Jump to content
RolvS

Elv- og bekkefiske - 2020

Recommended Posts

Jeg må vel kunne si at jeg har åpna sesongen når jeg har fanga årets første ørret i rennende vann?

Denne tok en ikke veldig tung svart copper john fisket på  «fransk» i en forholdsvis glatt del av en kulp. Fornøyd med å finne fisk på første turen i en ny strekning i mars!:) Absolutt ingen kjempe, men klart den vakreste ørreten jeg har sett til nå i år.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Warning: lang fortelling.

llHatt en ordentlig fin tur i elv. To dager. Vi pakket sekkene og dundret av gårde i bil. Dagen før vi dro satt jeg med delte følelser. Kompisen min hadde snakket med en kompis av seg igjen. Han kom med det som føltes umiddelbart nedslående: Det var meldt om ikke fiskbar elv. Den var for høy.

For en som hadde gledet seg i ett år til denne turen var dette tragiske nyheter. Jeg sjekket kart over alle omkringliggende steder for muligheter. Saumfarte andre elver og vann. Kunne det være slik som han sa? Skulle dette bli nedturen på det jeg hadde sett sånn frem til? Jeg tenkte for meg selv at det hadde vært typisk med korona og alt, så får jeg ufiskbar elv i tillegg. Faen. Jeg var fast bestemt på å være positiv til tross for disse nyhetene. 

På veien opp så vi Glomma. Det var ikke tegn til for mye vann. Eller kanskje litt? NVE sa det hadde vært noe nedgang i vannstanden. Håpet levde. 

Vi kom frem til elven klokken 10:30. Omlag fem og en halv time etter jeg dro hjemmefra. Det første vi så etter vi parkerte var en ikke så altfor stor elv. Den var kanskje 50-100cm for høy, men i aller høyeste grad fiskbar. Vi gikk ut av bilen og jeg spottet umiddelbart to vak. Head and tail. Jeg var kram allerede..

Vi rigget stenger og kledde på oss i det som føltes som ett altfor tregt tempo. Jeg tok frem flueboksen og sjekket over de siste fluene jeg bandt opp før jeg dro. Noen enkle shuttlecock emergers. Trua var der. Sist vi var her tok de utelukkende små fluer, strl 16-20 for det meste.

Det vi så klekke nå var Rhodani, vårfluer, steinfluer, mygg, Bibio Marci, èn enkelt Danica og noe annet smått jeg ikke vet hva er. 

Vi kom oss ned til elvebredden. Jeg klarte neppe å skjule gleden når jeg vant stein/saks/papir og fikk kaste først. Jeg spottet noen små rhodani. Jeg hadde en i strl 18 som jeg knøyt på. Biot kropp og to små CDC fjær. Sexy. Jeg ble kjapt vippet ned på jorden igjen når fisken sluttet å vake etter ett kast. Vi ventet ca 10 min. Ingenting. Vi dro videre. Oppstrøms var det en ordentlig gris som vaket. Head and tail. Kompisen min sin tur. Flere kast, ingen interesse. Denne sluttet også å vake raskt. 

 

Vi tok turen nedstrøms, her fant vi flere vakende fisk. Det var min tur til å kaste. Jeg fikk flere fine flyt før jeg klarte å treffe på lengden. Fisken kom rolig opp og tok min helt egen Baetis imitasjon. Ekstase!! 

Ca 400gr, regelrett nydelig. 

Nevnte flue bare at denne er i strl 14:

Jeg tok kun denne det første døgnet, og mistet totalt 7 fisk på denne turen. Mothakeløse kroker syntes å være problemet. 

Senere var det min kompis sin tur igjen. Han fikk en fin gris på 800gr. Den vaket steady til tross for flere kast ganske nært opptil vaktene. Den tok veldig pent og den tok en lys klekker i strl 18.

Jeg fortsatte ulykken og mistet ytterligere to til. Dette føltes som veldig pen fisk. Den ene tok forsiktig tett inntil bredden etter det som var ett perfekt kast, om du spør undertegnede. Den kjentes tung før den slapp. Senere på kvelden mistet jeg en som gikk klar av vannet og sprellet. En som stod ved siden av meg meldte at denne var tett opptil kiloen. Jeg var usikker. Det er kun en ting som er sikkert, det er ingen fisk som er større enn den du mister. Eller de da. 

Dag to bar preg av mye gåing. Vi hadde sovet fullstendig søppel dette døgnet. Jeg våknet hver time, og etter totalt 4t stod jeg opp. Frokost ble servert klokken 05:00. Det føltes ut som jeg hadde blitt kjørt over av to tog. Formen var oppadgående og klokken 07:00 var vadere på. Vi fant ett fint strekke. Her fisket vi flere timer og jeg fikk mine to fineste fisk denne turen. Begge på CDC mygg ala Stokkebekk, med oransje vinge. Den flua var uslåelig. De tok den alle mann. Hadde flere som var oppe og vaket på den, men som glapp. Den ene bråsnudde og gikk rett ned, hadde ikke sjans til å holde igjen. 

Den ene klokket inn på ca 400gr og den andre på 600gr. Sinnsyk sprek fisk og de føltes betydelig større før de havnet i håven. 

Alt i alt en utrolig god tur med fine opplevelser, mye frustrasjon, noen knekte koder og mye motivasjon til videre fiske. Og ikke minst binding av fluer!! Alle de fiskene vi tok var på fluer bundet av meg. Det var veldig moro, ble litt kry!

 

 

 

 

Edited by Roaas

Share this post


Link to post
Share on other sites
12 hours ago, Roaas said:

Alt i alt en utrolig god tur med fine opplevelser, mye frustrasjon, noen knekte koder og mye motivasjon til videre fiske.

Gøy writeup! Tnx :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk takk!

Ja, den jeg mente @Rune Stokkebekk. Bare at jeg hadde uten slep, fordi når jeg bandt de opp for en tid tilbake så hadde jeg ikke disse materialene... 

Fikk vite at det er små fluer, jeg synes de så ut som Bibio Marci, og disse parrer seg. Når de gjør det så samles det visst store klaser og det blir slike svarte baller i vannoverflaten som fisken super i seg. Jeg fikk vite dette her siste dagen. Artig teori. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nedklemt mothake på TMC 102y og TMC 113 BLH var stort sett de krokene jeg brukte. Var nok litt kjapp med å skrive "mistet" ser jeg, for jeg bommet på tilslaget flere ganger også. Det føltes som jeg mistet dem tho... Av de fiskene jeg hadde på så var det på de krokene de tok, 4 stk mener jeg det var. Har ikke hatt noe dårlig erfaring med disse tidligere, men disse fiskene var meget sprelske og ikke minst jeg ekke vant til kjøring av så sprek fisk til tross for liten størrelse.
Urutinert fisker er nok en faktor her i tillegg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Topp fortelling Roaas! Takk for at du deler.

Jeg klemmer ned mothakene på TMC 102y støtt og stadig og har ikke hatt problemer med dette. Kanskje du har hatt uflaks? Eller at lina ikke har vært stram under kjøring?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Må jo ikke glemme å legge ut skrytebilder på FFS også, når Instagram og Facebook har fått kjørt seg av skrytpeisen!

Fiskeferieuka er nå over. Hadde faktisk ganske greit fiske selv om vannstand og vind var litt ødeleggende. Vi fant litt vakende fisk likevel. I år var fisken i veldig godt hold, tror nesten alle var noen feite kubber.

Som vanlig på disse turene våre hadde jeg ett stk kjempekjipt ryk med superklekker'n, samt et par fine som datt av pluss en haug med bomdrag, men alt i alt er jeg veldig fornøyd. Alle de største tok parachutes, både gulaktige og litt mere rustbrune med biot eller dubbingkropp. Fikk ellers fisk på superklekker'n, cdc mygg, spent spinner mm. Brukte kun #4 stanga, men burde kanskje plukket frem #5'ern også pga vind et par ganger. Selv 700-grammere er steike morsomme på #4 stanga da (NT8) :)

Det første bildet viser hvor utrolig feite mange av dem var - dårlig bilde av første kilosen, men viser hvor firkanta de kunne være. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde en helgetur for ei og ei halv uke siden - før jeg går off-grid på årets eventyr i morgen tidlig.

Fant ei sjuko fin elv (etter litt research og tipsing) hvor det var mulig å se fisk på tjue meters avstand pluss-pluss.


 

Det er rett og slett ganske se-verdig å se fisk kikke opp på flua bare for å snu - gang etter gang :8_laughing: Hvor ofte skjer dette, og jeg ser det ikke?!

Jeg fikk vite av noen lokale at jeg muligens var litt sent ute - mye smått i elva nå, etter at de større fiskene som kommer opp på mat-vandring rett etter vårflommen var trekt ned igjen. Jeg fant da noen ok fisker likevel.

Turens fineste fisk var en sjuk opplevelse. I det snøret landa oppstrøms - kastet på en fisk 10m ovenfor meg - så løyet plutselig vinden og jeg så en liten kubbe seile inn tre meter opp fra meg. Flua jeg hadde lagt ut var i perfekt bane for fisken, og jeg holdt pusten mens flua passerte vinduet. Og ingenting skjedde!

I hui og hast byttet jeg til en lett fortynga nymfe (pt, #16, med oliven 2mm bead,) kastet denne et stykke opp og til høyre for fisken, og i det nymfen hadde landet blåste det litt opp igjen så jeg ikke så hva som skjedde under vann. Jeg prøvde estimere sånn ca når nymfa var på nivå med fisken, tenkte et stille «god save the queen» og stramma snøret. Hoojah! Kyndig personell har estimert den til 1150g. Så da er kilosgrensa brutt i år også, og skuldrene er langt nede.

Skal tilbake dit en tur eller ti tenker jeg, selv om man aldri stiger tilbake i den samme elva, som man sier.

Fikk drøssevis med «steikfisk» selvsagt. Grei moro det og.

Edited by RolvS

Share this post


Link to post
Share on other sites

Da var man hjemme igjen etter noen hærlige dager på fjellet. Gledelig med fantastiske klekkinger av oliven døgnfluer i alle størrelser. Til og med en del Aurevilli. Fisken var sær og styrte seg ofte inn på de minste fluene. Fikk likevel lurt en del og toppet det hele med dette smykket som tok en comparadun #21. Gleden jeg føler over slike fisk varer lenge.. 

Edited by Morten D.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Var ein dagstur til Hemsil fredag forgje uke. Var ikkje forberedt på kor små døgnfluer de var, og kor sær fisken var på fluevalg og presentasjon. Ganske rusten i elvefiske og merka fort at fisken var lite interessert, turen endte desverre i meir frustrasjon enn glede. Fisken vaka 4-5 meter fra meg i elva, nydelige gule Hemsil aure på 1,5 kg+. Fantastisk fin fisk! Men eg har begynt og binde litt mindre døgnfluer i kveld, om ein skulle få lyst på ein tur til neste år. Nåken andre her på forumet som har vore i Hemsil i år og har tips til og lykkes i elva? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hadde nylig en tur til det som i fremtiden potensielt kan bli en favoritt elv. Som det gamle ordtaket sier "Langt å gå, svær fisk å se, skvetten som få". Eller noe.

Ingress. Uansett. Stilleflytende elv, partiene jeg fisket over var mellom 1-2 meter dype, og det vaket fisk på snaut 50cm vannstand. Jeg spottet en som vaket under ett tre, ikke umulig å nå, men langs bredden var det litt kjipe trær etc som problematiserte kastingen med lang fortom. Dette var en ekte gris. Jeg så bare hodet på den når den var oppe og plukket døgniser. Minimum, assa MINMUM kilo, og etter alle tegn større enn det må den ha vært. Det er den største jeg har sett oppe i filmen hvert fall.
Jeg veit at det går noen griser av rang her, så jeg tenker å tilbringe hvert fall en uke her neste år.



Turen føltes endeløs. Når vi kom frem til elva derimot, så var alt det glemt. Første dagen var det mye vind og lite vaking. Genrelt lite action. Hadde med frua, hun fisket med sluk, det var ikke noe respons. Svigerbrodern har tatt ørret her på over 2 kilo tidligere fikk jeg vite. Jeg spurte han om det var gjedde i elva. Neida, kun ørret her få jeg tilbake. Jeg befant meg i tidenes antiklimaks. Hadde ikke fått ut snøret i den vinden om jeg hadde fått betalt. Slo meg til ro med dette, så langt det lot seg gjøre.

Neste dag var det betydelig bedre.

Det vaket fisk mange steder, flere head and tails hvorpå noen av disse var skikkelig fine. Flere vaket på steder jeg ikke nådde dessverre. Jeg gikk langs elva og sjekket ut flere steder. Fikk kastet på flere fine fisker. Eneste minuset her var jo at de var like redd meg som damene var for meg på videregående. Hadde jeg på meg rød refleks og varsellampe? Nei. Kun det røde skjegget.. Jeg fikk kun ett kast pr fisk.
Oppover elva. Fant en som vaket steady, så ut som den tok klekkere på avstand. Kjapt fluebytte fra klekker til parachute etter jeg hadde sett døgnfluer som forsvant i gapet, minnet om Dalecarlica eller Sulphurea. Ett kast. For kort. ".. det er ett hellig prinsipp i fluefiske at man ikke skal kaste for langt". Jeg endte opp med tre kast til før den landet bra. Jeg sitret i kroppen. Det var lenge siden jeg hadde fått fisk sist, og jeg hadde fisket aktivt noen timer siden da.  Flua forsvinner og jeg strammer opp. Fisken er i håven etter kort tid, dette var en lettvekter. 400gr inkl. bløffetakst, men nydelig som få. Så selvsagt mye større ut på avstand.

Suveren tur. 

Edited by Roaas

Share this post


Link to post
Share on other sites
21 hours ago, Ruben Petterson said:

Var ein dagstur til Hemsil fredag forgje uke. Var ikkje forberedt på kor små døgnfluer de var, og kor sær fisken var på fluevalg og presentasjon. Ganske rusten i elvefiske og merka fort at fisken var lite interessert, turen endte desverre i meir frustrasjon enn glede. Fisken vaka 4-5 meter fra meg i elva, nydelige gule Hemsil aure på 1,5 kg+. Fantastisk fin fisk! Men eg har begynt og binde litt mindre døgnfluer i kveld, om ein skulle få lyst på ein tur til neste år. Nåken andre her på forumet som har vore i Hemsil i år og har tips til og lykkes i elva? 

Hei Ruben. Nå har ikke jeg vært i Hemsil i år, men det er vel det samme som tidligere der. Min erfaring er at presentasjonen er alfa og omega. Tynn og lang fortom kan hjelpe. Også lettere å få gode flyt jo nærmere fisken man kommer synes jeg. Forandre vinkel litt for å eliminere eventuell mikrostriping. Synes også det ofte gir bedre sjans hvis fluen kommer til syne for fisken før tippeten.

Noen ganger er det jo også såpass med insekter både på i og under filmen at man skal ha litt flaks eller veldig mange gode flyt før det lykkes. Personlig synes jeg det kan være lettere å lure sær fisk med små fluer. Særlig hvis det er solskinn og vindstille. Hvis det derimot kommer noen vindkast eller en regnbyge og fisken slutter å vake, har jeg hatt suksess med å ta noen kast med en skikkelig biff. For eksempel en våflue, daddy eller maur. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Morten D. skrev (28 minutter siden):

Hei Ruben. Nå har ikke jeg vært i Hemsil i år, men det er vel det samme som tidligere der. Min erfaring er at presentasjonen er alfa og omega. Tynn og lang fortom kan hjelpe. Også lettere å få gode flyt jo nærmere fisken man kommer synes jeg. Forandre vinkel litt for å eliminere eventuell mikrostriping. Synes også det ofte gir bedre sjans hvis fluen kommer til syne for fisken før tippeten.

Noen ganger er det jo også såpass med insekter både på i og under filmen at man skal ha litt flaks eller veldig mange gode flyt før det lykkes. Personlig synes jeg det kan være lettere å lure sær fisk med små fluer. Særlig hvis det er solskinn og vindstille. Hvis det derimot kommer noen vindkast eller en regnbyge og fisken slutter å vake, har jeg hatt suksess med å ta noen kast med en skikkelig biff. For eksempel en våflue, daddy eller maur. 

Ja fekk ei flue med tilsynelatende riktig farger av ein snill guide i elva. Han hadde med ei nydelig Fario NT8 som eg egentlig hadde tenkt og prøve men de vart ikkje nåke av når han har opptatt med fiske sjøl. Men hjalp ikkje med riktig flue når fiskeren ikkje legg ut flua skikkelig og presentasjon og drift av flua ikkje var 100%. Men har fiksa meg litt fleire av samme type flue i litt variert farger og størrelser so om presentasjon sitter neste tur håpe eg og ha de fisken vil ha. Brukte 9 fot 5x fortom og 1,5 meter 5x spiss + 1,5 meter 6x spiss. Brukte tippet ring mellom fortom og spiss, kan detta ha innvirkning på so sær fisk? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

×
×
  • Create New...