Jump to content

Stillevannsfiske 2017


Sondre N
 Share

Recommended Posts

Var ute en tur i går. Først i et par småtjern, og så i et litt større med håp om Vulgata spinnerfall.

Øyenstikkerne har kommet seg i gang nå, og var litt på farten. Ørreten drev ikke med særlig fokusert jakt på disse, men hørte og så noen skikkelig plask så det kan hende. Var en del svære vårfluer i ene tjernet, og disse ble nok jaktet på. I det første av småtjerna fikk jeg ingen, men fikk to i det andre. Begge på vårflue med vinge av thickwing. Den første fisken var helt grei, men den andre fisken var ikke så veldig vakker akkurat. Var 900 gram, men burde kanskje vært litt feitere og ikke så sur:

Turkompis lurte en veldig fin en på 1,5 kg og jeg fikk taket på (mobil)film:

 

På kvelden var det ut i større tjern for å prøve seg på Vulgataen. Ble litt for mye vind. Noen spinnere utpå, men ikke mengder og svært spredte vak.

Link to comment
Share on other sites

En liten turrapport fra gårsdagen kommer her. Fisket sammen med Eirik og vi var på flere vann. I vann nr. 1 var det som i resten ganske lite liv, men jeg fikk anledning til å kaste på en fisk som vi trodde var bare babyen. Tafatt vaking til tross, fisken tok på en tørr vannymfe og den veide prikk 1kg. Det har klekket endel vannymfer og øyenstikkere i det siste og i noen vann kan dette gi vaking nå. Ut i fra vakene å dømme så tok fisken små mygg. I vann nr 2. var det litt mer liv og endel aktive vårfluer. Jeg så en og annen Grandis og noen mindre utgaver, flere skikkelige "boffevak" var nok etter en av disse. Her også var det mygg i overtall og flesteparten av vakene tydet på dette. Etter å ha "heiet" på kompisen som fikk sin første så var det min tur og det passet fint. En stor fisk viste seg og jeg knøt på en E-12 i str 12 som den tok nesten før jeg rakk å se hvor flua landet. Tilslaget ser dere på filmen over :-)  Fisken veide 1,5kg. Etter å ha spist middag og tatt en pause på ettermiddagen skulle vulgataen til pers men det ble ikke noe av. Vind, vind, vind og elendig spinnerfall... Som så ofte før i år.

Link to comment
Share on other sites

Det har vært litt stang ut denne sesongen utifra antall brukte timer på jakt. Streamer teller ikke av en merkelig grunn, så da for det i år bli en solskinnshistorie med tørt.
Fysj det har vært mye dårlig vær også, men man gir jo ikke opp.
Det merkelige er at uten den streamer'n så hadde jeg ikke sitti å postert akkurat der i denne historien ;)
Det startet med sporadiske spinnere rundt om. Det vaker litt i histen og pisten og en ny generasjon fisker er med på leken. 
Jeg legger vekk storfiskjaget og finner frem glassfiber'n og kaster på det som vaker. 
He he he he et slurp og jeg for en hektisk kamp på 6' fotern :) 
Dette var ganske så gøy i mitt hodet. Kompisen sitter rett ved sidna og gapskratter han også he he
Lite skjer etter dette, og vi titter hverandre i øya, har vi opplevd dette før ? Yes Yes så absolutt, men det handler om å gnu, gnu og gnu.
Heldigvis er det mye humor når man er to på tur, aldri et kjedelig øyeblikk. 
Tross lite aktivitet så posterer man der man har sett/hatt gode opplevelser/ vått eller tørt før. 
Plutselig i øyekroken ser jeg en "abbor" vake forsiktig 10 cm fra land. Det kan jo godt være en 3 hg ørret også. Den gjør svært lite ut av seg noe som ofte kan sies om de langt større eksamplarer også. Jeg vet også av erfaring at hadde jeg sitt 50 meter unna hadde jeg ikke oppdaget denne:
Man kaster flua mot land, alltid i frykt for den skal bli for nærme, men det blir for kort igjen. Hekter du land er det over og ut.  Fisken går å surrer rundt å sipvaker , men jeg er ikke nærme nok, vi snakker 5-6 cm he he.
I trua på en ny vakrunde gjør vi et nytt kast, samme da, og et nytt kast, og da er vi nesten på land. 
Jepp den kommer tilbake og slurper rundt flua, det siste vaket var vel 3 cm fra min, og neste var min :) 
Var det en liten snipe som den har trent hele livet for å prøve å være , nope :) 
Dette var digg.

Flua ? 
Dette mønsteret har lurt så mange fine fisker nå at det må nevnes igjen :) 





 

Edited by Robban
Link to comment
Share on other sites

Kompisen har fanget bra han Jan Ingvar :)  :) , jeg er bare nærmere livets slutt enn han, og dermed mere pr kåt he he he he he he he.   
men fy for en opplevelse, og hvorfor ikke dele det :) 
Flua funker til de grader er min erfaring. 
Det finnes null oppskrift for dette fisket bortsett fra mye tid brukt. Mye tid er brukt, og det er bomturene som legger resultatene for neste sesong eller neste der igjen. Man blir alltid litt klokere
Her er et mere estestisk bilde av den flua :) 
Det ligger også noen tanker i denne artikkelen. Det er jo bare tanker, men alt lært og lagret kan bety noe :):)



 

Link to comment
Share on other sites

28 minutter siden, Jan Ingvar skrev:

ooofftopic men hvordan binder du fast fibrene i chenillen Robban? :rolleyes: Legger du chenillen oppå dubbingnåla eller hur Sjur? Fant ei annen flue med din signatur i fluedatabasen med lik utforming, men i steg for steg bildene der så viste du ikke akkurat det ^_^

Slik gjøres det:

Edited by Ola T. Berntsen
Link to comment
Share on other sites

Ny tur i går. Padlet meg til samme plassen som jeg har vært de siste gangene, og tenkte å fiske av disse fra kanoen. Men sterk vind gjorde det vanskelig å komme seg i posisjonene jeg ville, selv med to dregger ute, så jeg bestemte meg for å padle mot vinden tvers over vannet til en stor halvøy for å finne mer le. Jeg har aldri fisket på den siden før, men har sett at det har stått folk på en av oddene der, så tenkte at det var verdt et forsøk. Så raskt et par vak, men vind og bølger gjorde det vanskelig å se hva som var på vannet. Heldigvis er vulgataene lett gjenkjennelige, og når flere og flere fløy over meg, var jeg rask med å bytte flue. I det jeg fikk tatt første kastet i retning et vak, så løsnet dreggen i det et kraftig vindkast kom, og jeg drev raskt ut i "åpen" sjø. Etter mye om og men med å få snudd kanonen i den sterke vinden, så kom jeg meg omsider tilbake, men flyttet meg enda mer i le. 

 

Jeg trodde vulgataen var skikkelig på hell før jeg dro ut, men fikk heller oppleve årets beste vulgataklekking for min del, og årets beste fiskedag. Fisken var i det bitevillige hjørnet, og glefset i seg både klekkere, goslings og duns. Det gode fisket varte og varte, og jeg endte opp 10-12 fisk, hvorav et par ble med hjem til middag. Uheldigvis ringte barnehagen pga feber hos kiden, og jeg måtte raskt pakke sakene. Så for meg en uke med mye fisking siden jeg har begynt ferie, men febern til kiden har utviklet seg til vannkopper, så det ser ut til å bli med tanken :-[

Link to comment
Share on other sites

Kult Uggen! Klekkingen altså, ikke feberen. Gøy når innsatsen betaler seg :-) Hvor i landet fisket du? Selv sliter jeg alltid med å treffe på gode vulgataklekkinger. Kilent å få tilstrekkelig fisketid i juni!

Føler med deg. Kjipt å bruke sårt tiltrengt fisketid på feber.

Link to comment
Share on other sites

23 timer siden, Ola T. Berntsen skrev:

Slik gjøres det:

Man trenger ikke å gjøre det der bak-fram... funker like bra å binde halene andre veien.... Så slipper man å klippe vekk så mye chenille..

Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Jarle TL skrev:

Kult Uggen! Klekkingen altså, ikke feberen. Gøy når innsatsen betaler seg :-) Hvor i landet fisket du? Selv sliter jeg alltid med å treffe på gode vulgataklekkinger. Kilent å få tilstrekkelig fisketid i juni!

Føler med deg. Kjipt å bruke sårt tiltrengt fisketid på feber.

Ja, absolutt! Deilig de gangene fisken tar det man serverer uten å nøle. Dette var i Buskerud, ca 380moh. 

Ja, noe herk med disse barnesykdommene, men lite å få gjort med det gitt! Har muligens fått fruen på gli mtp noen ettermiddagsturer de neste dagene, så krysser fingrene:rolleyes:

 

Edited by Uggen
Link to comment
Share on other sites

Må stemme i med dem som applauderer store fisker her - å lese denne tråden til nå i år har jaggu gjort øyet stort og vått! Selv er jeg glad jeg bare får fisk jeg, så som nykommer må jeg være meg mitt ansvar bevisst og jekke ned standarden noen hakk...

Tok en feriedag på tirsdag for å teste ut et par nye vann - blant annet med et bitte lite håp om å finne siste rest av en vulgataklekking (med en ulmende følelse av at det toget er gått for i år...) Forventningene hang utenpå kroppen - nesten bokstavelig talt, ettersom jeg leverte i barnehagen i nesten full gru. Forventningene var og selvsagt akkompagnert med vissheten om at veldig mange utforskningsturer for meg har endt med blanking.

Da jeg kom opp til det første vannet, slo blankeangsten ut i full blomst. Sol fra klar blå himmel, fin nordvest som i følge Yr skulle ha ca 5m/s (bris, altså.) Vinden hadde tak gjennom hele vannet så det til tider var skumtopper midt utpå... Perfekte forhold for litt lett tørrfluefiske der altså. Jeg rigget til streamerstanga med et intermediate-snøre, og kastet litt med RS' libelle (mønsterbasen) og en hareøreopphengersak. Jeg opplevde ett kraftig nøkk (det er relativt dette altså,) men ingen fast fisk.

Jeg opplevde dog å se flere digre vårfluer enn jeg har sett noen gang - det var spennende. Store torpedoer på ... 20-25mm? løp rundt nære land og i sivet, sammen med noen mindre vårfluetasser på 5mm som så ut som de klekket utpå og løp inn til land. Senere på dagen så jeg en slik lande på vannet og legge fra seg en egg-ring - en nesten fluoriserende grønn gelering på 5mm i diameter som sakte sank ned i vannet. Det var ingen vak å se (foruten ett i løpet av de to-tre timene jeg var der - mulig manglende observasjonsevne her altså, men det ene vaket jeg observerte var umulig å gå glipp av), og heldigvis hadde jeg ingen vårfluepupper i flueboksen. Lei av vind tråkket jeg videre til til neste vann med lunch i tankene og håp om ei lun lurevik.

Miraklenes tid er ikke forbi, og til min store glede fant jeg faktisk ei lune lurevik med ei flytemyr i ene enden etter at jeg hadde spist. Mellom vindkulene - som i dette tjernet kom fra alle kanter i tur og orden og lagde kraftige vindroser - var det mulig å lure flua utpå i retning en vakende fisk. Ding ding - to fisk på samme størrelse på 30 minutter. Da den første tok sto jeg på knær fire meter fra myrkanten og ante fint lite om hvor solid myra var lengre ut - det var tross alt den første turen her og ingen fotspor å se lengre fram. Etter en kjapp kost-nytte-risiko-vurdering kom jeg fram til at jeg ville lande fisken (hva har de fiskene under myra å gjøre?) og stabbet de siste meterne bort. Myra holdt, fisken i håven, skuldrene nede og resten av turen kunne bare nytes. Den ene fisken var forøvrig merket (ett lite skår i gleden, på ett vis, at det var en relativt nyankommet oppdretsfisk som hadde latt seg lure til å ta flua) - den var visst med i en konkurranse, og fikk svømme videre kanskje til glede for de som bryr seg om slikt. Eller forhåpentlig vis ikke, for neste år skal vi se om vi kommer på talefot igjen - helst med begge to.

PS: Forslag til fluer å teste både under og over vann når det disse vårfluene er på menyen mottas forøvrig selvsagt med takk!

PPS: Noen leptophlebia-aktige ting på vannet histen og pisten og en #14 rødbrun paradun gjorde susen.

PPPS: Begge vannene får flere besøk av meg i årene framover. :)

PPPPS: Steike, de bildene ble svære. Jeg har lært til neste gang, bare vent å se.

PPPPPS: Nå skal jeg binde litt caddis pupae.

Link to comment
Share on other sites

33 minutter siden, rolvseehuus skrev:

PS: Forslag til fluer å teste både under og over vann når det disse vårfluene er på menyen mottas forøvrig selvsagt med takk!


 

Dette er vel en Pyrinea Grandis?


De er noen svære beist. De imiteres best med en en Streaking Caddis

Link to comment
Share on other sites

Fra himmel til helvete.

Fikk til en ettermiddagstur allerede i går. Var framme rundt halv sju, værmeldingen meldte 0-1ms fra nordvest, så jeg hadde store forhåpninger. Forhåpningene ble ikke akkurat mindre av at det var en del vulgataer på vannet som var inne på sin siste reise, så jeg håpet at jeg kanskje skulle få oppleve mitt første skikkelige spinnerfall. Kort tid etter at jeg var kommet meg utpå blåste det opp, og 1ms fra nordvest ble i stedet til 5-6ms fra sør-sørøst. På dette vannet har jeg ennå ikke funnet gode plasser å fiske når det blåser friskt fra sør eller øst, så forhåpningene mine forsvant som dugg for solen. Ble bare til at jeg padlet litt hvileløst omkring for å se om jeg fant noen viker med aktivitet, men den gang ei. Etterhvert stilnet vinden fullstendig, og vannet ble blankt. Ble litt vaking i histen og pisten, hovedsaklig på mygg som det klekket bra av, men så også et og annet skikkelig sprutvak. Finner myggfiske på blankt vann skikkelig kilent, så klarte ikke å lure noen. I tidraget bestemte jeg meg for å padle hjemover, men tok en omvei rundt ei øy for å se om det var noe liv i bukta på innsida. Fant en fisk som virket som om den hadde en noenlunde fast rute, og satt på en gosling da det også var noen vulgataspinnere å se. Tok ikke lang tid før den slurpet i seg flua, og tilslaget satt som skudd. Viste seg fort at dette var en av de penere fiskene jeg har hatt kontakt med i dette vannet, og den ga meg en fin kamp. Ulykka ville ingen ende ta, og i det håven var på vei ned i vannet og fisken viste seg ved siden av kanoen, så sa fisken takk for seg. Bannet høyt inni meg, og padlet så raskt jeg kunne i retning bilen.

 

Hvis noen har tips til andre BL kroker enn Hends 454, så tar jeg gjerne i mot tips. Syns jeg mister utrolig mye fisk på denne kroken, men mulig det bare er fiskeren det er noe galt med ???

 

PS: Ser at jeg må bli flinkere til å ta bilder for legge med turrapportene, det blir liksom noe helt annet ut av det! Flott rapport rolvseehuus!

 

Edited by Uggen
Link to comment
Share on other sites

I motgang det går oppover?

Satte meg inn i bilen, humøret var på topp! Satte snuta i mot ett vann jeg såvidt har vært innom før. Ble litt usikker på hvor man skulle svinge av, så satte på O'store GPS'n. Fy faen. Det skulle jeg aldri ha gjort. En biltur som normalt ville tatt meg ca 40min endte opp med ta godt over en time. Jaja, shit au, enda godt jeg hadde dratt i god tid, det var fortsatt lenge til fjærmyggen bruker å ta kvelden. Framme ved vannet så møter dette synet meg:

Konge forhold, helt stille, ikke alt for mye knott og vanlig blodsugende mygg. Nu jävlar, her sku det fiskes!

Smelte på ei litta fjærmygg, type ferdigklekket. La ut flua og ventet i spenning. Det vaket godt rundt flua mi, men den ville ikke ha. Okey, da tar den sikkert klekkere som er rett under vannoverflata, blæ, hater å fiske med slike. Tilslaget må virkelig sitte som ett skudd syns jeg, på disse veldig små krokene. Prøvde en stund med ei mygg-puppe, men klarte ikke å lure dem da heller. Noe som var helt greit, største problemet mitt er att jeg har begynt å hekte snøre til fortommen, noe så forbanna irriterendes! Hadde aldri dette problemet før, skjønner ikke hva slags slurv jeg har begynt med som skaper disse problemene?!

Ender opp med å gå tilbake til en slags tørrvariant, etter 3 forsøk på i det hele tatt får ut flua (hekter tak i fortommen, som lager floke og tar tid) så fikk jeg ut flua. Plutselig forsvinner flua under! Jippi, endelig fisk! 

 

Ikke like stor som de krokodillene som bruker å havne i håvene til folket her, men for en skarve amatør så varmet den helt inn i hjerterota. 

Klarte ikke å lure noen flere, ble ikke mye så mye tid med flua i vannet, ble mest sittandes på myrkanten og fikle med den helvetes fortommen. Så sint aleine i skauen har jeg aldri vært. Sto i myra til nærmere kl 24.00, prøvde å gjøre små forandringer på teknikken, stivt håndledd, rolig start med kontant stopp, tydligere trekk i dobbeltrekket, rett linje, men det er ikke lett når man ikke kan se seg selv kaste. Får nok melde meg på neste kurs jeg kommer over, for detta gidder jeg ikke. 

Link to comment
Share on other sites

Vulgatafiske har vært en frustrerende aktivitet i år. Først kom det litt i gang, før det ble bremset en lang periode av det kalde været. Plutselig var det igang igjen, og da kom det mye på en gang. Er heldigvis fortsatt en og annen spinner å skue, men er på hell nå.

I går hadde jeg en bra dag, og fikk to stk. med største på 49,5 cm. Begge på spent spinner. Dro bom på en ordentlig sværing som tok flua mi også. Hadde klart kunststykke å snurre fortommen rundt krokbøyen under kasting slik at det ble en flott knute midt på krokbøyen. Da ble flua liggende feil vei, og ikke mye krok å kroke med når man drar til. ;D;D Men, men får håpe den er der i helga også. laugh Fikk begge på "Robbans zuperzpinner 3000 v2.0, platinum edition" bundet av opphavsmannen selv.

 

Edited by Marius_A._Book
Link to comment
Share on other sites

On 6/21/2017 at 10:38 PM, Knut R. Skåre said:

Dette er vel en Pyrinea Grandis?

De er noen svære beist. De imiteres best med en en Streaking Caddis

Er tørt den eneste måten det gir mening å imitere disse? Hva med under vann? Hvordan klekker den, kryper den til land langs bunnen eller opptrer den på noe tid som en svømmende puppe?

Link to comment
Share on other sites

 Share

×
×
  • Create New...