Tidlig på sesongen er det naturligvis mygg og myrdøgnfluer jeg ser etter, men nå er tiden for de første vårfluene og siste rest av vulgata. På veien opp kommer en annen krabat fallende fra himmelen: Flyvemaur! Du verden, tenker jeg. Dette kan bli storartet. Må nesten ta et bilde. Dette kan bli et alle tiders maurtur. Et minne om da jeg traff skikkelig på forholdene. Tar av sekken for å finne frem kameraet. Da kommer en dame med hund, og jeg må late som jeg sjekker sekken for eventuelle gjenglemte gjenstander. Kan ikke ligge langflat å fotografere maur mens folk ser på heller. Vi balanserer tross alt på gjerdet til Gaustad alle sammen. Det tar heldigvis ikke lang tid før et nytt eksemplar lander på grusveien, og da er damen med hund forsvunnet. Tar frem kameraet igjen.

Flyvemaur

[attachimg=1]

Ved indikatorvannet er det forholdsvis stille. Vannliljene er kommet og det ser nokså oksygenfattig ut. Brisen kruser hele vannet, men ett og annet vak blir observert. Ikke helt hva jeg hadde håpet, og i hvert fall ingen vulgata på dette vannet. Det hadde jeg ikke ventet under noen omstendigheter. Men vannet jeg skal til er et vulgatavann. Står til og med omtalt i OFAs årbok som et godt vulgatavann, og første gang jeg fisket på vulgataklekkinger her ble jeg nesten skremt av den enorme forekomsten med gedigne innsekter. Etter ytterligere noen høydemeter og kravling i kratt er jeg fremme ved vannet. Brisen tar godt her også, og jeg tenker mitt om vinden denne sesongen. Tenker også mitt om vegetasjon. Du verden som skogen kan gro igjen på et par uker. Svære bregner overalt gjør stien bort i mot ugjenkjennelig, i den grad jeg finner den. Fremme på plassen gjør jeg som jeg pleier. Tar en kopp kaffe. Identifiserer uanstrengt tre forskjellige trostarter på de vakre sangene, og tenker på at det finnes 340 arter Turdidae som varierer i størrelse fra 21 til 178 gram. Sånn cirka.

Bris

[attachimg=2]

Rigger stanga og speider etter innsekter og vak. Ikke en vulgata. De er ferdigklekket. Ikke maur heller, dessverre. Knapt et vak. Men vårfluene er i gang ved sivkanten. Gjør omsider noen kast med en vårflue med andevinge. Bråker fælt og hører ut som jeg kaster en flue med et langt siv hengende etter. Vakene er så sporadiske at jeg raskt blir sliten av å stirre på flua. Akkurat nok ukonsentrert til at jeg misser tilslaget når flua forsvinner i et vak der borte i brisen. Setter meg ned og venter på at vinden skal gi seg. Etter en drøy time roer vinden seg og vakaktiviteten tar seg betydelig opp. Sprutvak og vårfluer. Ingen tvil. Neste problem dukker opp; Fiske på blikkstille vann er heller ikke lett. Ørreten er ekstremt sky på kastebevegelser og snøreutlegg. Prøver å la flua ligge lenge, men vakene orienterer seg rolig vekk fra der flua landet. Etter en stund kommer de nærmere igjen, men fortsatt en god bit vekk fra flua. Men jeg er tålmodig, og venter på at solen skal gå ned bak skauen. Da blir det enklere igjen.  Vakene kommer nærmere land. Og ved halvti-tiden går sola i granskauen.

Sola bak grana

[attachimg=3]

Men når solen forsvinner blir det også skyggefullt og smått utrivelig i krattet, og jeg beveger meg over på østsiden av vannet for å se den lyse himmelen mot nordvest. Det begynner å vake intenst. Hele vannet koker. Fisket blir betraktelig enklere. Ser at mine vårfluer er i største laget, og angrer på at jeg ikke har den lille og utskjelte Rackelhanen. Den skal i boksen. Små brune i str 14 hadde gjort seg her nå. Jeg får klare meg med noen hjortehårsfluer i størrelse 12, men først vil jeg teste en vulgata. En flue som er lett og se. Dessuten antar jeg at ørretene har beitet på vulgata så sent som i forrige uke, og da sitter fortsatt noen reflekser i. Ser også en naturlig variant. Den eneste for kvelden.  Litt venting og flua forsvinner i et plask. Selv etter innfetting vil ikke flua flyte på ny og jeg har ikke flere i boksen.

Vulgata fristet

[attachimg=4]

Grillørret  

[attachimg=5]

De neste to timene har jeg supert vårfluefiske. Helt vindstille, masse knott, mygg og lyden av innsekter som svermer i luften. Vakingen går i mer eller mindre regelmessige mønstre. Noen steder vaker det nesten konstant, mens det på andre flater er livløst. Koser meg stort over å se ørret som vaker fem ganger på rappen på en kvadratmeter. Haler og hoder. Treffer man i vaket er sjansene mildt sagt gode, og jeg treffer en gang i blant. Fem ørreter, hvorav to blir med hjem. Eldstegutten er glad i grillet ørret, og jeg tar en til oss hver. Guttelunsj. Når mørket kommer dabber vakene av, og det begynner å knake i skauen.  Løvenskiold kan nok fylle fryseren med enda mer elgkjøtt til høsten. Det er spennende å være i skauen. Planlagte turer til elver og fjellvann ligger og modner i bakhodet. I mellomtiden er det hjemtraktene som gjelder. Noen turer ut ved fjorden, og ikke minst hit, helt uanstrengt, til skogens stille vann.  

Det knaker i mørket

[attachimg=6]

[mathias94]

Fantastisk bra skrevet! 

[Tore M. Nilsen]

Tusen takk Jørn!! 

Jeg setter enormt pris på slike detaljerte rapporter, at du tar deg tid! Det er godt å lengte hjem når en kan lese sånne fine historier.

Flott at du gjør det her inne, da dette lett kunne vært på trykk i et magasin eller en bok.

Nå skal jeg gå ut på gårdsplassen og kaste litt før Brasil vs Nederland. Du vekket kastearmen min! Klokken er 01:45 om natten... 

[Stian38]

Kjemperapport Jørn!! Takk for den 

[-Lars-]

PS! McLean-håven blir med, bare sånn i tilfelle. 

Jørn

Fantastisk fin tråd, Jørn 

Og når det gjelder disse Mclean-håvene (og andre håver med vekt i håndtaket) : Det er fantastisk å se fiskere langs elva benytte disse.

Etter at fangsten er i nettet så kommer den obligatoriske "lette høyt, og studere vekt-skalaen.

Holdes den slik veldig lenge, med påfølgende "husking" av håven, så er det tegn på at fisken antakelig er noe mindre enn hva man hadde håpet 

[.JB]

Takk for hyggelig tilbakemeldinger, også på PM! Løpende tilbakemeldinger er jo det som er gøy med nettet! Det verste ved nettet er at man begynner å relatere egen lykke til andres, og det kan ødelegge mye. Derfor synes jeg det er viktig, og jeg mener viktig, å skrive om ting som ikke er eksepsjonelt, men likevel fint. Fluefiske er for meg rekreasjon og gleden over å lære seg fiskemetoder steg for steg. Variasjon, lese vann og elver, studere innsekter, fiske på forskjellige stadier. Variere etter forholdene. Bedrive verdens fineste sport rett og slett. Leser mye om stillevannsfiske  for tiden, og i morgen blir det belly boat. Antageligvis helt alene på vannet, mens de andre står i kø i dalen. Jeg reiser heller noen meter høyere litt senere i juli og i august.   Køfiske gidder jeg ikke lenger, og jeg er enig Lars - McLean er noe mas - har selv bikket kilosgrensa i år ved å vugge litt.    

[.JB]

God stim

Syv-åtte sekundmeter satte en effektiv stopper for planene om vårfluefiske fra belly boat i sene kveldstimer. Kraftig pålandsvind gjør imidlertid fjorden interessant, og jeg satset heller på en frisk kveld på jakt etter havabbor, SØ og annet som måtte bite på flua. Noen slukfiskere som stod på odden bortenfor var i godt driv, og fisket tupeen av meg de første timene. Makrell og lyr. Følte meg temmelig tulling der jeg stod og jobbet med kastingen i det som var i overkant mye vind for en sekserstang. Viftekast var bare å glemme. Her var det om å la snøret fyke med vinden tross lite oppspenn av stanga i bakkastet. Noen ganger var det bare rullekast som var mulig, og da relativt korte kast, men slukgutta klemte til med lange kast og dro inn fisk. Følte meg ydmyket - og temmelig sta. Tenkte at fisken kan stå nærme land også, så snart skal jeg vise dem hvem som, tross alt, har dyrest stang og en linekurv som koster mer enn hele sluksamlinga til sammen. Etterhvert løyet vinden og jeg hadde noen lugg etter flua. Slukgutta pakken sammen, vinden løyet og jeg rappet odden. Da mørket kom begynte det å skje ting på overflaten, og det ble interessant å kaste i vakringene som raskt viste seg å komme fra Lyr - eller  Pollachius pollachius som den heter på latinsk. Polakk polakk? Den drøye timen jeg fisket i mørket resulterte i tre fine lyr på omkring kiloen. Den første tok en toad fly med sort polygarn med rød marabou hale. Men deretter gav den dårlig resultat, og jeg skiftet til en muddler minnow som lokket til hugg. Ingen fettfinnefisk riktignok, men absolutt en morsom sportsfisk som drar godt. Skjønner nå at fiske etter storlyr med flue kan være skikkelig action. Litt lengre inn vaket også sjøørreten, men etter noen kast ut i mørket lokket senga, og jeg var egentlig fornøyd. Dro hjem med en positiv opplevelse. Friskt vær, klart vann og fisk på stang. Tror jammen meg det blir flere turer ut i fjorden denne uka. Spesielt når jeg kan fiske på tider av døgnet hvor kajakkene er i garasjene og nudistbaderne ser fjernsyn - eller bare sprader nakne rundt i stua.

PS! Tar nå en ekstremt lang pause fra forumet. Skitt fiske.

Vind og bølger

[attachimg=1]

Lyr

[attachimg=2]

[Anders WS]

Også jeg som gledet meg til en lang karakteristisk JB-historie når jeg så du hadde skrevet i din egen tråd

Allikevel, stilig bilde

Gleder meg til du kommer med flere rapporter. De er en fryd å lese.

[Kenneth36]

Helt enig! Fantastisk lesestoff! Håper du kommer tilbake med flere fantastiske rapporter!

[Tørrbjørn]

Lo godt av "Fiskernes Feltjournal."

Ellers en veldig variert sesong du har hatt!

Fint med skråblikk på fluefiskets finuligheter...

Skitt fiske!

Torbjørn

[Sigve]

Flott Jørn.

[PMW]

Som vanlig fra deg, artig skildring og godt skrevet. Mange takk JB. (gleder meg til fortsettelsen)

[Anders WS]

Hehe, ja, det skjønner jeg. Uansett artig å lese historiene dine, JB, og du klarer å gjøre de levende.

[Stian38]

hehe... Hærlig historie!!!