Store, døde fisker! Skal vi ikke slutte å vise det her på forumet?

[Tore M. Nilsen]

Som 100% C&R fisker har heller ikke jeg problemer med bilder av død fisk...

[.JB]

Enig med mange her jeg også etterhvert, men tygg på ordet "totalforbud". Synes det er herlig, og vi burde ha mer av det sånn generelt i samfunnet mener jeg. "I dag har vi innført totaltforbud mot forbikjøring...." opplyser justisminister Storberget til NRK. Ja til mer totalforbud!

[AAL]

Hehe du er inne på noe der.

[GeirD]

Dere har overbevist meg. Det er helt greit å vise frem bilder av stor, død ørret her på fluefiskesiden. Vi skal ikke være så pripne, og stor fisk er også mat. Disse blei tatt på flue denne uka. Den miste er 2 kilo. Dere trenger ikke spørre hvor.

[Tore M. Nilsen]

Som 100% C&R fisker har heller ikke jeg problemer med bilder av død fisk...

Begynte å skrive innlegget akkurat da kona bestemte at vi skulle ut på handletur. Ble derfor litt amputert.

Jeg føler meg ganske ferdig debatert rundt emnet C&R også. Ihvertfall her inne. Men personlig synes jeg ikke trofébilder er fine hvis det er døde dyr med i bildet. Det være seg ørret, laks, marlin, eller vannbøffel. For å være helt ærlig så har jeg sett så mange tusen bilder av fisk, både død og levende at det skal mye til for at et slikt bilde gir meg noe i det hele tatt. Litt som å se ørretvak på film i slow motion. Dørgende kjedelig! Men jeg har også med årene innsett at ikke alle er som meg. Og man får et langt mer harmonisk liv hvis man kan slå seg til ro med den tanken...

For å være helt on topic så blir jeg mer provosert av å se poseringsbilder av fiskere med levende fisk, og hvor bildet røper dårlig håndtering av fisken. Da er det bedre om den er død på bildet, så er ihvertfall utfallet opplagt. Den er DØD og døde forhåpentligvis FORT. Skjebnen er ofte verre for mange av de fiskene som var (delvis) levende da bildet ble tatt. Hvis det ikke drypper vann fra fisken i bildet så har den vært for lenge ute av vannet. Slike bilder irriterer meg!! 

Men de aller verste bildene slike. Selv om fangsten er helt lovlig:

[attachimg=1]

[Ruffen]

Stusser stadig på en ting. Hva er motivasjonen for å sette tilbake fisken? Du kan få den en gang til? At andre kan få den? Eller er det andre årsaker? Blir alt av storfisk tatt i ei sårbar elv?

Husker ørreten her fikk noe jævlig pepper for at han tok med seg hjem en flott fisk på 1,7kg så familien kunne kose seg. Dette var fisk han hadde vært med å skaffet og satt ut. I et vann hvor det ikke reproduserer.

Er det noe som vi har mistet på veien da eller? En fisk er liksom ikke bare en fisk. Det er aldri noen som nevner det.

Greit at han gjorde det bare han hadde holdt kjæft om det?

Den beste måten å skape "riktige" holdninger er å lære opp ungene. Forklare dem hvorfor og hvordan men skulle blodtåka komme over dem så spiller det heller ingen rolle. De har det i seg da.

Det blir mye snakket om nybegynnere her inne. Jeg vet da faen jeg.......

[Oddbjørn]

Et absolutt 100% c&r blir ihvertfall feil i mine øyne. Greit at noen elver bør være kun c&r og det er fordi det er for mange fiskere til at hver kan ta en fisk med hjem til dagen. Da blir C&R eneste måten å kunne ivareta sportsfisket uten å desimere antall store fisk.

Men når man fisker steder som ikke har like stort fisketrykk bør det være opp til hver enkelt å vurdere om fisken skal kakkes eller slippes ut igjen. Ingenting er så naturlig og miljøvennlig som å spise selvfisket ørret på fjellet. Blir for dumt om man skal dra med seg 20 poser real turmat og slippe ut igjen all fisken når man er en ukes tur utenfor sivilisjonen.

[Tore M. Nilsen]

Stusser stadig på en ting. Hva er motivasjonen for å sette tilbake fisken? Du kan få den en gang til? At andre kan få den? Eller er det andre årsaker? Blir alt av storfisk tatt i ei sårbar elv?

Motivasjonen for å sette tilbake? Det er vel det mest naturlige å gjøre hvis man ikke har umiddelbare planer om å spise fisken. De færreste av oss fisker fordi vi er sultne, og de behovene som gjør at vi driver med fluefiske er som regel tilfredsstilt når fisken er i håven. Om man på det tidspunktet velger å ta fisken til mat eller sette den tilbake er for MEG helt likegyldig, forutsatt at bestanden tåler det uttaket (enten i form av antall eller str på fisken).

Jeg skrev 100% C&R-fisker men det er nok litt feil. Jeg spiser fisk på fjellturer osv. Som Oddbjørn sier er det helt naturlig. Poenget er at det drives en forvaltning som er basert på hva som er "sunt" for bestanden. Noen steder betyr det 100% C&K, andre steder betyr det baglimit med maksmål. Jeg kan godta rene fang og slipp SONER, så lenge resten av elva har et naturlig uttak. Ren fang og slipp som forvaltning på en presset bestand er jeg imot. Da bør man heller forby fiske helt og holdent til bestanden har tatt seg opp, og deretter innføre forsvarlige (og naturlige) regler.

Noe av det flotteste og mest naturlige man kan lære ungene sine er å høste av naturen. Like flott er det å få de til å forstå at det er en balanse i det hele, og at det er vårt (deres) ansvar å gjøre det vi kan for å opprettholde den balansen. Grådighet er en uting, uansett sammenheng!

[hoje]

Fint innlegg Tore, her er vi enige. 

[Tom Tomassen]

har no holdt kjæft lenge.

men eg må si det om en fisk e stor eller liten du vise fram på bilde har lite og så for min del..

bortsett fra om han stor så kan eg se litt lengre på bilde

men eg tenkte som så at som fisker c&r og som må unskylde seg med at fisken var skadet for og lette på samvittigheta før og drepe stor fisk kansje bør slutte med at fiske som en c&r fisker?? ikkje vet eg men det e sikkert nån som gjør det..

og vist man tar opp fisk som noen ser som stor er det vel bedre at han e dau e ka levvanes. før kor lenge må han pines før man får dregd opp det kamera før å ta det bilde`? 

så før min del ser eg heller dau fisk en ka en hall dau.

men så tenke eg. dette med c&r e jo velldi ørret. eller laks, det virke som at de andre artan ikje e så viltig for mange, men i utgangspongte e viktigere. for folk flest, ikje vet eg nå om detta bare før ha det sagt ;D

tenke da på når eg va ute som mindre dro både han bestefar og han pappa ut stingsilda på småseien med handmakt å slapp an utti får så å sei. kom t bake me mordi.. og når dem fikk kokfisk va det det bløgging før dem tok ut kroken å det før ar dem ikke skulle pines!

eg e no en innlandsgutt men det e no fra have eg har fått mest fisk. å det e der eg har fått intreseen i fra.

og når eg plutselig kom på ei elv eller vatten ska  eg fiske med mothaksløse kroker og sleppe ut stor fisk, 

eg fikk nesten dårlig samvitghet når eg tok live av en ørret på 2 kilo som eg tok på en spinner som eg stolt viste fram til en fluefisker som eg drømte om å bli når eg va en 13 år. det va som eg fikk passe mitt på skrevven. men ja eg fatte prinsippe, men om man tar opp en pen fisk en gang eller 2 så e vel ikje det et problem? steik fisk 2-300 gram e godt- 300-1000 gram e godt- 1000 og oppover e godt og sokkersalte eller røyke. men alt e vell me måte. man kan jo ikje ta all 2-300 grammen ¨å steike?

men det e jo samme shiten me klimae. ka det hjelp om eg kjøre 20.000 eller 30.000? jo det hjelp 10.000 men ka me den store sammenhengen?

[Lars Erik Marcussen]

men det e jo samme shiten me klimae. ka det hjelp om eg kjøre 20.000 eller 30.000? jo det hjelp 10.000 men ka me den store sammenhengen?

Helt riktig. Det hjelper med 10 000 kilometer og de tilsvarende utslippene.

Men hvis jeg også sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 20 000 kilometer.

Og hvis Ola sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 30 000 kilometer.

Og hvis Jon sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 40 000 kilometer.

Og hvis Kari sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 50 000 kilometer.

Osv

Det blir en del, det.

Det blir faktisk den store sammenhengen.

jeg tenker det samme om C&R, forvaltning osv - jeg gør mitt og det utgjør en del av den store sammenhengen. Hvis jeg derimot IKKE gjør mitt - da har jeg ingen rett til å pålegge andre å gjøre sitt.

[Morten Aa]

men det e jo samme shiten me klimae. ka det hjelp om eg kjøre 20.000 eller 30.000? jo det hjelp 10.000 men ka me den store sammenhengen?

Helt riktig. Det hjelper med 10 000 kilometer og de tilsvarende utslippene.

Men hvis jeg også sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 20 000 kilometer.

Og hvis Ola sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 30 000 kilometer.

Og hvis Jon sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 40 000 kilometer.

Og hvis Kari sparer 10 000 kilometer er vi oppe i 50 000 kilometer.

Osv

Det blir en del, det.

Det blir faktisk den store sammenhengen.

jeg tenker det samme om C&R, forvaltning osv - jeg gør mitt og det utgjør en del av den store sammenhengen. Hvis jeg derimot IKKE gjør mitt - da har jeg ingen rett til å pålegge andre å gjøre sitt.

Det har du ikke uansett. Man kan råde andre men man har ingen rett til å pålegge andre å gjøre noe uansett. Det er det fine med å bo i et fritt land!

[Fly-Fish]

”Nyfrelste” (ikke alltid nye heller) fluefiskere i 40 årene som tror at C & R er den eneste sannhet har vi ganske mange av. I områder med stort fiskepress kan C & R være en viktig del av kultiveringen av vassdraget. Men ikke nødvendigvis riktig for det, det kommer av hvor bærekraftig bestanden er, hvor stor del av ørreten(fisk) blir stor, størrelsen på vassdraget, fiskepress. Fiskestopp er nok en mye bedre løsning for slike vassdrag. En kan ikke sammenligne Nordmarka med Finnmarka, eller Island for den sagt skyld. Der er ørret under 2 kilo regnet som småfisk i mange vassdrag. Bruk lokalkunnskapen i vassdraget en skal fiske i og bruk gjerne noen dager til å undersøke habitatet rundt før en gjør seg opp en mening om hvordan en skal bruke vassdraget. Personlig bruker jeg å sette tilbake all fisk hvor jeg føler for det, matauk driver jeg i vassdrag som tåler det. Det enste jeg vet er at jeg vet alt for lite, men prøver å la være å sette spor etter meg i naturen.

Har til og med hørt om folk her på forumet som fisker med carbonstenger, nedstrøms og med nymfer. Synes vi bør slippe å lese om slikt tøys…

[Tørrbjørn]

Med unntak av kultivering, og der er jeg en stor tilhenger av garn!

Det du kakker! Det eter du!

Har du ikke litt slog på buksa, så er du ingen skikkelig fluefisker....

[yardbird]

Er ikke dette en håpløs debatt?  Når jeg fisker i et vassdrag i balanse, der det er mye fisk, og alltid har vært mye fisk, der grunneiere fisker hardt med garn, hvorfor skal jeg da sette tilbake fisk? Det finnes faktisk en del slike vassdrag rundt om i landet, vassdrag der det alltid har vært hard høsting, og som godtt mulig ville bli dårligere dersom fisketrykket avtok. For å sette saken på spissen; hvorfor sette tilbake sik i Sølensjøen? Det er klart - foretrekker man hamburger og grillpølse er det vel greit, men ellers?

Det betyr selvsagt ikke at man ikke praktiserer C&R i vassdrag der dette forvaltningsmessig er fornuftig, enten det gjelder minstemål eller tilbakesetting av store individer.

Fundamentalister i alle land - foren eder ikke!

[Håvard Stubø]

Er ikke dette en håpløs debatt?  Når jeg fisker i et vassdrag i balanse, der det er mye fisk, og alltid har vært mye fisk, der grunneiere fisker hardt med garn, hvorfor skal jeg da sette tilbake fisk? Det finnes faktisk en del slike vassdrag rundt om i landet, vassdrag der det alltid har vært hard høsting, og som godtt mulig ville bli dårligere dersom fisketrykket avtok. For å sette saken på spissen; hvorfor sette tilbake sik i Sølensjøen? Det er klart - foretrekker man hamburger og grillpølse er det vel greit, men ellers?

Et meget godt poeng. Som du sier, det finns faktisk en god del sånne steder rundt omkring.

Det hele koker vel ned til at vi må tilpasse uttaket til det enkelte vassdrag. Og dette må vi stort sett sørge for selv - å tro at staten skal kunne gjennomføre en individuelt tilpasset, kontinuerlig oppdatert forvaltning av alle våre tusenvis av vassdrag er selvsagt helt utopisk. 

Det betyr selvsagt ikke at man ikke praktiserer C&R i vassdrag der dette forvaltningsmessig er fornuftig, enten det gjelder minstemål eller tilbakesetting av store individer.

Selvsagt helt enig.

Fundamentalister i alle land - foren eder ikke!

[André_Brµn]

Er ikke dette en håpløs debatt? Når jeg fisker i et vassdrag i balanse, der det er mye fisk, og alltid har vært mye fisk, der grunneiere fisker hardt med garn, hvorfor skal jeg da sette tilbake fisk?

Hm, helt uenig. Dette er da absolutt ikke noen håpløs debatt, synes jeg?

For trådstarter tar utgangspunkt i stor ørret, og alle som svarer i denne tråden snakker da presumptivt om det, må vi jo anta. Altså de relativt største ørretene i et vassdrag. Så: Å ta ut de største ørretene blir alltid feil. Alltid. Synes jeg.  

Jeg skal våge å sitere meg selv fra tidligere i denne tråden, og da spesielt punkt 2) og 3) her:

"

I denne tråden her har jeg nå lest så mange gode tanker og slutninger fra dere alle at jeg blir bare positivt stemt, og til og med litt glad. Og det de fleste synes og kan eniges om, og som jeg personlig også synes er helt riktig er:

1)  Vi rakker ikke ned på en nybegynner som i iveren kakker en storfisk. En enthusiastisk fluefisker som akkurat har knekt koden og er overlykkelig over det, er en av de fineste tingene man opplever som fluefisker. Dette er kongeøyeblikk  

2)  Det ser ut som de aller fleste har forstått at å bevare de største ørretene i et vassdrag er en bra ting forvaltningsmessig. At det å løsne kroken forsiktig ut av en uskadd ørret nede i håvnettet som ligger i vann, og la den svømme uskadd ut igjen etter et kjapt bilde eller noe sånn med et 3-sekunders forsiktig løft ut av vann, er en nydelig slutt på opplevelsen. Det å se den svømme fint, kjapt og uskadd ut igjen er liksom litt som å rydde opp på leirplassen etter seg. Slik at det ser ut som om ingen har vært der. Det har mange nordmenn god vane for å gjøre på vidda: Det at det går litt sport i å forlate en leirplass slik at det ikke ser ut som om noen har vært der i det hele tatt. Sånn er mange flinke til fiskemessig også. Å forlate et vassdrag. Som om vi aldri liksom hadde vært der. I hvert fall skal ingen se det på leirplassen. Eller merke det i elva. De beste gytefiskene er fortsatt der.

3)  Skal man kakke ørret, så er det best både matmessig, ressursmessig og forvaltningsmessig, å ta ut en av de mindre fiskene i vassdraget, og ikke de store ørretene. Det gleder meg stort at de fleste gjør det.

Jeg synes vi er på god vei jeg   Ikke hjelper staten oss, eller noen nasjonal forening. Så dette må vi klare selv - du og jeg. Som fiskere.

God helg,

André

"

[Håvard Stubø]

Å ta ut de største ørretene blir alltid feil. Alltid, synes jeg.  

Jeg er som vanlig enig i 99% av det du skriver André, men her synes jeg du er for kategorisk. Et eksempel:

Jeg fisker ca en gang i året i et avsidesliggende vann i høyfjellet. Vannet er stort, har stor krepsdyrbestand, og mye relativt storvokst fisk. Det fiskes svært lite der, og gytemulighetene virker å være relativt dårlige, men samtidig gode nok til at det er bra med ørret i alle årsklasser der. På grunn av det omtrent ikke-eksisterende fiskepresset er så mye som 1/3 av storfisken (over 60 cm) godt over middagshøyden.  Stor fisk, ja, men "returbukker" - utgammel fisk med kjempestort torskehode og tynn kropp, dårlige fightere. Kort sagt fisk som det ikke er noe gøy å få. Jeg har lest otolittalder på 27 år (!) på en ørret på 82 cm fra dette vannet. Det var ikke noen pen fisk, og den ble da også hundemat.

Så til poenget: I dette vannet synes jeg det er greit kultiveringstiltak å avlive de største (OK, lengste;) fiskene - de gamle krokodillene - for å gi de fiskene som fortsatt vokser enda bedre matforhold. Dette er jo fisk som har gytt mange ganger, og som nok har sett sine beste dager i gytegropa også.

I dette vannet har jeg (og de få av mine fiskekompiser som vet om vannet) stort sett drept de krokodillene vi har fått. Vi mener at det har gitt resultater i form av enda feitere og mer hurtigvoksende fisk, men det kan selvsagt også være naturlige svingninger - vannet er som sagt ganske stort. Jeg er imidlertid overbevist om at det ikke har skadet vannets sportsfiskeverdi i det hele tatt, heller tvert imot. Vi har også tatt ut noen få store fisk som åpenbart var gamle og dermed i ferd med å stagnere i vekst, men fremdeles var pene matfisker. Jeg har ikke dårlig samvittighet for disse heller - i løpet av et år eller tre er jeg overbevist om at de hadde blitt til "lærstøveletter". Vi snakker om otolittaldre på 15 år og oppover. 

Derimot tar jeg ingen av de meget hurtigvoksende gjeldfiskene på 1 - 1,5 kg, eller de gytemodne prakteksempklarene på 2+.

Jeg innser at dette vannet, med omtrent ikke-eksisterende fiskepress og mye stor ørret selvsagt ikke er representativt for de fleste av våre ørretvassdrag, og påstår heller ikke at dette spesielle tilfellet har stor overføringsverdi. Jeg mener bare at det blir feil å være så kategorisk, that´s it.

[.JB]

En ting jeg har lurt på: Vi hører ofte at man ikke skal kakke storfisken fordi den har gode gener som den kan videreføre. Men hvorfor kakke de mindre da? Det kan da være at noen av disse "stekefiskene" (sønner eller døtre av sværingen) har knallgode gener og kan blir rekordstore fisker - om de da ikke hadde havnet i panna? Jeg tar litt forskjellige størrelser om jeg får lyst på en skikkelig matbit som topper hele turopplevelsen. 

[André_Brµn]

Å ta ut de største ørretene blir alltid feil. Alltid, synes jeg.  

Jeg er som vanlig enig i 99% av det du skriver André, men her synes jeg du er for kategorisk. Et eksempel:

Jeg fisker ca en gang i året i et avsidesliggende vann i høyfjellet. Vannet er stort, har stor krepsdyrbestand, og mye relativt storvokst fisk. Det fiskes svært lite der, og gytemulighetene virker å være relativt dårlige, men samtidig gode nok til at det er bra med ørret i alle årsklasser der. På grunn av det omtrent ikke-eksisterende fiskepresset er så mye som 1/3 av storfisken (over 60 cm) godt over middagshøyden.  Stor fisk, ja, men "returbukker" - utgammel fisk med kjempestort torskehode og tynn kropp, dårlige fightere. Kort sagt fisk som det ikke er noe gøy å få. Jeg har lest otolittalder på 27 år (!) på en ørret på 82 cm fra dette vannet. Det var ikke noen pen fisk, og den ble da også hundemat.

Så til poenget: I dette vannet synes jeg det er greit kultiveringstiltak å avlive de største (OK, lengste;) fiskene - de gamle krokodillene - for å gi de fiskene som fortsatt vokser enda bedre matforhold. Dette er jo fisk som har gytt mange ganger, og som nok har sett sine beste dager i gytegropa også.

I dette vannet har jeg (og de få av mine fiskekompiser som vet om vannet) stort sett drept de krokodillene vi har fått. Vi mener at det har gitt resultater i form av enda feitere og mer hurtigvoksende fisk, men det kan selvsagt også være naturlige svingninger - vannet er som sagt ganske stort. Jeg er imidlertid overbevist om at det ikke har skadet vannets sportsfiskeverdi i det hele tatt, heller tvert imot. Vi har også tatt ut noen få store fisk som åpenbart var gamle og dermed i ferd med å stagnere i vekst, men fremdeles var pene matfisker. Jeg har ikke dårlig samvittighet for disse heller - i løpet av et år eller tre er jeg overbevist om at de hadde blitt til "lærstøveletter". Vi snakker om otolittaldre på 15 år og oppover.  

Derimot tar jeg ingen av de meget hurtigvoksende gjeldfiskene på 1 - 1,5 kg, eller de gytemodne prakteksempklarene på 2+.

Jeg innser at dette vannet, med omtrent ikke-eksisterende fiskepress og mye stor ørret selvsagt ikke er representativt for de fleste av våre ørretvassdrag, og påstår heller ikke at dette spesielle tilfellet har stor overføringsverdi. Jeg mener bare at det blir feil å være så kategorisk, that´s it.

Joa, Håvard. Men det du beskriver er ikke unntaket som bekrefter regelen, men bare unntaket.

Jeg har jaktet rådyr i 25 år selv, og kvier meg ikke for å skyte returbukker, men å blande sammen selektiv utskyting av returbukker, og spare de beste, mest produktive bukkene, det blir et sjansespill å nevne når det gjelder ørretforvaltning, tror jeg. Tror jeg. Vi skriver og formidler holdninger på samme tid. Men hva vet jeg. Joa, du har rett i det du skriver.

Antagelig kommer enhver som får sin livs ørret (i kampens hete, og i sekundene der står på, og som får litt lyst til å kille sin livs ørret) til å se nyansene i innlegget "gammel-uproduktiv-ørret" kontra "produktiv-ørret-som-bør-slippes-ut-igjen", så den er god   Det var jo faktisk en erfaren fisker fra nord som nevnte at noen store ørreter går det an å kakke, og denne ser litt gammel ut   Og denne også. Og denne.  

[Gjest fredrik hoffmann]

En ting jeg har lurt på: Vi hører ofte at man ikke skal kakke storfisken fordi den har gode gener som den kan videreføre. Men hvorfor kakke de mindre da? Det kan da være at noen av disse "stekefiskene" (sønner eller døtre av sværingen) har knallgode gener og kan blir rekordstore fisker - om de da ikke hadde havnet i panna? Jeg tar litt forskjellige størrelser om jeg får lyst på en skikkelig matbit som topper hele turopplevelsen.  

Godt spørsmål, men de store fiskene har vel bevist hva de er gode for. I tillegg er de med å regulere bestanden. Iallefall i følge det man har hørt til alle tider.  Røya men også ørreten har en tendens til å utvikle kjønnsmoden dvergstamme dersom de blir for mange.

Bare sånn umiddelbart.

[Håvard Stubø]

Å ta ut de største ørretene blir alltid feil. Alltid, synes jeg.  

Jeg er som vanlig enig i 99% av det du skriver André, men her synes jeg du er for kategorisk. Et eksempel:

Jeg fisker ca en gang i året i et avsidesliggende vann i høyfjellet. Vannet er stort, har stor krepsdyrbestand, og mye relativt storvokst fisk. Det fiskes svært lite der, og gytemulighetene virker å være relativt dårlige, men samtidig gode nok til at det er bra med ørret i alle årsklasser der. På grunn av det omtrent ikke-eksisterende fiskepresset er så mye som 1/3 av storfisken (over 60 cm) godt over middagshøyden.  Stor fisk, ja, men "returbukker" - utgammel fisk med kjempestort torskehode og tynn kropp, dårlige fightere. Kort sagt fisk som det ikke er noe gøy å få. Jeg har lest otolittalder på 27 år (!) på en ørret på 82 cm fra dette vannet. Det var ikke noen pen fisk, og den ble da også hundemat.

Så til poenget: I dette vannet synes jeg det er greit kultiveringstiltak å avlive de største (OK, lengste;) fiskene - de gamle krokodillene - for å gi de fiskene som fortsatt vokser enda bedre matforhold. Dette er jo fisk som har gytt mange ganger, og som nok har sett sine beste dager i gytegropa også.

I dette vannet har jeg (og de få av mine fiskekompiser som vet om vannet) stort sett drept de krokodillene vi har fått. Vi mener at det har gitt resultater i form av enda feitere og mer hurtigvoksende fisk, men det kan selvsagt også være naturlige svingninger - vannet er som sagt ganske stort. Jeg er imidlertid overbevist om at det ikke har skadet vannets sportsfiskeverdi i det hele tatt, heller tvert imot. Vi har også tatt ut noen få store fisk som åpenbart var gamle og dermed i ferd med å stagnere i vekst, men fremdeles var pene matfisker. Jeg har ikke dårlig samvittighet for disse heller - i løpet av et år eller tre er jeg overbevist om at de hadde blitt til "lærstøveletter". Vi snakker om otolittaldre på 15 år og oppover.  

Derimot tar jeg ingen av de meget hurtigvoksende gjeldfiskene på 1 - 1,5 kg, eller de gytemodne prakteksempklarene på 2+.

Jeg innser at dette vannet, med omtrent ikke-eksisterende fiskepress og mye stor ørret selvsagt ikke er representativt for de fleste av våre ørretvassdrag, og påstår heller ikke at dette spesielle tilfellet har stor overføringsverdi. Jeg mener bare at det blir feil å være så kategorisk, that´s it.

Joa, Håvard. Men det du beskriver er ikke unntaket som bekrefter regelen, men bare unntaket.

Jeg har jaktet rådyr i 25 år selv, og kvier meg ikke for å skyte returbukker, men å blande sammen selektiv utskyting av returbukker, og spare de beste, mest produktive bukkene, det blir et sjansespill å nevne når det gjelder ørretforvaltning, tror jeg. Tror jeg. Vi skriver og formidler holdninger på samme tid. Men hva vet jeg. Joa, du har rett i det du skriver.

Antagelig kommer enhver som får sin livs ørret (i kampens hete, og i sekundene der står på, og som får litt lyst til å kille sin livs ørret) til å se nyansene i innlegget "gammel-uproduktiv-ørret" kontra "produktiv-ørret-som-bør-slippes-ut-igjen", så den er god   Det var jo faktisk en erfaren fisker fra nord som nevnte at noen store ørreter går det an å kakke, og denne ser litt gammel ut   Og denne også. Og denne.  

Jes, det er et unntak. Jeg kunne hosta opp et par til, men det blir så mye å skrive (og ingen som gidder å lese;)

Bestandsforvaltning og vår egen interne etikk, la oss kalle det fluefiskeetikk er jo to størrelser som ofte, men ikke alltid sammenfaller, og det er fort gjort å blande disse, jeg gjør det ihvertfall ofte selv.

Eksempelvis kan det være bra bestandsforvaltning å hale opp en masse gjedder som man så bare kaster i søpla for å styrke bestanden i en ørretelv, men mange vil nok mange mene at det er temmelig tvilsomt fra et etisk synspunkt. Og mange sarte fluefiskere hadde nok fått mareritt hvis de hadde sett noen av de fiskene jeg har slått ihjel i vannet utenfor hytta mi (et rent ørretvann som er 100% avhengig av yngelutsettinger, ingen gyting, og det settes akkurat litt for mye fisk der), men effekten av "herjingene" mine ville nok de fleste ha satt pris på.

Jeg vet at mine siste innlegg ikke er spesielt konstruktive, og jeg er klar at dette er spissfindigheter, unntak og grensetilfeller. Hva kan jeg si? Jeg er bare i humør til å diskutere - beklager.

Jeg skal slutte nå, jeg lover

EDIT: skirvelief.

[.JB]

Det er selvsagt også pengeinteresser som teller, og ikke bare ønsker om å viderebringe gode gener. Gode fiskeelver gir klingende mynt, og det er ok det, men det blir for drøytnår fisker får navn og landes mange ganger i løpet av sesongen. Da forsvinner sjarmen. Men, men jeg skal ikke bry meg. Etter denne sesongen vurderer jeg å legge opp likevel, med unntak av et par godturer. Har fisket så mye at suget er helt vekk.   

Jørn

[-Lars-]

Men, men jeg skal ikke bry meg. Etter denne sesongen vurderer jeg å legge opp likevel, med unntak av et par godturer. Har fisket så mye at suget er helt vekk.     

Jørn

Oi . . . Blir det utmelding fra forumet også ? 

[Gjest fredrik hoffmann]

Det er selvsagt også pengeinteresser som teller, og ikke bare ønsker om å viderebringe gode gener. Gode fiskeelver gir klingende mynt, og det er ok det, men det blir for drøytnår fisker får navn og landes mange ganger i løpet av sesongen. Da forsvinner sjarmen. Men, men jeg skal ikke bry meg. Etter denne sesongen vurderer jeg å legge opp likevel, med unntak av et par godturer. Har fisket så mye at suget er helt vekk.     

Jørn

Ja særlig....