Jump to content

Stillevannsfiske 2017


Sondre N
 Share

Recommended Posts

I dag hadde jeg med meg en ny kreasjon på tur, en winston wt i klasse to. Selv om den ikke er ferdigbygget takket være en kjip lakktørker , så måtte jeg få prøvd den, og se om jeg klarte å få noe bøy på den. Den er jo så lett og smekker at det nesten er helt uvirkelig.

Jeg dro til et utrolig fint område hvor det er ok med fisk, selv om snittstørrelsen ikke er av de råeste, så vanker det en og annen ok fisk der også. Fred og ro, og vakker natur er det i hvert fall i massevis. 

Når jeg kom til vannet var det lite aktivitet, og ganske mye vind. Så jeg forsynte meg av blåbær og tok livet helt med ro. En og annen fisk viste seg på langt hold, og jeg fikk til slutt en, men jeg ville prøve nye stanga, og inne i en liten krok som var overgrodd og i le så var det et par fisker som var oppe ned ujevne mellomrom, men det var tydelig at de var der for å hive i seg godbitene som drev inn med strømmen. Jeg dro av litt snøre, og la ut mauren med litt snøre, og trakk ut mer snøre fra snella. Plopp sa det rett ved siden av meg. En fisk hadde tatt mauren og jeg fomlet fælt, fikk fatt i snøret, dro inn litt og løftet stanga... heldigvis var denne fisken tydeligis bestemt på at den skulle beholde byttet sitt , og jeg fikk faktisk kroket den. Stanga bøyde seg og ga seg ikke før det knaket i korken. Det ble en helt utrolig artig fight, og tilskull kunne jeg lande en fin ørret på ca 700g. Jeg skulle få fire til, et par på nye stanga, så den ble godt innkjørt. Avsluttet med en fisk i et annet vann, denne gikk og spiste klekkende mygg, og den tok klekkeren rooolig, og tilslaget satt. Til tross for at den ikke var større enn ca 350g og dagens minste så ga den en utrolig artig fight på toerstanga.

Denne stanga var bare helt rå, virkelig en opplevelse å kjøre fisk på. Selv fisken på 350g fikk frem godsmilet under kjøring ;D  den stanga kommer jeg til å få mye glede av!

 

Link to comment
Share on other sites

Vil bare komme med en vennlig advarsel til alle fiskere: Elgjakten er snart i gang og korsedderkoppen har allerede startet. De har spunnet sine nett mellom greiner og trær, klare til å fange elg, rådyr, ulv og gjerne mennesker. Husk at for å unngå å bli tatt av disse jæsklene er det lurt å holde stangen foran seg og konstant vifte med den, så den kan ta spindelvev som er satt opp. Sagt på en annen måte, sjukt ekkelt å være i skauen om dagen med disse beistene ute som man aller helst får i trynet. Og ja, hjortelusa har også satt i gang. Gru-gleder meg til en tur ut i morra :):):) 

(foto funnet på google)

Link to comment
Share on other sites

Fikk til en dagstur jeg har vurdert en stund i dag. Bilen pakket og klar kl.10 og det ventet ca 3 timer på veien før jeg kom frem. Hadde planlagt streamerfiske så skuffelsen var ganske stor da vannstanden var mye mindre enn ventet i elva mellom to av vannene. Prøvde noen kast, hadde en fisk på i 2 sekunder, ellers bare bunnapp på hvert kast. Skjønte at det ikke var noe vits...

Det var i tillegg ganske mye vind, men jeg måtte frem med tørrfluestanga. Gikk opp til det øvre vannet og fant noen fisk som var oppe. Prøvde med en daddy, men de vaket seg rundt den, satt på mygg, nei funket ikke det heller. Så ganske mange døgnfluer av nesten oransje farge, krok 17. Hadde ingenting som lignet i boksen, så det ble å fortsette å prøve med mygg og diverse landinsekter. Skikkelig frustrerende når det vaker såpass, men man har ikke riktig flue. 

Gikk rundt halve vannet før jeg ga meg og tok en sen lunsj. Planen nå var å gå opp i et tredje vann, et vann som huser mye fin fisk, men hvor det er vanskelig å lokke de opp. Kom opp og så utover vannet i 10-15 min. Kun noen få små fjærmygg og ingen vak. Valgte heller å returnere til det andre vannet da erfaringen tilsier at her er det enten kanonfiske eller helt dødt.

Var mer stille på det andre vannet nå, noen få vak, men fikk de ikke til å ta mygg nå heller. Etter et par timers forsøk var jeg nær ved å gi meg, men følte for å prøve en plass hvor det ofte har stått fisk på tidligere turer. Satte på en maur og la den ut. Det vaket fort en fisk lengre bort, vurderte å kaste dit, men lot den ligge. Idet jeg rørte litt på mauren så jeg fisken snudde akkurat når den skulle ta. Tenkte kanskje jeg skremte den, men den kom tilbake like etterpå å tok. En sprek 400 grammer kom etterhvert i håven. Det ble hvertfall en fin slutt på en ganske frustrerende fisketur. Lærdommen til neste gang får bli å ta med flere døgnflue-imitasjoner. 

Link to comment
Share on other sites

Var en tur ute i går, selv om jeg var fullt klar over faren med korsedderkopper. Det var en kjempeflott dag. Veldig lite vind, bra med sol og det eneste som manglet var insekter. Det var veldig lite som skjedde.

I det første vannet tok jeg en halvkilos på andre kastet på en daddy, etter å ha sett den vake et par ganger. Mens jeg dro den inn så jeg at det kom en annen fisk etter den og fulgte den en stund. Jeg lurte først om det var gjedde, men så da de kom litt nærmere at det bare var en svært nysgjerrig ørret som lurte på hva i hule kompisen drev med. Veldig snodig, den fulgte etter kanskje 8-10 meter.

Det var ikke mye vaking på vannet. Det var litt, men ganske spredd og de fleste var nok relativt små. Var øyenstikkere og vannymfene holdt fortsatt på, bittelitt små mygg utpå. Jeg dro to bom på ryddefisk som så ganske fine ut med en ny vannymfe med flatklemt mono til bakkropp. Mulig den er så stiv at kroking blir vanskelig, så den ideen forkastes herved.

Tok en tur til et annet vann, men her var det helt dødt. Bare et par vak, lurte en til å ta en ventemaur til slutt, men den datt av etter et par sekunder. Så etterhvert et vak ved torva, og snek meg bort og fiklet til slutt ut

der den hadde vært. Den tok, og denne gangen satt den skikkelig. Pen fisk på 800 gram. 

En fin dag, men vældi lite aktivitet. Masse korsedderkopper.

 

Link to comment
Share on other sites

Hei godtfolk.

Var i de dype skogene i østfold i helga. Lenge siden sist tur i stillevann (juni var det vel). Da vi ankom vannet blåste det en del, så jeg fyrte opp primusen og lagde til noe mat. Tenkte det ikke kunne skade å legge ut en liten daddy long leg langs land (1,5-2m dypt inne ved land) og etter en 20 minutters tid, hørte plutselig min venn Eimund knarr lyd i snella. Jaggu hadde ikke daddyen kroket en ørret på 550gram av seg selv! Den var fin og feit, og klarte seg bra.

Vinden begynte å løye på ettermiddagen og vi bomdro/mista 8 fisk. Eimund hadde på en virkelig stor fisk også, som falt av etter noen sekunder. Virker som skaufisket har kommet godt igang igjen - hvertfall i østfold. 

 

Link to comment
Share on other sites

Her forleden så hadde jeg en tur innover i 'nærområdene' sammen med terje her på forumet. Vi har snakket lenge om å få tatt en tur sammen, men jobb, hus og private gjøremål gjør ofte planleggingen vanskelig. Men endelig fikk vi tatt først en tur, og en stund senere en til. Og denne turen begynte med litt vind, men skulle utover dagen by på varierte forhold og godt med fisk. Alt fra vindstille og forsiktige vak til vindfullt og harde takes i skikkelige plaskevak. Det ble for min del en av årets høydepunkter, og minner som gjør at jeg gleder meg til å plukke en stang fra stativet og komme meg ut. Nå er vi så heldige å ha flotte områder i relativ nærhet av hvor vi bor, og at jeg skulle være så heldig å få se han ta sin første ørret på den nye treerstanga på tørt gjør at jeg føler meg priveligert!

Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Tørrflua skrev:

En kort tur ble det i går sammen med Knut her på forumet.  Noe vaking selv om det regnet noe i begynnelsen.  Etter hvert tiltok regnet og vaking sluttet. Når Knut syklet nedover benyttet jeg sjansen til å finne litt traktkantareller og veamark før mørkets frembrudd. 

Soppforholdene var nok betydelig bedre enn fisket. Skikkelig skivebom av meteorologene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tok med meg faren min på tur ut i gammelskauen for å vise han noen flotte naturområder. Dette kan fort vekk vise seg å være siste turen i skogen for sesongen, så det var godt vi fikk en helg med flott vær så vi fikk tatt turen før det ble for sent. Vi var innom noen forskjellige vann og det var ikkeall verdens av aktivitet med unntak av en liten halvtime inne i en nesten avlukket bukt hvor det var en periode hvor fisken gikk og beitet mygg og en og annen fisk gikk og pellet maur og annet helt inne i vannkanten, under trær osv. Og den ene fisken jeg skulle klare å lure var en sånn som sto godt gjemt under en gran som hang utover en liten vegg som går ned i vannet. 

Fader'n hadde satt seg ned og tok en liten pause i le i sola, og jeg gikk tilbake for å joine han. Fem minutter før jeg kom hadde det begynt å vake, og jeg snek meg bort til der han satt, og begynte å skifte til en myggklekker når vi så en fisk vise seg forsiktig få meter unna oss, godt skult. Da tok jeg en maur i stedet og la den godt på utsiden av der fisken hadde vist seg, både to og tre ganger mens jeg forberedte meg. Det var litt drag i vinden og vannet og dette dro mauren inn mot fisken som rolig tok og tilslaget satt. 

Jeg trodde ikke størrelsen var all verden, men toerstanga bøyde seg dypt når fisken gikk dypt og stanget. Noen særlig fihtervilje hadde den ikke, men den gikk dypt og stanget og holdt godt igjen, så stanga bøyde seg dypt ned i korken. Fikk den på land, og den var større enn forventet. Hadde en fisk til som tok, men den fikk nøye seg med en rift i leppa.

Så alt i alt ble det en tur uten alt formye fiskemessig aktivitet, men en flott tur i deilig høstvær i nydelig natur!

 

Link to comment
Share on other sites

Var på tur i helga og det var ganske lite aktivitet. I ene vannet ble jeg belønnet av å sitte og vente på fisk på samme flekken ganske så lenge. Det var svært spredd vaking histen og pisten. Etter langt og lenge begynte en fisk å vake i nærheten. Den vaket seg helt perfekt mot flua, før daddyen (hva annet) ble tatt. En liten kamp og skrytebilde av fisken på 1,2 kg kunne tas:

I andre vannet var planen å fiske litt med mygg fra belly, men det var massevis av maur på vannet. Men fisken hadde visst ikke oppdaget dem så veldig, egentlig. Veldig lite vak, men fant til slutt en som var opp noen ganger på omtrent samme plass. Mulig jeg hadde "dytta" den foran meg 100 meter i bellyen etter at den hadde vaket et par ganger på forskjellige steder før det. Den vaket først ganske så normalt og tok nok maur, men de to-tre vakene etterpå det var utrolig forsiktige regndråpe-vak, så der var det sikkert myggpupper som ble tatt rett under vannfilmen. Den tok likevel min oransje maur i str 16, og en fisk til på 1,2 kg som var skikkelig gyldenbrun og fin kunne fotograferes:

Veldig fornøyd med disse fiskene på en litt tungrodd dag mtp aktivitet, og veldig fornøyd med turen. Veldig bra vær, og veldig blikkstille nesten hele helgen.

Link to comment
Share on other sites

Jord og Eitermaur var på farta på lørdagskvelden og etter mye padling etter flere fisk kom jeg endelig på kastehold og fikk lurt denne flotte saken på 1,2kg. Flua jeg brukte var den brune varianten her:



Jeg synes mye ved denne sesongen blir mer og mer rart. Normalt så skulle det vært bra fart i fjærmyggen nå, knapt en mygg å se større enn 3mm. Jeg har sett noen få litt større men det er veldig lite. Også svermer det maur som jeg normalt ser 2-3 uker tidligere enn dette (siste 2 ukers drittvær har nok skylda her). Jeg sjekka vanntemperaturen før helga i et større vann og der lå den på 14,5grader. Det er nok minst 2-3 grader varmere enn normalt på denne tiden. Så vi kan håpe på at det virkelige myggfisket kommer bare temperaturen får gått ned ytterligere. Det skal være guffent å sitte i flytering i midten/slutten av september, det er det ikke nå. Uansett... fisken fra lørdag går inn i boka som en av de mer morsomme i år, jeg synes det er veldig stas å fange fine ørreter i de større klare sjøene. De er vanskeligere å få tak i enn sine brødre og søstre i de mindre vannene og vaker langt mer skjelden. Og ikke minst, de er langt sterkere. Når man kan jakte på steady fisk og tilslutt lure den på 6x fortom og en liten maur på krok 16 da er det stillevannsfiske på sitt beste for meg.

Link to comment
Share on other sites

Der vi var på lørdag så lå det en del "rester" etter maur som hadde svermet i kriker og kroker, men lita av disse som ble beitet på, men vi så også fisk som tok mygg, men det var kun en periode. Når vi gikk hjemover, så løyet det, og da så vi det var litt aktivitet som antagelig var på mygg.

Rooolige head and tail vak er egentlig ganske snæxy.

 

Edited by Truls H. Johnsen
Link to comment
Share on other sites

Skulle tro disse maurene var lettvint mat for opportunistisk ørret, men neida... det lå ganske mye maur inne i kriker og kroker. En og annen gikk i kantene og spiste, uten at jeg så nøyaktig hva som ble tatt. Men merkelig lite.

Mulig ørreten ble mer trigget av noe som beveget seg...? Ikke vet jeg, og jeg er nok ikke blandt de som bør begi meg ut på å prøve å forklare hvorfor sånt skjer. Mangel på erfaring osv, men det virker jo merkelig og nesten naturstridig at den ikke goflet løs på ferdig servert vomfyll.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ørret finner på svært mye som ingen av oss kan forklare særlig. Det lå til tider svært mye maur på vannet der jeg var som ikke ble tatt. Maur som spreller og styrer burde være en trigger for dem. Kanskje de ikke ser opp av en eller annen grunn, kanskje de går og spiser noe bedre på bunn eller i alle fall under overflaten (stigene mygg?)? Eventuelt at de tar maur som synker, kanskje det er enklere enn å gape over dem på overflaten? Kanskje samme fenomen som i Bibio-artikkelen din (Livs) @Pål Hedenstad?

Link to comment
Share on other sites

Hvor mauren ligger på vannet kan også være nøkkelen til forklaringen på mangel på vak. Maur har en tendens til å havne konsentrert på visse deler av vannet. Hvis de havner på et sted som det normalt ikke vaker masse fisk på så kan det være forklaringen. I mitt tilfelle så var det mye maur samlet ganske langt utpå vannet og lite på de grunnere områdene. Vannet holder godt med fisk men det er skjelden at det er veldig mange som velger å jakte "utpå" Det er som oftest et titall fisk som bruker et område som kan være på f.eks 300-500m. Dette tror jeg er fisk som normalt jakter pelagisk og er langt mer våken på sånne fenomener som brått oppstår ala maursverminger. Og denne typen fisk er i mindre tall i vannet. Når det er klekkinger i dette vannet så er det langt mer fisk som viser seg jevnt over. Men... det var nå ganske stusselig ja, mengden tatt i betraktning. Og de ga seg fort, noen ble nok skremt da de er veldig vare på oss etter flere måneder med fiskere som padler etter dem i flytering ;-) Dette med fiske fra flytering i store vann på fisk som flytter mye på seg er faktisk ganske interessant og et krevende fiske. Her er det mange fallgruver! Og vi tryner i dem hele tia uten at vi vet det selv. Og skal man unngå det? ja, da må man nesten sitte å vente på en plass og håpe på at fisken kommer innom.. FØR! den slutter å vake.. for det kan den gjøre når som helst..

Link to comment
Share on other sites

I går så jeg endelig en god del Stor Høsthårmygg(Bibio clavipes) uten at det avstedkom noen vakorgie. Bare en og annen fisk vaket.
Vanligvis pleier denne 6-9mm lange hårmyggen å trigge ørreten , men det er noen år siden det var store mengder av den i marka.
Ny tur i dag i håp om mer hårmygg, men kun noen få var å se. Ekstremt lite vaking frem til 18-tiden så da ble det en Buzzer rigg med en tørr mygg foran.
Artig når "duppen" forsvinner og en rask oppstramming gir deilig motstand. Flott gjeldfisk!
Håper det blir litt kaldere i lufta så kanskje hårmyggen og fjærmyggen gir litt mer aktivitet.
12 grader C i overflata på ca. 400 moh.
    

Link to comment
Share on other sites

Fiske har ikke vært en prioritert aktivitet denne helga, men jeg har da klart å lure meg ut på et par korte turer på såvidt 2 timer hver. I går rakk jeg bare å miste en pen fisk før jeg måtte hjem. I dag ble det fisk i håven på en av de mest morsomme teknikkene jeg vet om. Nemlig buzzer! Det har vært tynt med myggvaking, men nå ser det ut til at det skjer littegran. Jeg besøkte et passe stort vann i dag av typen passe klart og med steinbunn. Det klekket en og annen ganske stor mygg, nesten krok 14 og brunsvart i kroppen. Noen få fisk viste seg men det var skjelden to ganger på samme plass. Jeg kom på hold av 3stk, 2 av dem hadde jeg kontakt med, en i håven og en som jeg ikke fikk kroka. Fisken jeg fikk tok etter rundt 2min med ultrasakte inntrekk i nærheten av der den hadde vaket. Taket var hardt og brutalt, jeg skvetter like mye hver gang. Innimellom er det nesten så jeg gruer meg litt til at den tar, og det kan være ulidelig spennende. Jeg synes dette er hakket mer spennende enn å fiske med tørt.

Link to comment
Share on other sites

Til tross for at værmeldingen var grimm for helga, så ble det likevel tålig greit på lørdag. En god del regn, men vinden ble heldigvis ikke så ille akkurat de timene jeg var ute. 

Man merker høsten altså... Skikkelig kaldt å vade! Gikk først til et vannsystem som ligger ca 20 min gange innover fra parkeringa. Her stod jeg skikkelig i le for vinden, og koste meg i en os. Bilde 1 og 2. Men det var stor vannføring og lite aktivitet (akkurat som forventet). Så vel kanskje 2 vak, og hadde 1 fisk som gikk etter myggklekkeren min, men uten hell.

 

Deretter gikk jeg ned igjen til bilen og tok et par kast i et vann rett ved parkeringa, før jeg skulle hjem til teatertur med unga. Her blåste det temmelig mye, så var bare å forsøke å få ut bittelitt snøre bak seg i motvinden, og dure det fremover i medvinden. 20 meter med 3'eren = null problem. Hehe. 

Kasta en myggklekker med skumgummi-flottør (holder seg flytende i vind og bølger) inn mot noen vannliljer, og fisken tok nesten med det samme i et skikkelig plask så jeg skvatt til.

Til min store forskrekkelse så jeg idet jeg plukket den opp av håven at finnene var fulle av lus!! (sikker 20-30 stk fordelt på alle finnene utenom halen) Jeg kakka derfor fisken, og 2 av lusa krøp deretter opp på buken av fisken mens den lå der, se bildet. Jeg skrapte et par av dem av, og da kravla de rundt i hånda mi. Aldri sett lus før på fisk i ferskvann, men har lest i ettertid at det ikke er så veldig sjeldent egentlig. Men ble likevel overrasket!

Alt i alt en kald og våt, men fin høstlig fornøyelse ^_^

 

 

Link to comment
Share on other sites

Var en tur ute etter jobb i dag. Kom akkurat til siste bit av en vakperiode antar jeg. Så 7-8 vak relativt tett og la ut en fjærmygg, null interesse for den. Byttet til en maur og la ut et nytt kast, dro inn flua noen centimeter og bang, der var det en fisk som ikke kunne motstå fristelsen. 

Hadde valgt glasstanga (klasse 2) i dag med så vindstille og fine forhold så fisken kjentes veldig godt og ga fin kamp. Etter en stund kom den på land, skikkelig fin fisk jeg ikke hadde forventet i det vannet. Hadde ikke håv/vekt eller målebånd, men kondisjonen var det ingenting å si på. En feit kubbe, bildet lyver litt, for den var virkelig feit. 

En skikkelig artig opplevelse med glass dette her! 

Link to comment
Share on other sites

Henger meg på i denne tråden. Ble en times tur til stillevannet lørdag ettermiddag. Var utstyrt med Fario CRS #4 og experience-lina til guideline. Flott kombo. Takk for tips, Rune Stokkebekk!

Vannet ligger i skogsterreng og delvis myr. Det var vindfullt da vi kom, men etter hvert løyet vinden og ting begynte å skje på insektsfronten. Ingen vak å se og satt derfor på en emerger for å imitere nymfe/klekker. Ingenting skjedde og det var dødt på vannet. Deretter tok jeg en pause og satte meg ned i skogkanten for å observere om det ble mer liv på vannet. Sola varmet etterhvert godt. Mygg i ulike varianter ble synlig og der..., et vak og så et til. Satte på en cdc mygg. På første kastet med flua (etter litt venting) tok ørreten og tilslaget satt. Morro med tørt og såpass sprek fisk i oktober mnd. 

Deretter tørket jeg flua og la snøret nokså godt utpå vannet. Etter ca 1 minutt venting satt en ny ørret. Den ga mere motstand og var ganske sprelsk, men det viste seg å være en mindre utgave av den flotte sorten. Etter at den ble tatt til land, så ga jeg meg for dagen. Alt i alt en meget fin høstdag i opplandsriket. 

 

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

1450 moh - i september!

For fluefiskeren betyr september gjerne skogsvann eller harrfiske. Der jeg bor (Vestlandet) er det langt til nærmeste harr, og selv om jeg kan kose meg med myggfiske om høsten i skogsvanna, er fisken her kjedelig småfallen. Det eneste positive er at den tross alt vaker nesten til jul. Men det er et tredje alternativ om høsten: de høyest liggende vanna. De som ikke ser åpent vann før godt ut i juli, har isflak langt ut i august, men gjerne beste fisketid i september.

3. september var jeg på tur til Aurlandsfjella. Yr lovte sol og moderat vind. Kunne det lokke frem litt insekter? Terrenget over 1400 moh er som et månelandskap. Steinur! Gå-stavene var ubrukelige gjennom steinrøysene, og det gikk sørgelig seint innover. De hardpakka snøfennene i østhellingene ga kjærkommen avveksling og kjappe tilbakelagte meter.
I denne høgden er insektlivet begrensa. Det dreier seg stort sett om fjærmygg, stankelbein og vårfluer. I varmt vær og sterk vind er stankelbeina aktive og blåser på vannet. Det kan lokke opp fin fisk, og jeg har opplevd fantastisk fiske under de rette forhold. Men nå var det altfor kaldt. 5 grader får ikke stankelbeina på vingene. 5 grader får ingen insekter på vingene!

Fremme ved vannet ca 1450 moh var vinden kraftigere og solgløtta færre enn yr hadde lovet. Et lite isfjell duppa i ei vik, og snøfonna i vest lå helt ned i vannkanten. Jeg målte 4 grader i vannet! Hmmm. På turen hadde jeg kun med favorittstanga mi; ei 7-delt Orvis i klasse 5 og flytesnøre. Stanga går lett ned i sekken og er genial på tur. Men var det i det hele tatt noen vits å prøve tørrflua under disse forholdene? Jeg tok det som et eksperiment og satte på en vårflueimitasjon størrelse 14 og la ut medvids i vifteform. Vårflua er en stor godbit for ørreten på ettersommeren og nesten alltid populær, så for meg er Renaflua til Staffan svært ofte førstevalget. Jeg har best erfaring med å bare la flua ligge rolig i 5-10 sekunder, for så å flytte på flua med nytt kast. Vannet er glassklart, og havner den i “vinduet” til ørreten, tar den som regel etter få sekunder. Striping har jeg dårlig erfaring med.

Etter knappe 10 kast rulla en fisk over flua. Hey! Den satt og! Easy peacy. Kun 300 gram og litt slank, så den fikk leve. Jeg lukta storfiske. Og skal jeg ta matfisk, bør den være litt større. Men som så ofte med flying start, kom tørka etterpå. Det eneste som beit var vinden og neglespretten. Bra jeg tok med dunjakka og vindtøy. Men neste gang tar jeg med lue og hansker også.

Da jeg kom bort til utløpet så jeg plutselig et vak 5 meter fra land. ET VAK! Flua kom raskt ut, og et par sekunder etterpå rulla fisken over. Jeg klarte å vente det ekstra sekundet før jeg satte tilslag, så fisken fikk snudd og begynt på returen ned i dypet. Men denne fisken var enda mindre. Kun 250 gram. Mens jeg setter ut fisken, vaker det igjen. Også denne fisken tar like kjapt, og er samme størrelsen.

Det blei med disse tre småfiskene. Men det var uansett en positiv opplevelse. Når fisken tar tørt under sånne forhold, med 4 grader i vannet og 5 i lufta på 1400 moh - hvordan ville fisket være under gode forhold med sol og vindstille? Det kan fremdeles komme fine dager i september, før snøen og frosten kommer.

Edited by GeirD
Typo
Link to comment
Share on other sites

1400 moh i september – del2

17. september var jeg tilbake i samme område i Aurlandsfjella, i 1400 meters høyde. Denne gang sammen med en kompis. Han var slukfisker, og jeg hadde egentlig ikke særlig forventninger med fluestanga for egen del. Jeg regna med at fisken var sky og at han kom til å skremme det som var av vakvillig fisk. Så dette var litt ”hans tur”, tenkte jeg. Men så feil kan man ta!

Vi gikk denne gangen til et par ganske veinære vann, men helt uten noe kunnskap om hva vi kunne forvente av fiskebestand. Dagen før hadde vært relativ varm og solrik med svak vind (perfekt!), og værmeldingen for dagen var den samme. Jeg klarte ikke å ha særlig trua like vel, så jeg traska innover med lave skuldre. I dag var det uansett flott i fjellet!

Fremme kom vi til nydelig blankt vann, av og til litt krusning, sol og vakende fisk. Fantastisk! Vannet var krystallklart, og jeg kunne spotte flere fisker i vannet. Den første så bra ut der den krusa langs land, 10 meter ute og ca en meter under overflaten. Jeg måtte småløpe forbi og legge kjapt ut Renaflua. På andre forsøket tok den perfekt. Det viste seg at den var kun 3-400 gram, og burde veid det dobbelte. Ja, ja – utgamle fisker finnes over alt.

Enkelte steder lå det et lite belte med en blanding av landinsekter langs land der vinden hadde stått på. Her gikk fisken og plukka mat. Noen beita rolig helt i overflaten, mens andre kom opp fra dypet og returnerte tilbake. Det blei et artig ”sight”-fiske med tørt. Overflatefisken var lettskremt men fullt mulig å lure, mens de som sto dypere vaka ganske uanfekta av oss. Jeg brukte mest Renaflua og svart foam-bille. Det var nok ikke så nøye hva som hang i enden av snøret, for fisken beita jo på en blanding av alt mulig rart.

Enden på visa/dagen var at slukfiskeren fikk 3 fisker, mens jeg roa ned for å være grei, og ga meg på ca 18 stk. Jeg tok med 8 steikefisk på 3-500 gram. De fleste lå på den størrelsen. Med normal kondisjon hadde det vært nærmere 4-600 gram, for alle fiskene var slanke og fisketettheten overraskende stor. FOR stor! Jeg burde nok tatt opp alle fiskene. I dialog med fjellstyret etterpå fikk jeg beskjed om det samme: ”Her er det satt ut for mye fisk, og det bør fiskes opp mere. Ikke sett tilbake fisk”.

De fleste ørretene jeg tok hadde brukbar magefylling med en god blanding av forskjellige landinsekter. Til og med veps fant jeg i magen. Noen fisker var proppfulle av 5-6mm store fjærmygglarver. Andre igjen med vannlopper, som nok er årsaken til den fantasiske rødfargen fisken har her oppe, for jeg tviler på om her finnes gammarus.

Det var tynn is på vannpyttene, så vanntemperaturen kan ikke ha vært mye over 3-4 grader der vi fiska. Lufttemperaturen kanskje opp mot 7-8 grader midt på dagen. Da det skya over på ettermiddagen falt temperaturen under null. Et tegn på hva som var i vente, for da jeg prøvde meg igjen et par uker seinere, måtte jeg snu. Det var kommet snø i fjellet. Men det er bare 9 1/2 måned til neste september, og jeg har begynt å glede meg allerede. For nå vet jeg også om vann hvor det er adskillig større fisk!

PS Jeg håper dere tåler bilde av død fisk. Jeg lover det kommer ikke til å skje ofte! ;-)

Edited by GeirD
Typo
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...