Hva er det med oss og fiskeblad?

[André_Brµn]

Dette er ikke noe rain on your parade for internett sin del, men mer en undring fra min side. Sikkert en retorisk undring også. 

 

Status: 

Allt om Flugfiske legges nå ned, eller rettere sagt "inkorporeres" i Fiskejournalen. Det eneste av de bladene som gikk godt, var paradoksalt nok Allt om Flugfiske (you do the math...). Det fantastisk fine bladet Fly & Tie ble for ikke lenge siden, en del av Allt om Flugfiske. For så vidt en god ting at venn og dyktige fluebinder Klingberg og Co blir med og styrker det største bladet - kunne ha vært. Men ikke når begge disse bladene forsvinner i abbor-på-jig-artikkel-helvete. 

 

Flugfiske i Norden er et kapittel for seg, for de evner i stor grad å få inn artikler gratis. Men hvem har råd til å gi bort artikler gratis i lengden, eller bare jobbe etter Warhols 15 minutes of fame i lengden? Vennetjeneste er greit. Å bruke det som et springbrett som fersk artikkelskriver er også greit. Men så videre da? Jeg sier ikke at Flugfiske i Norden er en anakronisme, men er strategien til det eldste bladet vårt om fluefiske, framtiden? Kanskje. Paradoksalt nok. 

 

Jeg har skrevet fast for Jakt & Fiske i flere år, i to perioder, og sporadisk for Alt om Fiske. Og flere andre blad. Om fluefiske. Og foruten at det er godt trengte penger, så ser jeg på det som en gyllen unik sjanse til å spre litt nerdete fiskeglede. De har bredt nedslagsfelt, spesielt Jakt & Fiske, så det er ekstremt moro for en prakiserende pedagog som meg å få lov til å pirre litt nysgjerrighet blant folk når det gjelder fluefiske generelt og fluebinding spesielt. 

 

Men hva skjer? 

Jo, de fleste blader forsvinner. 

 

Jakt & Fiske og Alt om fiske klarer seg fint, så langt jeg har skjønt - så la oss favne om dem. Men de fleste folk abbonerer ikke lengre. Og det er som alt annet, et valg vi tar. Et opportunistisk valg i dette tilfellet. Som jeg innledningsvis antydet, så har internett tatt over mye av rollen som fiskebladene hadde i alle år; hva er nytt av teknikker, hva er hot og hva er not. Klart, når f.eks. LaFontaine i 1981 la fram sine banebrytende teorier om vårflueklekkinger, så var det Fly Fisherman eller å lese boka som gjaldt. Internett fantes ikke. Nå? Får vi det fortere enn svint, gratis på nett. På et vis. 

 

Hvor har det blitt av alle de fantastiske bladene? 

Borte. Husker jeg skrev for Fly Tyer magasine på slutten av 90-tallet. Et fantastisk blad, i likhet med Fyfishing Journal, Flyfishing and Flytying Journal, FlyMag (varte kort) etc. Og Fly Fisherman har krympet fra å være THE magasine, som satte standarden, til å bli ei slunken lita blekke. FF&FT er still going strong, men de engelskmenna er jo litt trege i systemet, så effekten der ser vi noen år etter. Ikke dessverre i dette tilfellet, men de facto. 

 

Er internett grunnen? 

 

Selvsagt er det det. Derav min antydning i starten om at dette kanskje var en retorisk undring. De fleste veldig ivrige fluefiske-sjeler har et behov for å være "i det" info-messig. Det gjør godt, føles godt og er interessant. 

 

Men det er noe med å holde et rykende ferskt blad i hendene. Synes jeg. Dere som har fisket i mange år, husker følelsen av å få alt fra The Book Mailer til Fly Fisherman i hendene. Tilnærmet magisk. 

 

Hvorfor skriver jeg dette?

Mer en rekapitulasjon og litt mimring, mer enn et konstruktivt forslag til framtidens papirutgaver. Avisene, både lokalpresse og løssalgsavisene, føler nakkeskuddet mer og mer reelt. Mitt håp er at spesialblader som omhandler jakt og fiske ikke lider samme sjebne, selv om det er mer et håp enn en realistisk forventning. Men for å trigge følelsene i deg; var det ikke noe helt spesielt å få tilsendt fiskebladet i posten. Å sette seg ned med det, skue forsiden, og glede seg til å dypdykke i bladet? "That feeling" 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[-Lars-]

Internet, samt en nedadgående interesse for sære utendørsaktiviteter som fluefiske er kanskje det første som slår meg som årsak til denne utviklingen . . .

Men jeg bare synser, som vanlig :-)

Endret 1. november 2014 av -Lars-

[Vidar Langerud]

Lars er nok i nærheten med sin kvalifiserte synsing. ;-)

Ellers må jeg, med litt skam å melde, ærlig innrømme at jeg ikke har kjøpt et blad på 5-6 år, uten egentlig noen spesiell grunn.

[.JB]

Ingen tvil om at interessen for blader er dalende, i hvert fall om jeg tar utgangspunkt i meg selv.

 

Jeg synes Vak er ålreit, og det kommer sånn passe ofte i postkassa. Før var jeg helt sugen på blader & magasiner og klarte knapt å gå forbi en eneste kiosk uten å kikke i bladhylla. Husker blant annet at hylla i den lille kiosken på Kirkenes lufthavn hadde et overraskende godt utvalg av engelskspråklige magasiner   .

 

Nå er det suget nesten helt borte, og det gjelder ikke bare fluefiskemagasiner, det gjelder blader og tidsskrifter innenfor andre ting som interesserer meg også. Jeg finner det meste på nett og liker digitalt innhold. Leser et par papiraviser i helgene og ellers det meste på internett eller nettutgaver til iPad etc.

 

I en periode over kanskje 10 år kjøpte jeg internasjonale blader jevnlig, men jeg ble faktisk litt lei pga innholdet også. Det var litt ofte side opp og side ned om et "nytt" fluemønster og nok en tullete teori om hvorfor flua hadde fungert så fabelaktig godt i akkurat den situasjonen. Hadde forfatterne vært ærlige så hadde vi nok lest mer om "griseflaks", "lykketreff" og "bingofiske". Når  jeg leser om åtte-ti mirakelfluer i måneden så går det inflasjon i hele greia, og jeg blir mer forvirret enn opplyst.   

 

Jakt & Fiske hadde jeg også en periode ettersom jeg var medlem i NJFF. Fornyet ikke medlemskapet og savner ikke bladet heller. Mye godt stoff, ikke det, men også masse bilder av døde hjort og rådyr (ikke imot jakt, men har slettes ikke behov for å se jakttrofebilder og attpåtil betale for det).

 

Konklusjon: Det skal svært mye til for at jeg blir en aktiv bladleser igjen. Blir vel mer å raske med seg et blad en gang i blant om noe frister eller jeg er i modus. Abonnementet på VAK blir trolig fornyet, men det er ikke noe "must" det bladet heller for min del. Selvsagt trist fordi veldig mange flinke folk legger ned mye tid på artikler og bilder, men dette er altså sånn jeg vurderer det.

 

Når det er sagt, så hadde et skikkelig kult nettbrettmagasin med knalltøffe bilder og videosnutter vært gøy, og noe jeg trolig ville betalt for. Kanskje kunne det vært åpnet for kommentarer til fluer etc og annen form for interaktivitet (selvsagt sterkt moderert). Spørsmålet er bare om noen tørr satse på noe slikt og om markedet for et norskspråklig nettmagasin er stort nok. Jeg tviler, men håper.

 

Ha en fin lørdag, og husk kirken i morgen klokken 11!  

Endret 1. november 2014 av JB.

[André_Brµn]

Ingen tvil om at interessen for blader er dalende, i hvert fall om jeg tar utgangspunkt i meg selv.

 

Jeg synes Vak er ålreit, og det kommer sånn passe ofte i postkassa. Før var jeg helt sugen på blader & magasiner og klarte knapt å gå forbi en eneste kiosk uten å kikke i bladhylla. Husker blant annet at hylla i den lille kiosken på Kirkenes lufthavn hadde et overraskende godt utvalg av engelskspråklige magasiner   .

 

Nå er det suget nesten helt borte, og det gjelder ikke bare fluefiskemagasiner, det gjelder blader og tidsskrifter innenfor andre ting som interesserer meg også. Jeg finner det meste på nett og liker digitalt innhold. Leser et par papiraviser i helgene og ellers det meste på internett eller nettutgaver til iPad etc.

 

I en periode over kanskje 10 år kjøpte jeg internasjonale blader jevnlig, men jeg ble faktisk litt lei pga innholdet også. Det var litt ofte side opp og side ned om et "nytt" fluemønster og nok en tullete teori om hvorfor flua hadde fungert så fabelaktig godt i akkurat den situasjonen. Hadde forfatterne vært ærlige så hadde vi nok lest mer om "griseflaks", "lykketreff" og "bingofiske". Når  jeg leser om åtte-ti mirakelfluer i måneden så går det inflasjon i hele greia, og jeg blir mer forvirret enn opplyst.   

 

Jakt & Fiske hadde jeg også en periode ettersom jeg var medlem i NJFF. Fornyet ikke medlemskapet og savner ikke bladet heller. Mye godt stoff, ikke det, men også masse bilder av døde hjort og rådyr (ikke imot jakt, men har slettes ikke behov for å se jakttrofebilder og attpåtil betale for det).

 

Konklusjon: Det skal svært mye til for at jeg blir en aktiv bladleser igjen. Blir vel mer å raske med seg et blad en gang i blant om noe frister eller jeg er i modus. Abonnementet på VAK blir trolig fornyet, men det er ikke noe "must" det bladet heller for min del. Selvsagt trist fordi veldig mange flinke folk legger ned mye tid på artikler og bilder, men dette er altså sånn jeg vurderer det.

 

Når det er sagt, så hadde et skikkelig kult nettbrettmagasin med knalltøffe bilder og videosnutter vært gøy, og noe jeg trolig ville betalt for. Kanskje kunne det vært åpnet for kommentarer til fluer etc og annen form for interaktivitet (selvsagt sterkt moderert). Spørsmålet er bare om noen tørr satse på noe slikt og om markedet for et norskspråklig nettmagasin er stort nok. Jeg tviler, men håper.

 

Ha en fin lørdag, og husk kirken i morgen klokken 11!  

 

 

Takk for fine betraktninger, Jørn. Jeg har ikke lest en eneste utgave av VAK-bladet selv, så det er kanskje symptomatisk. 

 

Kirka i morgen?    Du da Jørn, legger ut reveåte, uten å vite hvordan du skal skyte reven om han går på åtet   Hva er det vi sier? Skarp til å skyte på bane, men ikke noe god i skogen 

Endret 1. november 2014 av AndréB

[Eirik Rusten]

Eneste blader jeg leser er Pondus, Lunch, Kollektivet og Rutetid. Fagblader, hobbyblader, sportsblader og slikt har aldri interessert meg særlig, spesielt ikke nå som alt er å finne på nettet.

 

Eirik

[Knut R. Skåre]

Veldig enig i det JB skriver ovenfor. Kjøper VAK jevnlig, og thats it. Har blitt litt lei av "mirakelfluer" og tilsvarende revolusjoner. 

 

Ellers er jo overgangen fra papir til nett en fellesnevner for hele mediebransjen, og ikke noe særegent for vår lille boble…. 

[André_Brµn]

Veldig enig i det JB skriver ovenfor. Kjøper VAK jevnlig, og thats it. Har blitt litt lei av "mirakelfluer" og tilsvarende revolusjoner. 

 

Ellers er jo overgangen fra papir til nett en fellesnevner for hele mediebransjen, og ikke noe særegent for vår lille boble…. 

 

 

Hva skriver dem om i VAK? Jeg må bare spørre for jeg har ikke lest det, dessverre. Er det portretter, steder? Alt annet enn skills til fluer, plasser og slik? 

[Grunde Løvoll]

Abonnerer fortsatt på Vak, FiN og Fly Life + Jakt og Slakt (som man ikke kommer utenom som medlem av den lokale JFF).

Men jeg er egentlig temmelig lei, har igrunn sett det meste før i en eller annen form...

[Hermann]

Veldig enig med Grunde. Jeg kjøper nå fremdeles noen blader hver måned, mest utenlandske må jeg innrømme. Det blir for det meste å bla litt kjapt igjennom dem, for som Grunde sier, så har jeg i grunn sett det meste før i en eller annen form. Dog med 1 unntak, Hatches, som dumper ned i kassa et par ganger i året (Terje hadde en artikkel der for ikke så alt for lenge siden) og som jeg finner inspirerende og nytenkende.

[Kjell Karlsen]

I mine unge år som fluefisker og fluebinder fantes ikke internett så blader og bøker var eneste informasjonskilde utenom egen erfaring og det en snappet opp gjennom fiskeforeningen og venner i den eldre garde. Alle nyheter og informasjon var i trykt form. Ja selv flubinderutstyret måtte en bestille pr.brev eller telefon, og lykken var stor da det dumpet ned kataloger fra Norsport i Trondheim, StreamSideService i Sandefjord og Lennart Bergquist Fluefiske. Men de tider er forbi.

Den yngre garde fluefiskere har aldri vært vandt til å lese blader og bøker, for dem er det kun nett og en skjerm som gjelder. Personlig synes jeg fremdeles det er fantastisk koselig å sette meg ned å lese en god artikkel i et blad. Men det blir dessverre lenger og lenger mellom historiene og artiklene som fenger meg.

Jeg liker å lese den gode historie som fletter inn fluer, fiskesituasjoner, og teknikk som en naturlig greie. Skribenter som byr på seg selv liker jeg også godt, men ikke de som er høye på seg sjøl. Kan ikke forklare den bedre, men jeg elsker den ene og hater den andre og har kun egen følelse for det.

Jeg er som flere sier lei av den ene mirakelflua etter den andre, jeg er lei av alle som skal fremheve seg selv ved å blåse fiskeplasser med kartreferanser, veibeskrivelser osv. En gang i tiden var det morsomt å lese en eksotisk artikkel om fluefiske under fjerne himmelstrøk, Alaska eller Kola. Nå prøver mange å overgå hverandre i å fortelle om hvor fantastisk det er. Det har mistet det eksotiske og er liksom ikke det samme å drømme om som før.

Desverre er det også sånn at jeg gidder ikke lenger kjøpe et blad med 98 sider uten interesse og 2 sider stoff som jeg er ferdig med på 5 min.

Vak er nevnt, og jeg synes de siste nummer har kommet seg veldig fra førsteinntrykket jeg fikk som ga meg litt inntrykk av at alt skulle være så hipt med caps, utstyrslogoer og en alt for ung målgruppe. At hovedintervjuet ga noen direkte feil opplysninger og heller ikke ble ordentlig dementert i nr2 gjorde at det for meg fikk en litt sjev start. Men det har kommet seg veldig og jeg kjøper det og gir det en sjanse.

Flugefiske i Norden er liksom noe for seg selv. Litt bakpå og ikke først i utviklingen, men et veldig flott blad av veldig bra kvalitet. Og for en som meg som er litt interessert i historie og bakgrunn for dette vi diller med så har det bladet ofte en historisk profil som tiltaler meg. Det at bladet blir laget mye på stoff som er nær dugnadsarbeid synes jeg er fantastisk og sikkert en av grunnene til at det bladet har overlevd i 35 år. Bladet bærer også preg av at ikke alle skal tjene penger på alt de tar tak i. Derfor blir også historiene mer ekte og kanskje mer fra hjertet til de som skriver.

Et annet problem er at noen skribenter skal tyne ut enhver krone dem kan klare og rett og slett presenterer samme artikkel/flue i flere blader og på nett. Da mister det verdien. Jeg har ofte funnet samme presentasjon av ei flue i både skandinaviske og engelske blader. Og når du da i tillegg finner igjen det samme på blogger etc. blir det som å skyte seg selv i foten.

Jeg tror desverre at tiden begynner å gå fra blader i papirformat. Personlig har jeg så mye bøker hvor jeg finner den gode historie og skal nok klare meg. Men det er et marked i endring.

Kjellemann

[Torleiv Grøndalen]

Tross en alders- og erfaringsforskjell, finner jeg utrolig mye i Kjell sin post som summerer opp min tanke bak dette også..

[Kjell S. Rakkenes]

Det er lett å være enig i mange av betraktningene her. Jeg er imidlertid ei bikkje etter blader. Jeg holder to engelske magasiner, og kjøper sporadisk 2-3 andre. Har sluttet å kjøpe Vak. Finner bladet helt uinteressant. Lærer lite av å lese det, og den redaksjonelle profilen er litt for kul for meg.

Jeg kommer ikke til å slutte å lese magasiner. Selv om det blir færre av dem, og nettet overtar og innbyr til communities og forbrødring oss fluefiskere imellom, så kan ikke nettbrettet erstatte magasinet i min verden.

Jeg tror de ulike mediene vil finne sin plass ved siden av hverandre. Radioen forsvant ikke med fjernsynet. Teateret overlevde kinoen, og kinoen overlevde videospilleren. Magasinet vil overleve nettet.

Endret 1. november 2014 av Rakkenes

[Jan R. Abrahamsen]

Det samme går igjen i alle trykte medier, aviser, bøker, blader osv. For min del synes jeg det er mest trist med bøkene. Jeg er veldig glad i bøker, og leser mye. Tar meg selv i å kjøpe bøker på nett, og lese dem på Ipad´en. Utrolig lettvint, ikke trenger jeg å ha på lyset om jeg leser på senga, og generelt mye mindre hassel. Det er imidlertid et faktum at disse "bøkene" etterhvert forsvinner, som så mye annet som lagres digitalt. Ellers er jeg enig med Kjell, ofte er det bare en eller to artikler som er interessante, og resten ikke. Det sagt, så abonnerer jeg på AoF, Villmarksliv og Jakt og Fiske. 

[Vidar Langerud]

Selv om jeg ikke kjøper eller leser så mye blader lenger, synes jeg det er veldig hyggelig å komme til en hytte og finne gamle blader, villmarksliv, Fin e.l. og lese disse, selv om det kanskje er blader jeg har lest før.

[Terje S]

Jeg kjøper ett og annet nummer av Flugfiske i Norden. Mest for litt tidtrøyte. Resten har jeg lest før. Kjøpte mye blader de første årene som fluefisker, men etterhvert blir ringen sluttet og det er stort sett det samme om og om igjen. Det er nok fremdeles mulig å skrive de gode artiklene, men det er litt som med rock'n roll, det blir vanskeligere og vanskeligere å gjøre det interessant. 

[André_Brµn]

Den siste sammenligningen din der, Terje, var egentlig god 

 

Når jeg skriver, innrømmer jeg gjerne, så skriver jeg nok mer for å inspirere de unge, enn å tilfredsstille the old school (sorry, Kjell    ). De etablerte er jo alt på banen. De unge trenger det. 

[Torben Berg-Sørensen]

Må også tilslutte mig dem af dere, som synes alt er skrevet før. Det er vel også grunden til at FFS lider af 'metaltræthed'.

 

Det er svært at blive ved med at forny sig indenfor alt fiskeri.

 

Tror også at nettets muligheder for at se en mængde film om fluefiskeri - eller hvad man nu søger - har været med til, at man ikke læser fiskeblade mere. Det var her, at man førhen 'drømte' sig bort til fjerne distinationer.

 

Jeg er selv med i Fly Fishing Federation Denmark's bladredaktion, hvor man på eftrfølgende link kan se, at foreninger også kan skabe fine fiskeblade.(1200 medlemmer pt- udkommer 4 gange årligt)

 

Vi har som mål at prøve at skrive om så meget 'nørdet' som muligt for at undgå de samme historier, som folk måske er træt af ?! Men det er svært....og ikke mange er interesseret i at skrive til bladet. Kom gerne fra Norge med artikler :-)

 

Fluefisker - kan læses her i PDF format - GRATIS : http://fffd.dk/index.php/fluefisker/tidligere-numre

 

/Torben

[Gjest ppp]

Er enig i Rakkenes sin betraktning av VAK. Hatches bladet som Hermann liker, aldri hørt om det. Må undersøkes. Kjøper løst FF&FS sporadisk. Også FIN og likte godt fly&tie. Har de fleste. Abonnerte tidligere på FIN. Da betalte en med NOK,. Nå vil de ha SEK og det har ikke jeg!

Blir Narvesen tur 5 -8 ganger i året. Finner jeg ikke et interessant fluefiskeblad blir det UTE, padling, sykkel eller lignende! Kommer bestandig ut med 1 - 2 blader! 

[Kjell S. Rakkenes]

At artikler gjentas er ikke bare et fenomen i fluefiskeblader, men et problem med journalistikken generelt. Allerede i de årene (1991-1995) jeg arbeidet som journalist blant annet i Dagens Næringsliv, arbeidet vi både syklisk og opprotunistisk (i mars-april er det resultatfremleggelser for alle penga, i november skrives det om forventninger til julehandelen, i juli om rikingenes sommerhus, osv). I vår verden, fluefiskeverden, er temaene opplagte og de følger sesongens prioriteringer. Praktisk fiske i mai-oktober, fluebinding, utstyr, teknikker og taktikk i oktober-mai.

 

Derfor blir det kjedeligere og kjedeligere å lese repetisjoner rundt samme tema: "Multiklekkern som tar alt", "Superpuppan - flueboksens faste gjest" og "Hemsila - ørretperla i Elvenorge".

 

Torben har et godt poeng. Magasinene bør bli enda mer nerdete, smalere og mer spesialisert. Utfordringen for norske utgivere er bare at markedet i her til lands er for lite til å tjene penger på kvalitetsjournalistikk basert på vår smale hobby. Artiklene  må derfor bli generelle og overflatiske for at de både skal nå eksperten og slukfiskeren som synes det kunne være spennende å prøve tørrflue.

 

Desverre, eller derfor, kommer resultatet til å bli at vi ender opp med noen få superspesialiserte engelspråklige høykvalitets nerdemagasiner på papir med et abonnementstilbud om megainteressante commnities/medlemsfordeler på nett. Det norske (og nordiske) markedet vil være for lite for magasiner som skal leve opp til de kravene jeg tror brorparten av FFS sine medlemmer stiller. P.t. finnnes det ingen slike magasiner, såvidt jeg har klart å finne ut av

 

Når det gjelder VAK så synes jeg det er utrolig synd at de ikke har klart å videreutvikle seg. Det var tøft når det kom, men de har stått stille. Magasinet var (og er) et hederlig forsøk, men jeg synes det er for mye tant og fjas som ligger "off topic" ift mitt ønske som primært handler om å få ny inspirasjon/lære noe nytt.

 

Det norske fluefiskemiljøet er sterkt, har høy kompetanse og elvene/naturen vår er et interessant reisemål for utlendinger. Det hadde vært mulig for et kreativt norsk miljø å lage verdens beste papirbaserte fluefiske/bindemagasin på engelsk, og med en spennende integrasjon mot nett/communities...

Endret 2. november 2014 av Rakkenes

[BjørnarSkjevdal]

Artig at det filosoferes over hvorfor dette skjer André. Personlig så jeg opp AoF abbonentet da de ville pirre lesere med å lage guide over fiskeplasser. Journalistikk som moderen godt kunnevgreid hvis hun ble innformert. Jeg savnet også et klart standpunkt i forhold til hvilke fangstbilder som presentetes. Død fisk er i mine øyne mere passende i fryseren enn på bilder. Jeg skulle gjerne hatt et magasin som ga meg påfyll. Ideer og tanker. Hver gang jeg er på flyplassen leter jeg etter utenlandsk blad. Der vil det være noe annerledes.

[André_Brµn]

Død fisk på bilder i blad er nok noe vi må leve med. Norge har en tung fangst- og veidemannskultur. Samtidig gjør det at vi ikke fjerner oss helt fra høstingen - og at alt bare blir en lek. Da sliter vi fort i C&R-debatten   Vi trenger legitimitet. Det får vi (dessverre) via utstrakt høsting. 

 

Har du lagt merke til at Alt om Fiske alltid presenterer ei side med "hvordan tilbrede fisk"? Jeg vet ikke om de er så fordømt interessert i fiskeoppskrifter, men det skaper en legitimitet til det vi driver med, ovenfor befolkningen ellers 

 

USA ligger stort sett 20 år foran oss i tid, når det gjelder alt fra erstatning for mislykket sykehusopphold, forvaltning av fisk - og ikke minst bilder av død fisk i fiskepressen. Der er det helt forkastelig å vise bilde av en blødende død fisk (har du sett det på forsiden av Fly Fisherman noen gang?   ) MEN...jeg tror det kan bli skummelt, den dagen C&R virkelig blir satt på dagsordenen. Gledelig er det uansett at flere og flere konservative laksefiskere følger i vårt fotspor, og setter ut igjen fisk. Det er håp. 

 

Selv om du og jeg helst skulle sett at alle bedrev C&R på gode gener (les; stor, vill fisk), så er nok det en utopi i Norge. I hvert fall i dagens Norge. Og kanskje er det greit for legitimiteten sin del. Men at flere og flere bedriver C&R er bra - bare ikke alle begynner med det, paradoksalt nok 

[Kjell S. Rakkenes]

Oj, oj, ojsann. Her legges det opp til debatt. 

 

Noen refleksjoner.

 

• Legitimiteten til alt lystfiskeri har sitt utgangpunkt i beskatning
• En død fisk er en logisk konsekvens av beskatning
• Mange mener at C&R er dyreplageri og langt verre enn naturlig (tradisjonell) beskatning
• Hvis vi ikke tåler å se bilder av død fisk (eller oppskrifter på fisk), fjerner vi den naturlige koblingen mellom fisk og mat. Dette vil i sin tur true selve grunnlaget for fiskeriet (både til matauk og deretter lystfiskeri)
• Ut fra et beskatningsmessig synspunkt, er det trolig uproblematisk med et begrenset/kontrollert uttak selv av stamfisk (men dette krever et relevant og effektivt kontrollregime)

På jobb er jeg konserndirektør for Gilde og Prior, og ser de store utfordringene vi er i ferd med å få rett og slett fordi den naturlige koblingen mellom dyr-mat blir stadig fjernere fra folk. Man har glemt at det er en sammenheng mellom en gris og en pølse, et lammelår og et lam og storfe og kjøttdeig. Kjøttbransjen har alt for blindt fulgt rådene fra reklamebransjen.

 

Dette har vi målinger på. En av de funnene vi har gjort er at når denne koblingen forsvinner, så blir det enklere å kreve feks billig mat uten tanke på at dyrehelse og dyrevelferd koster penger.

 

Hva har dette å gjøre med fiske? André har helt rett - vi må aldri bli så fanatiske på C&R at vi tar bort det legitime grunnlaget for sportsfisket. Utgangspunktet for sportsfisket er matauk - ikke C&R.  Om man skulle fjerne seg fra utganspunktet, for eksempel ved at fluefiskere fremmedgjør de som fisker for matauk (de med garn, mark og sluk), vil selve grunnlaget for C&R forvitre og dyrevernere vil få fritt leide.

 

Derfor må det være greit å vise bilder av død og blødende fisk (som er avlivet).

 

Til ettertanke - dette tar vel tråden litt off topic. Sorry det - slett den gjerne men måtte bare si fra

[Andreas L]

Oj, oj, ojsann. Her legges det opp til debatt. 

 

Noen refleksjoner.

 

• Legitimiteten til alt lystfiskeri har sitt utgangpunkt i beskatning
• En død fisk er en logisk konsekvens av beskatning
• Mange mener at C&R er dyreplageri og langt verre enn naturlig (tradisjonell) beskatning
• Hvis vi ikke tåler å se bilder av død fisk (eller oppskrifter på fisk), fjerner vi den naturlige koblingen mellom fisk og mat. Dette vil i sin tur true selve grunnlaget for fiskeriet (både til matauk og deretter lystfiskeri)
• Ut fra et beskatningsmessig synspunkt, er det trolig uproblematisk med et begrenset/kontrollert uttak selv av stamfisk (men dette krever et relevant og effektivt kontrollregime)

På jobb er jeg konserndirektør for Gilde og Prior, og ser de store utfordringene vi er i ferd med å få rett og slett fordi den naturlige koblingen mellom dyr-mat blir stadig fjernere fra folk. Man har glemt at det er en sammenheng mellom en gris og en pølse, et lammelår og et lam og storfe og kjøttdeig. Kjøttbransjen har alt for blindt fulgt rådene fra reklamebransjen.

 

Dette har vi målinger på. En av de funnene vi har gjort er at når denne koblingen forsvinner, så blir det enklere å kreve feks billig mat uten tanke på at dyrehelse og dyrevelferd koster penger.

 

Hva har dette å gjøre med fiske? André har helt rett - vi må aldri bli så fanatiske på C&R at vi tar bort det legitime grunnlaget for sportsfisket. Utgangspunktet for sportsfisket er matauk - ikke C&R.  Om man skulle fjerne seg fra utganspunktet, for eksempel ved at fluefiskere fremmedgjør de som fisker for matauk (de med garn, mark og sluk), vil selve grunnlaget for C&R forvitre og dyrevernere vil få fritt leide.

 

Derfor må det være greit å vise bilder av død og blødende fisk (som er avlivet).

 

Til ettertanke - dette tar vel tråden litt off topic. Sorry det - slett den gjerne men måtte bare si fra

 

Det var pokkern meg et av de beste innleggene jeg har lest på ffs noen sinne! 

[BjørnarSkjevdal]

Au au. Uttaler meg tynt med mobiltastatur ser jeg. Les hva jeg skriver en gang til. Jeg har ikke nevnt c og r med et ord. Jeg har ikke sagt at jeg ikke mener det skal være matauk. Jeg har overhodet ikke i mot tilberedning av fisk. Det eneste jeg sier, er valg av bilder. Jeg mener at man kan innta et greit bevisst valg med å benytte bilder av fisk som ikke er slått ihjel på forhånd. I den artikkelserien vil det i såfall være opp til leserens fantasi hva som skjer med fisken etterpå. Slik var det i FiN. Jeg likte det. Det mener jeg, og står for. Uten at noen skal tilegne meg andre meninger og standpunkter slik som det gjøres nå. Hva jeg mener om matauk er det ingen som har fått svar på her. At andre mener at matauk er såpass viktig at bladene må stå for det, må bare mene det.